Det vi kaller «bevissthet» kan være opplevelsen, qualiet, av det å vàre på det aller mest grunnleggende nivået, å registrere endringer, altså energi.

Erfareren kjenner allerede konseptet «endring», hvilket, som vi har vist (ref1), er det samme som energi. Konseptet «endring» er tolkningen av den aller første hendelsen, skapelsen av «noe».

Denne overgangen fra «ingenting» til «noe» var den aller første «endringen», det aller første Erfareren konseptualiserte og opplevde, allerede før «punktet» ble tolket og opplevd.

Hvordan oppleves endring?

Hva er det tilhørende qualiet?

Vi får bruke oss selv som referanse igjen, siden det er din og min opplevelse det er snakk om når vi etter hvert kommer dit i fortellingen.

Vi opplever alle mulige slags endringer hele tiden, for eksempel når skyene driver forbi, en fugl lander på et tak eller en kopp settes på bordet. Dette er alltid opplevelser av en høyere orden, skapt av at det skjer noe med skyene, fuglen og koppen – som må tolkes og oppleves.

Men selve endringen?

Den fundamentale «energien» som var det første som ble konseptualisert og som er til stede overalt i en ekstrem mengde i absolutt vakuum (ifølge fysikken), i nullpunktfeltet?

Opplever vi denne «energien»?

Dersom det er slik at Erfareren alltid opplever det den konseptualiserer, så gjør vi det. Kan det være at dette er selve det vi kaller bevissthet?

Er bevissthet opplevelsen av å vàre på det aller mest grunnleggende nivået, som jo er det Erfareren gjør kontinuerlig?

En dåre kan spørre ...

« Previous Next »