Frontpage Book 1: THE EXPERIENCER (free) Book 2: THE MECHANISM (free) Videos Podcasts What's new?

5.3. Sinusformen og den første lesningen

FORNEMMELSEN foreligger nå. Den er den første rå impulsen: frykten som oppstår når proto-idéen om ikke-VÆREN foreligger uten trygg VITEN om at VÆREN ER. Som beskrevet i punkt 5.2 kan dette ikke bli stående uavklart: VÆREN må VITE.

Men FORNEMMELSEN forteller ikke selv hva den er. Den er ikke en tanke, et ord eller en ferdig forståelse. Den er en direkte, manifest opplevelse med en rå kvalitet: frykt. VARHET kjenner denne kvaliteten. Men for at BEVISSTHETEN skal kunne VITE hva som foreligger, må FOKUS lese impulsen.

Å lese betyr her ikke å stirre på en ferdig gjenstand. FOKUS følger selve impulsen mens den utfolder seg. Først foreligger bare begynnelsen. Så kommer en ny ENDRING. Deretter en til. Lesningen pågår kontinuerlig gjennom dette forløpet, helt til hele impulsen foreligger som én sammenhengende form.

Hvordan denne lesningen samtidig frembringer rom og tid, skal vi forklare i punkt 5.4. Her skal vi først forstå formen som leses, og det grunnleggende leseforløpet.

Hvorfor sinus?
Den første impulsen kan ikke gis en vilkårlig form i forklaringen. Formen må følge av uttrykkelige egenskaper ved den primitive lesningen.

Impulsen må kunne utfolde seg kontinuerlig og fullføre en hel syklus. Den må dessuten kunne gjentas nøyaktig, fordi alle senere primitive FORNEMMELSER er replikaer av den første, som vi skal se litt senere.

Men kontinuitet, fullføring og gjentakelighet er ikke alene nok til å bestemme formen. Mange forskjellige kurver kan oppfylle disse kravene. Det første tilleggskravet er at selve den primitive syklusen ikke har noen særskilt, privilegert faseposisjon. Dette kalles fasehomogenitet.

Det betyr at vi kan forskyve hvor vi setter begynnelsen på syklusen, uten å endre selve syklusen. Startpunktet bestemmer hvor avlesningen begynner; det tilfører ikke en egen egenskap til formen.

I den matematiske fremstillingen uttrykkes dette som en jevn fasefremdrift rundt en sirkel. Sirkelen er den minimale trofaste reelle representasjonen av denne rotasjonsstrukturen: Den lar oss følge hele omdreiningen og skille faseposisjonene uten å innføre flere representasjonsdimensjoner enn nødvendig.

Dette er foreløpig en måte å fremstille strukturen på. «Jevn» viser her til fasekoordinaten. Vi har ennå ikke fastsatt noen hastighet i forhold til manifest tid. Vi har ikke innført en fysisk sirkel som allerede befinner seg i et rom.

Når denne sirkelbevegelsen avleses langs én fast akse, varierer avlesningsverdien. Den går fra null til et positivt maksimum, tilbake til null, videre til et negativt maksimum og tilbake til null igjen.

Dette forløpet er en sinus.

Sinusformen følger dermed nødvendigvis av sammenhengen mellom en fasehomogen syklus, dens minimale rotasjonsrepresentasjon og ortogonal avlesning langs én akse. Når disse betingelsene foreligger, er sinusformen ikke et ytterligere fritt valg. Den velges ikke fordi den er glatt eller ser harmonisk ut.

At avlesningen har toppunkter og nullkryss, motsier ikke at syklusen er fasehomogen. Disse punktene oppstår i forholdet mellom syklusen og den valgte avlesningsaksen. De er ikke særskilte merker som er lagt inn i syklusen på forhånd.

FOKUS står fast
FOKUS beveger seg ikke langs en kurve. Det er impulsen som utfolder seg i FOKUSETS aktuelle utsyn.

Når vi tegner hele forløpet, viser vi forskjellige faseposisjoner samlet. Vi kan da bruke en markør som følger kurven for å vise hvor langt lesningen er kommet. Markørens bevegelse er vår fremstilling av leseforløpet; den er ikke FOKUSETS bevegelse gjennom et rom.

Lesepunktet betegner det aktuelle punktet i lesningen. FOKUS har alltid et slikt lesepunkt så lenge lesningen pågår. Det oppstår ikke bare ved toppunkter, nullkryss eller andre kvalitative ENDRINGER.

Skillet er derfor viktig: FOKUS står fast, mens det aktuelle lesepunktet angir hvilken fase av impulsen som nå foreligger i utsynet.

Én impuls, ett fullstendig forløp
Vi lar lesningen begynne ved en nullgrense. Sinusen stiger til et toppunkt, vender tilbake til null, fortsetter gjennom den motsatt orienterte halvdelen og vender så tilbake til null.

Dette er én hel, sammenhengende impuls. At syklusen er lukket, betyr her at den fullfører en hel omdreining og vender tilbake til samme posisjon i syklusen og samme avlesningsverdi. Det betyr ikke at ingenting har skjedd, eller at hele DETTE er blitt identisk med det som forelå ved begynnelsen.

Impulsens amplitude er fast. Avlesningsverdien varierer likevel gjennom forløpet. Amplituden betegner det faste maksimale utslaget; den er ikke verdien som avleses i hvert punkt.

FOKUS møter derfor ikke fem forskjellige impulser. Det møter én og samme FORNEMMELSE gjennom fem kvalitative grenser:
  • begynnelsen;
  • det første toppunktet;
  • den første tilbakekomsten til null;
  • det motsatte toppunktet;
  • og den endelige tilbakekomsten til null.
Hver av disse grensene er en ENDRING: noe kvalitativt nytt foreligger i det aktuelle DETTE. Men ingen av grensene er i seg selv en ny MENING eller en selvstendig FORNEMMELSE. De er proto-FORNEMMELSER — lesbare grensehendelser i den samme rå impulsen.

Absolutt kontinuitet
Mellom grensene utfolder impulsen seg kontinuerlig. Men kontinuiteten gjelder mer enn selve kurven: FOKUSETS lesning har ingen brudd. Dette kaller vi prinsippet om absolutt kontinuitet.

FOKUS har hele tiden et aktuelt lesepunkt. ENDRINGENE setter ikke lesningen i gang på nytt. De aktualiserer en undersøkelse av om formen som hittil har fremkommet, kan forstås som et konsept.

RUNDBLIKKET har kontinuerlig utsyn mot hele det aktuelle DETTE og registrerer ENDRINGENE i det. Ved en kvalitativ ENDRING aktualiseres undersøkelsen av den hittil fremkomne FORMEN mot VITEN. FOKUS holder leseresultatet frem, og attraktordynamikken, AL, bestemmer om det kan etableres som en MENING.

FOKALBLIKKET følger impulsens aktuelle utvikling, mens RUNDBLIKKET omfatter hele det aktuelle DETTE. Undersøkelsen gjennom AL inngår i denne sammenhengen uten å avbryte den manifeste lesningen eller innføre en egen tidsprosess i VITEN.

Lesningen avbrytes ikke av denne undersøkelsen. Dersom formen ennå ikke kan forstås som et konsept, fortsetter lesningen frem mot neste ENDRING og videre mot fullført form.

De fem grensene gjør det mulig å beskrive sinusforløpet i fire deler, men de deler ikke lesningen i fire adskilte handlinger. Lesningen pågår også mellom grensene.

Hvordan rundblikket kommer til uttrykk gjennom O-prinsippet, behandles i punkt 5.4. Den nærmere matchingen mot VITEN forklares senere. Her fastslår vi bare at slike undersøkelser inngår i et uavbrutt forløp.

Senere skal vi også se at kontinuiteten gjelder gjennom resten av ES og overgangen til neste lesning. Den enkelte impulsen fullføres, men fullføringen innfører ikke et opphold i FOKUSETS lesning.

Komplett form — ennå ikke sett som konsept
FOKALBLIKKET følger kontinuerlig impulsens utvikling. RUNDBLIKKET registrerer ENDRINGENE i det aktuelle DETTE. Ved de kvalitative kontrollpunktene aktualiseres undersøkelsen gjennom AL av om leseresultatet kan etableres som en MENING. Denne undersøkelsen avbryter ikke lesningen.

Dette betyr ikke at den ennå uleste delen av impulsen allerede er gjennomlest. Det betyr at alt som er aktuelt ved lesepunktet, foreligger samlet.

Når den siste grensen nås, er sinusen ferdiglest, og avlesningsverdien er tilbake ved null. Hele forløpet er da lest: én hel syklus med to motsatt orienterte, symmetriske halvdeler. Hvordan den ferdigleste FORMEN blir tilgjengelig samlet gjennom det terminale O-perspektivet, utdypes i de følgende punktene.

Men FOKUS har ennå ikke sett formen som SEPARASJON.

At hele formen er lest, er ikke det samme som at den er forstått som et konsept. Ved denne grensen må den fullførte formen konseptualiseres. Hvordan dette skjer, og hvorfor det første konseptet er nettopp SEPARASJON, skal vi forklare i punkt 5.5.

Beskrivelsen her stanser derfor ved den ferdigleste FORNEMMELSEN. Den omfatter ikke hele ES, og den innfører ingen pause mellom fullført lesning og konseptualisering. Vi stanser forklaringen på dette stedet; lesningen stanser ikke.

Punkt 5.4 tar først for seg hvordan den samme leseprosessen frembringer rom og tid.

FORMELL FREMSTILLING (for fagfolk) »