6. REKYLPRINSIPPET
Enhver differensiering etablerer samtidig sin egen komplementære motdifferensiering.
Ingen separasjon kan oppstå alene. Ingen retning kan oppstå alene. Ingen impuls kan oppstå alene. Det er ikke mulig å skape en forskjell uten samtidig å skape betingelsen for sin egen motbevegelse.
Rekylen er derfor ikke en sekundær konsekvens av virkeligheten. Den er en nødvendig egenskap ved enhver mulig forskjell — innebygd i selve strukturen til den primære polariteten mellom B og E.
Rekylprinsippets dypeste opphav er vekslingen mellom VÆREN og VOID. Det er der den første pulsen slår. Alt som siden fremtrer som polaritet, motsetning, oscillasjon, partikkel–antipartikkel-relasjon, speiling og differensiering er videreføringer av dette opprinnelige prinsippet i stadig nye former og på stadig nye skalaer.
Partikkel og antipartikkel er ikke opphavet til rekylen. De er den fysiske manifestasjonen av et langt dypere rekylprinsipp.
Dette forklarer også hvorfor faktor 2 fremkommer i Horisontligningen. Den oppstår ikke som en teknisk egenskap ved mekanismen. Den oppstår fordi enhver mulig forskjell allerede inneholder sin egen rekyl — to sider er alltid til stede, aldri én alene.
Manifestasjonen er utpusten. Attraktordynamikken er hjemdragningen. VOID er rekylen. VÆREN og VOID danner den første pulsen. Universet er rytmen som oppstår mellom dem.
