Den elektromagnetiske bølgen er ett av fysikkens mest fundamentale fenomener. Lys, radio, røntgen, varme — alt er elektromagnetiske oscillasjoner. Men hva oscillerer, egentlig? Hva er det som veksler?

I ES/HL-teorien er svaret presist: det som veksler er E og B — forståelse og fornemmelse. Det elektriske feltet uttrykker den relasjonelle strukturen i VITEN. Det magnetiske feltet uttrykker qualia-siden av den samme relasjonen — fornemmelsen gjennom Erfaringssirkelen. EM-bølgen er oscillasjonen mellom disse to aspektene av én og samme relasjonelle hendelse.

Dette er ikke en analogi. Det er en identifikasjon. E/B-polariteten i fysikken og E/B-polariteten i ES-teorien er den samme strukturen sett fra to sider av horisonten.

Og denne polariteten har en enda dypere rot. Den opprinnelige pulsen mellom VÆREN og VOID — selve det første skillet som gjør erfaring mulig — er det som siden fremtrer i manifest form som elektromagnetisk oscillasjon. EM-bølgen er med andre ord ikke bare ett fenomen blant andre i universet. Den er universets kontinuerlige gjentagelse av sin egen opprinnelse.

Horisontligningen beskriver stabiliseringsbetingelsen for denne vekslingen. Den forklarer dermed ikke bare at EM-relasjoner manifesteres som bølger, men hvorfor de ikke kan manifesteres på noen annen måte.

Erfaringssirkelen er derfor ikke en abstrakt mekanisme som ligger “bak” fysikken og styrer den på avstand. Den er fysikken — sett fra innsiden. Hver elektromagnetiske oscillasjon er en lokal horisontovergang mellom relasjonell struktur i VITEN og qualia-basert manifestasjon. Horisonter finnes overalt.

« Previous Next »