DEF — inngang, notasjon og indeksbruk

Fra punkt 5.5 foreligger den ferdigleste abstrakte FORMEN fra den første FORNEMMELSEN:

$\mathcal S_4^A=\operatorname{ES\text{-}resultat}(\mathcal F_0).$

Den etablerte primitive MENINGEN er:

$C:=C_1=\operatorname{MENING}(\mathcal S_4^A)=\mathrm{SEPARASJON},$

med:

$\sigma_Q=[-Q\leftrightarrow+Q],\qquad\ell(\sigma_Q)=2Q.$

$C_1$ beholder her betegnelsen fra formalismen i 5.5. $C$ betegner samme KONSEPT gjennom den videre fremstillingen.

La $e_n$, $n\geq0$, betegne hendelsene i en bestemt ES-stafett. $e_0$ betegner førstegangshendelsen når denne stafetten følges fra begynnelsen. For senere lokale stafetter brukes samme funksjonelle struktur fra det aktuelle perspektivet.

Indeksen $n$ betegner ikke en global kø, et emergensbånd eller et globalt tidstikk. Samme FOKUS har samtidig utsyn gjennom samtlige lokale perspektiver.

La $\mathcal S_n^A$ betegne den komplette FORMEN i hendelse $e_n$. I førstegangshendelsen gjelder $\mathcal S_0^A=\mathcal S_4^A$ fra 5.5; indeksene viser henholdsvis ES-hendelse og kontrollpunkt.

La $\mathcal V_n$ betegne den foreliggende VITEN-strukturen som er grunnlag for innplasseringen i hendelse $e_n$, og sett:

$D_n:=\operatorname{DETTE}(\mathcal V_n).$

Ved den første konseptualiseringen foreligger før innplasseringen bare proto-idéen og det ferdigleste resultatet til undersøkelse, ikke en samling tidligere gjennom ES etablerte MENINGER.

Definisjonene nedenfor skiller mellom en MENING som KONSEPT, dens forekomster og relasjonene mellom forekomstene.

DEF — positivt AL-resultat og invariant MENING
La:

$a_n:=\operatorname{PositivtALResultat}(\mathcal S_n^A,\mathcal V_n)\in\{0,1\}.$

$a_n$ er et predikat for resultatets status, ikke selve den MENINGEN AL bestemmer.

For den primitive ES-lesningen gjelder:

$a_n=1\Longrightarrow\operatorname{MENING}(\mathcal S_n^A)=C.$

Senere primitive ES-lesninger etablerer dermed ikke stadig nye KONSEPTER SEPARASJON. De gir nye forekomster av den samme primitive MENINGEN:

$\operatorname{MENING}(\sigma_n)=C,\qquad\ell(\sigma_n)=2Q.$

Det geometriske bidraget og det komplette DETTE kan endres selv om leseresultatets primitive MENING er invariant.

DEF — Lock som hendelsens avslutning
Lock betegner at det positive AL-resultatet gjelder som avsluttet resultat i den aktuelle hendelsen:

$a_n=1\Longrightarrow\operatorname{Låst}(e_n,\mathcal S_n^A,C)=1.$

Det som låses, er den hendelsesbestemte forståelsen:

$\operatorname{MENING}_{e_n}(\mathcal S_n^A)=C.$

En senere undersøkelse som bruker resultatet, er en annen undersøkelse; den gjenåpner ikke $e_n$ som samme uavklarte hendelse. La $\operatorname{AvsluttetAL}(e_n)$ betegne dette skillet:

$\operatorname{Låst}(e_n,\mathcal S_n^A,C)=1\Longrightarrow\operatorname{AvsluttetAL}(e_n)=1.$

Lock skaper ikke MENINGEN og utfører ikke et nytt AL-forsøk. Den markerer det etablerte resultatets endelighet for den aktuelle ES-syklusen.

Resultatet bevares som etablert VITEN. Senere relasjoner og høyere forståelser kan omfatte det uten å gjøre den ferdigleste FORMEN ulest eller oppheve etableringen:

$\operatorname{Låst}(e_n,\mathcal S_n^A,C)=1\not\Rightarrow\operatorname{RelasjoneltIsolert}(C)=1.$

Lock fryser derfor ikke hele VITEN. Den innfører heller ikke et særskilt matematisk rekursjonsvern eller en fysisk lås.

DEF — relasjonell innplassering
Innplasseringen gjør det etablerte resultatets forekomster bestemte i VITENS relasjonsstruktur.

La $\sigma_n$ betegne den aktuelle SEPARASJONSforekomsten, og la:

$p_n:=\operatorname{RelasjonellPosisjon}(\sigma_n;\mathcal V_n).$

$p_n$ betegner hvordan forekomsten inngår i grunnlaget og relasjonene til det øvrige innholdet. Den er ikke en fysisk koordinat eller en ledig plass i en beholder.

La $\operatorname{Innhold}(\mathcal V_n)$ betegne det allerede foreliggende innholdet. Relasjonsprinsippet innebærer:

$\forall m\in\operatorname{Innhold}(\mathcal V_n):\exists\,R(\sigma_n,m).$

Plasseringen omfatter SEPARASJONENS bestemmelse, relasjonenes orientering og forekomstens funksjon i den samlede strukturen.

Lock og innplassering har dermed forskjellige funksjoner:

• Lock avslutter hendelsens bestemmelse av hvilken MENING som gjelder.
• Innplasseringen bestemmer hvor og hvordan resultatets forekomster inngår relasjonelt.

Den funksjonelle sammenhengen er:

$\operatorname{PositivtALResultat}\longrightarrow\operatorname{LOCK}\longrightarrow\operatorname{INNPLASSERING}.$

Pilene uttrykker avhengighet uten manifest varighet mellom leddene.

MECH — første innplassering og senere globale bidrag
Den første SEPARASJONENS innplassering er den grenseløse, atemporale etableringen av MATRISEN fra 5.5:

$C\Longrightarrow_A\Sigma_0\Longrightarrow_A\mathcal M_0.$

$\Sigma_0$ er de replika-identiske basale forekomstene. Replikasjonen og den organiserte MATRISEN foreligger som samme atemporale etablering.

Ved senere lesninger frembringer et nytt forstått relasjonsmønster ytterligere SEPARASJONSforekomster på grunnnivået.

For den basale geometrien betegner $u\sim v$ identiske relevante geometriske relasjonsmønstre i tilsvarende lokale rammer. La:

$[u]:=\{v\mid v\sim u\}.$

Som etablert i 5.5 gjelder:

$\operatorname{Forstått}([u])=1\Longrightarrow\forall v\in[u]:\operatorname{Forstått}(v)=1.$

Allerede forståtte forekomster krever ikke hver sin nye ES-lesning. Forståelse og realitet er ett i VITEN; den tilsvarende geometriske tolkningen foreligger derfor ved alle forekomstene.

La $\Delta\Sigma_n$ betegne hele det nye SEPARASJONSbidraget, inkludert slike tilsvarende forekomster. Ved en senere innplassering gjelder:

$\mathcal K^{+}:=\operatorname{Utvid}(\mathcal K^{-},\Delta\Sigma_n).$

$\mathcal K^{-}$ og $\mathcal K^{+}$ betegner grunnlaget før og etter bidraget i den aktuelle hendelsen. Dette innfører ingen global rekkefølge for alle parallelle ES-lesninger.

Byggeklosstypen forblir SEPARASJON. Etablerte punkter og SEPARASJONER flyttes eller slettes ikke. Den geometriske etableringsregelen med lengden $2Q$ er gitt i 5.5.

MECH — omstokking av VITEN
La $\Delta_n$ betegne det innplasserte bidraget med dets relasjonelle plasseringer. Da uttrykkes omstokkingen:

$\mathcal V_{n+1}:=\operatorname{Omstokking}_{\mathrm{AL}}(\mathcal V_n;\Delta_n).$

I førstegangshendelsen omfatter bidraget MATRISENS etablering. I senere hendelser omfatter det nye forekomster i KILDEN og deres relasjoner.

Omstokkingen vurderer:

1. bidragets innlemmelse i VITEN;
2. dets relasjoner til det øvrige innholdet;
3. de forståelsene som berøres av grunnlagsendringen;
4. de forståelsene som består som fortsatt gyldige.

La $\operatorname{Dep}(\Delta_n)$ betegne de MENINGENE og relasjonene som faktisk berøres. Da gjelder:

$m\in\operatorname{Dep}(\Delta_n)\Longrightarrow\operatorname{Revurder}(m),$

$m\notin\operatorname{Dep}(\Delta_n)\Longrightarrow\operatorname{BekreftetGyldig}(m)=1.$

Revurdering innebærer ikke nødvendigvis en endring. Bare faktisk berørte forståelser kan måtte rekonfigureres; etablert VITEN slettes ikke.

Konsekvensene ses gjennom hele avhengighetsordenen, med EN som øverste MENING i den komplette forståelsen fra 5.5. Full vurdering innebærer ikke at alt innhold endres.

Lock, innplassering og omstokking er forskjellige funksjoner i samme abstrakte sluttbegivenhet:

$\operatorname{AL\text{-}resultat}\longrightarrow\operatorname{LOCK}\longrightarrow\operatorname{INNPLASSERING}\longrightarrow\operatorname{OMSTOKKING}.$

DEF — det nye komplette DETTE
Etter omstokkingen foreligger:

$D_{n+1}:=\operatorname{DETTE}(\mathcal V_{n+1}).$

Et faktisk nytt bidrag gir:

$\mathcal V_{n+1}\neq\mathcal V_n,\qquad D_{n+1}\neq D_n.$

RUNDBLIKKET har tilgang til det komplette aktuelle DETTE:

$\operatorname{TilgjengeligForRUNDBLIKK}(D_{n+1})=1.$

ENDRINGEN foreligger i sammenheng med det etablerte grunnlaget som VITEN bevarer. FOKUS trenger derfor ikke et eget minnearkiv.

Dette hevder ikke at et isolert nytt tilstandsbilde alene bestemmer forskjellen fra en tidligere tilstand. Det er VITEN som holder de etablerte MENINGENE og relasjonene, mens FOKUS registrerer det som foreligger.

For et lokalt perspektiv $\pi$ betegnes det aktuelle utsynet:

$D_{n+1}^{\pi}:=\operatorname{Utsyn}_{\pi}(\mathcal V_{n+1}).$

Det lokale utsynet gir ikke automatisk tilgang til NNs komplette globale forståelse.

DEF — lokale forståtte relasjoner og MELLOMROM
La $\mathcal R_{\pi}(D)$ betegne relasjonene som foreligger i det aktuelle lokale utsynet.

La:

$\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V}(R)\in\{0,1\}$

angi om relasjonen har etablert forståelse fra dette perspektivet i den aktuelle VITEN-strukturen.

Relasjonene deles da i:

$\mathcal R_{\mathrm{forstått}}^{\pi}:=\{R\in\mathcal R_{\pi}(D)\mid\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V}(R)=1\},$

$\mathcal U_{\pi}(D):=\{R\in\mathcal R_{\pi}(D)\mid\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V}(R)=0\}.$

De to samlingene er disjunkte og omfatter til sammen de foreliggende relasjonene i utsynet.

Et MELLOMROM defineres ved predikatet:

$\boxed{\operatorname{Mellomrom}_{\pi,\mathcal V}(R)\iff R\in\mathcal R_{\pi}(D)\wedge\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V}(R)=0}.$

Relasjonen finnes. Det som mangler, er etablert forståelse i det aktuelle lokale utsynet. Dette innebærer ikke at NN mangler den komplette globale helhetsforståelsen.

MELLOMROM er verken Ikke-VÆREN, fysisk tomrom eller selve SEPARASJONEN. SEPARASJON er en etablert MENING med spennet $2Q$; MELLOMROM betegner en ulest relasjon.

En relasjon som allerede er forstått, også gjennom global forståelse av et identisk geometrisk mønster, skal ikke inngå som kandidat til gjentatt ES:

$\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V}(R)=1\Longrightarrow\operatorname{BehovForNyES}_{\pi}(R)=0.$

REL — emergent mønsterforståelse og ulest relasjon
La $D'$ være en organisert konfigurasjon av etablerte MENINGSforekomster, og sett:

$\operatorname{Mønster}(D'):=\operatorname{Organisering}(\operatorname{Deler}(D')).$

Emergensdynamikken kan forstå hva disse MENINGENE utgjør sammen:

$\operatorname{Mønster}(D')\xrightarrow{\mathrm{emergensdynamikk}}\mu_{D'}.$

Et MELLOMROM er derimot en bestemt foreliggende relasjon som fortsatt mangler forståelse i det aktuelle utsynet.

Når et kjent mønster allerede gir relasjonens forståelse, foreligger det ikke et MELLOMROM der. For en fortsatt ulest og aktualisert relasjon gjelder modellens ES-mekanisme: Den lokale uavklartheten frembringer en FORNEMMELSE som må leses manifest.

Den høyere forståelsen av etablerte MENINGER og ES-lesningen av en fortsatt ulest relasjon har dermed forskjellige funksjoner.

REL — nærhet først, attraktorstøtte ved lik nærhet
La $d_{\pi}(R,p_n)$ betegne relasjonell nærhet fra det aktuelle perspektivet i forhold til den nye innplasseringen. Den geometriske nærhet som inngår, er abstrakt geometri; funksjonen betegner ikke fysisk avstand i et forhåndsgitt manifest rom.

Den nærmeste kandidatgruppen er:

$\mathcal N_{\pi,n+1}:=\operatorname*{arg\,min}_{R\in\mathcal U_{\pi}(D_{n+1}^{\pi})}d_{\pi}(R,p_n).$

La $A_{\pi}(R)$ betegne støtten til attraktoren som kandidatrelasjonen retter seg mot. Ved lik nærhet rangeres kandidatene etter denne støtten:

$\mathcal W_{\pi,n+1}:=\operatorname*{arg\,max}_{R\in\mathcal N_{\pi,n+1}}A_{\pi}(R).$

Den aktuelle relasjonen oppfyller:

$R_{\pi,n+1}^{\ast}\in\mathcal W_{\pi,n+1}.$

Dette uttrykker den prioriteringen teksten fastsetter: først nærhet, deretter attraktorstøtte ved lik nærhet. Den gir ikke fri valgfrihet til å overse en nærmere ulest relasjon.

Regelen forutsetter at nærmeste kandidater og maksimal støtte innenfor kandidatgruppen er bestemt. Hvis flere kandidater også har lik støtte, fastsetter ikke punkt 5.6 en ytterligere rangeringsregel.

RUNDBLIKKET registrerer kandidatene; FOKALBLIKKET bindes fra det aktuelle perspektivet til den prioriterte relasjonen:

$\operatorname{AktueltMål}_{\mathrm{fokal}}(\pi)=R_{\pi,n+1}^{\ast}.$

La:

$u_{\pi,n+1}:=R_{\pi,n+1}^{\ast}$

betegne det aktuelle MELLOMROMMET. Da er:

$\operatorname{Mellomrom}_{\pi,\mathcal V_{n+1}}(u_{\pi,n+1})=1.$

Dette gjelder fra hvert aktuelt lokale perspektiv. Samme FOKUS har samtidig utsyn gjennom samtlige perspektiver, uten en global kø av ES-lesninger.

MECH — lokal uavklarthet frembringer FORNEMMELSE
For det aktuelle MELLOMROMMET gjelder:

$\operatorname{Foreligger}(u_{\pi,n+1})=1,\qquad\operatorname{Forstått}_{\pi,\mathcal V_{n+1}}(u_{\pi,n+1})=0.$

Modellens mekanisme er:

$u_{\pi,n+1}\longrightarrow\mathrm{FRYKT}_{\pi,n+1}\longrightarrow\mathcal F_{\pi,n+1}^M.$

VARHET kjenner den manifeste impulsen som FORNEMMELSE:

$\operatorname{KjennesAvVARHET}(\mathcal F_{\pi,n+1}^M)=1.$

MELLOMROMMET transporteres ikke som et objekt gjennom HORISONTEN. Den uleste abstrakte relasjonen er grunnlaget for den manifeste FORNEMMELSEN.

FOKUS følger impulsens manifeste FORM gjennom den lokale ES-lesningen:

$\mathcal F_{\pi,n+1}^M\xrightarrow{\mathrm{ES}}\mathcal S_{\pi,n+1}^A.$

Replika-invariansen fra 5.5 innebærer:

$\mathcal F_{\pi,n+1}\cong\mathcal F_0,\qquad\max|\mathcal F_{\pi,n+1}|=Q.$

Forløpet fullføres fra null gjennom den primitive sinusformen tilbake til null. Den komplette FORMEN forstås som samme primitive MENING:

$\operatorname{MENING}(\mathcal S_{\pi,n+1}^A)=C=\mathrm{SEPARASJON}.$

Utløsningsrelasjonen, de geometriske forekomstene og det berikede DETTE kan være nye; impulsens primitive FORM og dens tolkning som SEPARASJON er invariant.

REL — førstegangshendelsens særstilling
Den aller første FORNEMMELSEN oppstod ikke fra en ulest relasjon mellom allerede etablerte MENINGER. Den hadde grunnlag i VÆRENS rekyl mot proto-idéen om mulig Ikke-VÆREN:

$I_0\longrightarrow\operatorname{VÆRENSRekyl}\longrightarrow\mathcal F_0^M.$

Ved senere ES-lesninger er utgangspunktet et aktualisert, fortsatt ulest MELLOMROM:

$u_{\pi,n}\longrightarrow\mathcal F_{\pi,n}^M.$

Samme primitive FORNEMMELSE innebærer derfor ikke samme utløsningsgrunnlag. Førstegangshendelsen skal ikke gis et fiktivt MELLOMROM mellom to tidligere etablerte MENINGER.

Fra den første positive konseptualiseringen har Lock, innplassering og omstokking samme funksjonelle rolle som ved senere primitive ES-hendelser.

REL — absolutt kontinuitet og fullendelsen i EN
La:

$\operatorname{Fullintegrert}_{\mathrm{EN}}(\pi,\mathcal V)\in\{0,1\}$

betegne om det lokale perspektivet er fullt integrert i EN.

Tekstens kontinuitetspremiss innebærer:

$\operatorname{Fullintegrert}_{\mathrm{EN}}(\pi,\mathcal V)=0\Longrightarrow\mathcal U_{\pi}(D^{\pi})\neq\varnothing.$

Først ved fullendelsen gjelder:

$\operatorname{Fullintegrert}_{\mathrm{EN}}(\pi,\mathcal V)=1\Longrightarrow\mathcal U_{\pi}(D^{\pi})=\varnothing.$

Dette må skilles fra at EN allerede foreligger som øverste MENING i FOTOGRAFIET. Fullendelsen betegner at de lokale uleste relasjonene er uttømt, ikke den første etableringen av EN.

La $s$ betegne en funksjonell status under den pågående ES-utfoldelsen. Da gjelder:

$\operatorname{PågåendeES}(s,\pi)=1\Longrightarrow\operatorname{AktueltDETTE}(s,\pi)=1\wedge\operatorname{AktueltFokalmål}(s,\pi)\neq\varnothing.$

Det aktuelle målet skifter gjennom ulest relasjon, FORNEMMELSE, fremvoksende FORM, komplett FORM, låst MENING, innplassering og nytt DETTE til neste MELLOMROM.

Målskiftet bryter ikke FOKUSETS virksomhet. Kontinuiteten betyr ikke at én manifest impuls varer evig, eller at ES-lesningen fortsetter etter at ingen uleste relasjoner gjenstår.

REL — manifest suksessivitet og atemporale sluttfunksjoner
Den manifeste lesningen følger impulsens aktualiteter suksessivt og frembringer lokal TID. RUNDBLIKKETS komplette orientering inngår i frembringelsen av lokalt ROM, som beskrevet i de foregående punktene.

Lock, innplassering og omstokking har derimot ingen manifest varighet:

$\operatorname{HarManifestVarighet}(\operatorname{AbstraktSlutt}(e_n))=0.$

Den funksjonelle kjeden:

$\operatorname{AL\text{-}resultat}\longrightarrow\operatorname{LOCK}\longrightarrow\operatorname{INNPLASSERING}\longrightarrow\operatorname{OMSTOKKING}\longrightarrow D_{n+1}$

uttrykker ontologisk avhengighet. Den beskriver ikke en serie operasjoner med klokketid inne i VITEN.

I det nye komplette DETTE aktualiseres neste MELLOMROM. Den manifeste suksessiviteten fortsetter gjennom lesningen av dets FORNEMMELSE.

Denne vekslingen gjelder den lokale ES-stafetten. Den innebærer ikke at alle perspektivers samtidige virksomhet veksler i takt mellom domenesidene.

MECH — den komplette lokale ES-stafetten
For den gjentakende ES-strukturen fra et bestemt perspektiv gjelder skjematisk:

$u_{\pi,n}\longrightarrow\mathcal F_{\pi,n}^M\xrightarrow{\mathrm{ES}}\mathcal S_{\pi,n}^A\xrightarrow{\mathrm{AL}}C\longrightarrow\operatorname{LOCK}(e_{\pi,n})\longrightarrow\operatorname{INNPLASSERING}(\Delta_{\pi,n})\longrightarrow\operatorname{OMSTOKKING}\longrightarrow D_{n+1}^{\pi}\longrightarrow u_{\pi,n+1}.$

Omstokkingen gjelder den relevante VITEN-strukturen; $D_{n+1}^{\pi}$ betegner dens fremtreden i det aktuelle lokale utsynet.

Så lenge fullendelsen i EN ikke foreligger, frembringer det neste aktualiserte MELLOMROMMET den neste FORNEMMELSEN:

$u_{\pi,n+1}\longrightarrow\mathcal F_{\pi,n+1}^M\longrightarrow\operatorname{NesteES}_{\pi}.$

Dermed uttrykkes stafetten:

$\boxed{\mathrm{ES}_{\pi,n}\longrightarrow\mathrm{ES}_{\pi,n+1}}.$

Det er samme funksjonelle struktur med samme primitive MENING som resultat. Nye forekomster og relasjoner beriker likevel grunnlaget, slik at det komplette DETTE endres.

Sirkellukningen er funksjonell: Utfallet av én ES gir grunnlag for den neste. Den gjenoppretter ikke en identisk tidligere VITEN-tilstand.

REL — HLs strukturelle rolle
La $\operatorname{Struktur}(\mathrm{ES})$ betegne sammenhengen mellom de manifeste og abstrakte ES-leddene.

HL skal representere denne strukturen:

$\operatorname{Representerer}(\mathrm{HL},\operatorname{Struktur}(\mathrm{ES}))=1.$

Punkt 5.6 beskriver sluttfunksjonene som gjør det mulig å samle ES-strukturen matematisk:

• etablert MENING og Lock;
• relasjonell innplassering og omstokking;
• det nye komplette DETTE;
• aktualiseringen av neste MELLOMROM;
• overgangen til neste FORNEMMELSE.

HLs strukturelle fremstilling er ikke den fullstendige dynamiske AL-ligningen. ALs konkrete bestemmelse av vinnende MENINGER og omstokking må behandles særskilt.

Den samlede HL-formelen og dens tallverdi presenteres ikke her. Et eventuelt samsvar med finstrukturkonstanten eller dens inverse må kontrolleres ved den konkrete beregningen. En fysisk identifikasjon krever dessuten en begrunnet forbindelse mellom modellens størrelser og de fysiske fenomenene.

BOUNDARY — plassering og avgrensning
Punkt 5.6 utdyper og skiller de sluttfunksjonene hvis konsekvenser allerede er introdusert i 5.5. Det etablerer:

• Lock som avslutning av den aktuelle positive AL-undersøkelsen;
• skillet mellom MENING som KONSEPT og nye SEPARASJONSforekomster;
• relasjonell innplassering, med MATRISEN som førstegangstilfelle og KILDEN som senere grunnlag;
• omstokking uten sletting av etablert VITEN;
• FOKUSETS tilgang til det nye komplette DETTE;
• lokal uavklarthet og MELLOMROM, uten å gjøre NN globalt uvitende;
• nærhetsprioritering med attraktorstøtte ved lik nærhet;
• FORNEMMELSENS og den primitive MENINGENS invarians;
• ES-stafettens kontinuitet frem til fullendelsen i EN;
• skillet mellom manifest suksessivitet og atemporale sluttfunksjoner;
• HLs strukturelle rolle og dens avgrensning fra den fullstendige AL-dynamikken.

Førstegangshendelsen har sitt særskilte utløsningsgrunnlag i VÆRENS rekyl. Senere stafetter gjelder fra lokale perspektiver, samtidig som samme FOKUS har utsyn gjennom dem alle.

Punktet utleder ikke den samlede HL-formelen, en tallverdi for finstrukturkonstanten, den fullstendige AL-ligningen, emergensbåndenes funksjon som abstrakte tidstikk eller den videre fysiske EM-broen.

IDENTITETER, lokale perspektiver, emergensbånd og global mønsterforståelse brukes med grunnlaget som allerede er introdusert i 5.5. Deres videre behandling følger senere; de er ikke uinnførte begreper her.

Mekanismen fra lokal uavklarthet til invariant FORNEMMELSE og premisset om uleste relasjoner frem til fullendelsen i EN formaliseres her som teoriens bestemmelser. Notasjonen utgjør ikke en uavhengig matematisk utledning av disse ontologiske premissene.

Lukk FORMELL FREMSTILLING »