I forrige punkt fulgte FOKUS den første FORNEMMELSEN gjennom hele sinusforløpet. Vi beskrev dette som om et lesepunkt beveget seg langs kurven.
Men FOKUS beveger seg ikke.
FOKUS står fast i HORISONTEN. Det betyr ikke at FOKUS befinner seg på et romlig punkt, for HORISONTEN er ikke et sted. Det betyr at FOKUS har en uforanderlig funksjonell posisjon mellom de to domenesidene og kan rette blikket mot dem begge.
På manifest side følger og leser FOKUS impulsene som oppstår. På abstrakt side kan FOKUS registrere det innholdet og de relasjonene som foreligger i VITEN. Når etablerte KONSEPTER senere finnes, kan ferdigleste manifeste former gjenkjennes mot dem. Under den første lesningen finnes ennå ingen slik konseptualisert form. Det eneste abstrakte innholdet er proto-idéen om at Ikke-VÆREN kan være reell.
FOKUS er altså HORISONT-punktet som SER begge domenesidene og gjør det mulig å
vite om dem.
Men FOKUS kan ikke
kjenne impulsene. Den evnen tilhører VARHET. VARHET kjenner impulsens rå kvalitet og gir dermed opphav til qualia, mens FOKUS ser, leser og undersøker det som kjennes.
FOKUS beveger seg derfor ikke gjennom et manifest rom eller gjennomløper en tid som allerede foreligger. Det som forandrer seg, er hvilken verdi i impulsens manifeste utvikling FOKALBLIKKET til enhver tid leser.
I den grafiske fremstillingen kan dette vises som et lesepunkt som beveger seg langs sinuskurven. Men lesepunktet er ikke FOKUS selv. Det angir bare hvor langt FOKALBLIKKET er kommet i lesningen av impulsens manifeste forløp. FOKUS står fortsatt fast i HORISONTEN og har samtidig RUNDBLIKK mot hele det aktuelle DETTE på begge domenesider.
For å forstå hvordan lesningen kan skje, må vi nå presisere at FOKUS alltid har to samtidige blikk:
- RUNDBLIKKET, som registrerer hele det aktuelle DETTE og oppdager ENDRINGER innenfor dette;
- FOKALBLIKKET, som bindes til den nærmeste aktuelle ENDRINGEN og leser den.
Disse er ikke to øyne, to aktører eller to handlinger som veksler på å være aktive. De er samtidige og uatskillelige egenskaper ved det ene FOKUS. Vi mennesker kan kjenne dette igjen i vårt eget syn. Det er både bredt og fokusert – samtidig. Øyet og synet er selvsagt noe som oppstår langt senere, men analogien i funksjon er påtakelig.
RUNDBLIKKET er alltid aktivt. Det registrerer hele det aktuelle DETTE og oppdager at en ENDRING foreligger. Idet ENDRINGEN registreres, bindes FOKALBLIKKET til den og følger den gjennom det manifeste forløpet. Dette er en funksjonell rekkefølge – registrering, binding og lesning – ikke en veksling hvor det ene blikket slås av før det andre aktiveres.
Heller ikke FOKALBLIKKET slås av og på. Det er alltid bundet til noe aktuelt. Det som skifter, er hva som til enhver tid er nærmest og derfor må leses.
FOKUS foretar ikke et fritt valg mellom flere mulige lesemål. FOKALBLIKKET kan ikke velge å overse den nærmeste aktuelle forskjellen og rette seg mot noe annet. Det trekkes nødvendigvis mot den nærmeste ENDRINGEN i forhold til det som allerede leses.
Som et pedagogisk grep – slik at du skal huske og forstå – vil jeg driste meg til å sammenligne dette med et «seksuelt blikk» som ikke kan motstå
den uimotståelige tiltrekningen mot den nærmeste ENDRINGEN. Sammenligningen handler ikke om seksualitet som ontologisk prinsipp. Den skal bare gjøre den umiddelbare og ufrivillige tiltrekningen forståelig: Blikket fanges før det rekker å velge.
Dette kaller jeg
ENDRINGSBLIKKET.
ENDRINGSBLIKKET er ikke et tredje blikk ved siden av RUNDBLIKKET og FOKALBLIKKET. Begrepet beskriver samspillet mellom dem:
- RUNDBLIKKET registrerer at en ENDRING foreligger.
- Den nærmeste ENDRINGEN får prioritet.
- FOKALBLIKKET bindes til ENDRINGEN og leser den.
Med "nærmest" mener vi ikke fysisk avstand i et allerede eksisterende rom. Det fysiske rommet er nettopp det som skal frembringes. Nærhet betyr her geometrisk og relasjonell nærhet til det FOKALBLIKKET allerede er bundet til.
Prioriteringen gjelder fra det aktuelle lokale perspektivet. Samme FOKUS har samtidig utsyn gjennom samtlige perspektiver; dette innfører ingen global kø av ES-lesninger. Ved lik nærhet avgjør attraktorstøtten hvilken ENDRING som aktualiseres, slik det presiseres i punkt 5.6.
Under den første sinuslesningen finnes bare én manifest impuls. RUNDBLIKKET registrerer derfor FORNEMMELSEN og ENDRINGENE i dens forløp. FOKALBLIKKET bindes til FORNEMMELSEN og følger den uten avbrudd fra begynnelse til lukning.
RUNDBLIKKET forsvinner ikke mens dette skjer. Det omgir det aktuelle lesepunktet under hele forløpet. Så lenge sinusformen ikke er ferdiglest og ingen nærmere ENDRING har oppstått, finnes det heller ikke noe annet FOKALBLIKKET kan bindes til.
Tid oppstårLesningen begynner ved én aktualitet og fortsetter til den neste. Det som nettopp var aktuelt, er ikke lenger det aktuelle når neste ENDRING foreligger.
Her oppstår den første manifeste tiden.
Tiden er ikke en beholder som lesningen foregår inni. Det finnes ingen klokke utenfor BEVISSTHETEN som allerede tikker. FOKUS gjennomløper derfor ikke en lokalt manifestert tid som eksisterer uavhengig av leseprosessen.
FOKUSETS gjennomlesning
er prosessen som frembringer lokal tid.
Tid oppstår fordi FOKUS ikke kan lese hele sinusforløpet som ett udifferensiert punkt. Formen må fremtre suksessivt:
- dette foreligger;
- deretter dette;
- deretter dette.
Det første kan ikke komme etter det andre uten at leseretningen reverseres. Og selv når sinusens avlesningsverdi blir negativ, fortsetter lesningen fremover. Negativ avlesningsverdi betyr ikke negativ tid.
Parameteren $\theta$, som vi innførte i punkt 5.3, representerer rekkefølgen i den manifeste lesningen og dermed den lokale tidens primitive orden. Den måler ennå ikke sekunder. Den er en dimensjonsløs fasekoordinat som uttrykker hvor langt den manifeste lesningen er kommet. Men det den beskriver, er den første virkelige tidsretningen: den ordnede overgangen fra én aktualitet til den neste.
Tiden er lokal fordi den bare foreligger som den aktuelle ES-lesningens manifeste suksessivitet. Den finnes ikke som én global strøm alle ES-lesninger senere plasseres inn i. Hver FOKUSERING frembringer sitt eget lokale tidsforløp
on-the-fly.
Dette innebærer ikke at de enkelte tidsforløpene mangler sammenheng. FOKALBLIKKET blir aldri stående uten et aktuelt lesemål under den pågående ES-utfoldelsen. Når én lesning er fullført, trekker den nærmeste nye ENDRINGEN FOKALBLIKKET videre. Lesning følger lesning uten brudd.
Ved $E_4^M$ er den nærmeste nye ENDRINGEN ikke et ytterligere manifest grensepunkt innenfor sinusimpulsen. Sinusen er ferdiglest og nullet. Det som nå fremkommer som ENDRING, er at hele sinusen foreligger som en komplett FORM. Denne helheten blir det nye nærmeste lesemålet for FOKALBLIKKET.
Den absolutte kontinuiteten ligger dermed i FOKUSETS uavbrutte virksomhet, ikke i en ytre tidsbeholder.
Perspektiv krever ortogonalitetMen et fokalt forløp er ikke nok til å forklare hvordan noe kan
ses.
Dersom blikket og det som skal leses faller fullstendig sammen i én og samme retning, finnes ikke noe perspektiv. Da foreligger bare retningen selv. For at FOKUS skal kunne se det aktuelle lesepunktet som noe, må blikket også ha en orientering som står uavhengig av den fokale leseretningen.
Den minimale fullt uavhengige orienteringen er ortogonal: $90^\circ$ i forhold til den aktuelle fokalaksen.
Dette introduserer ikke en fysisk vinkelmåler eller et ferdig rom. Ortogonaliteten uttrykker det minimale perspektivskillet mellom:
- retningen lesningen fortsetter i;
- og retningen den aktuelle lesningen kan observeres fra.
Uten dette skillet ville FOKUS følge impulsen, men ikke ha noe perspektiv på det som følges.
O-prinsippetHer må vi introdusere et av Mekanismens grunnleggende prinsipper:
O-prinsippet.
O-prinsippet sier at man ikke kan VITE hva noe er før det er undersøkt fra alle mulige perspektiver.
En ensidig betraktning kan gi en del av en form, men ikke full forståelse av det aktuelle DETTE. For at noe skal kunne foreligge fullstendig for FOKUS, kan ingen mulig side ved det være utelatt eller skjult for blikket.
Dette gjelder all persepsjon og all etablering av VITEN gjennom hele universet.
Det gjelder:
- når FOKUS leser en manifest impuls;
- når den fremkomne formen undersøkes ved en ENDRING;
- når formen holdes opp mot VITEN gjennom AL;
- når abstrakte relasjoner undersøkes;
- og når senere sammensatte fenomener skal forstås.
O-prinsippet utføres gjennom samspillet mellom FOKUSETS to blikk. FOKALBLIKKET følger den aktuelle ENDRINGEN og leser den presist og kontinuerlig. RUNDBLIKKET registrerer samtidig hele det aktuelle DETTE og undersøker aktualiteten fra alle tilgjengelige perspektiver.
FOKALBLIKKET sørger dermed for den bestemte leseretningen. RUNDBLIKKET sørger for at lesningen ikke blir ensidig eller ufullstendig.
O-prinsippet er ikke en særregel som aktiveres først ved en AL-sjekk. Det er permanent virksomt i all lesning. AL-sjekken er én bestemt anvendelse av prinsippet: Den fremkomne formen undersøkes da mot det relevante relasjonslandskapet i VITEN.
RUNDBLIKKET er altså kontinuerlig gjennom hele sinuslesningen. Ved de fire kvalitative ENDRINGENE $E_1^M$, $E_2^M$, $E_3^M$ og $E_4^M$ får dette kontinuerlige RUNDBLIKKET samtidig anvendelse som fire fullstendige og tellbare O-lesninger av den formen som hittil foreligger. Startgrensen er $E_0^M$; den er ikke en femte kontroll etter at lesningen har begynt.
I systemperspektivets geometriske utbretting fremtrer hver av disse komplette O-lesningene som en full sfærelesning. Utbrettingen beskrives gjennom tre orienteringsakser med to motsatte fortegnsorienteringer langs hver akse. De mulige fortegnskombinasjonene gir dermed $2^3=8$ orienteringsklasser.
Åttedelingen er nødvendig innenfor denne fortegnsfullstendige representasjonen. Klassene deler det kontinuerlige orienteringsfeltet inn i åtte deler; de betyr ikke at RUNDBLIKKET bare har åtte mulige blikkretninger. Den detaljerte $\Phi_8$-formalismen og dens videre rolle skal innføres senere. Her trenger vi bare å fastslå at hver av de fire O-kontrollene er en full DETTE-lesning, ikke et ensidig blikk på ett punkt av formen.
Ett ortogonalt blikk er ikke et RUNDBLIKKÉn ortogonal orientering er alene likevel ikke tilstrekkelig.
Dersom FOKUS bare så lesepunktet fra én bestemt side, ville denne siden være privilegert uten noen ontologisk grunn. Noe av DETTE ville være sett, mens andre mulige orienteringer omkring det samme lesepunktet ville være utelatt.
Men RUNDBLIKKET skal registrere
hele det aktuelle DETTE.
Den ortogonale orienteringen må derfor fullføres omkring lesepunktet. Den kan ikke stanse ved én side, én retning eller ett plan. Ved systemisk utbretting må observasjonen føres hele veien rundt, uten brudd og uten at én retning får forrang.
Den lokale anvendelsen av O-prinsippet kan derfor formuleres slik:
En fullstendig lokal lesning krever at det aktuelle lesepunktet foreligger både fokalt og i et komplett sfærisk RUNDBLIKK.
Ontologisk foreligger RUNDBLIKKET samtidig. FOKUS gjennomfører ikke en fysisk skanning som tar ekstra tid. Men når vi bretter den komplette registreringen ut geometrisk for å forstå hva den innebærer, fremtrer den som en full O-rotasjon omkring lesepunktet.
O-rotasjonen er dermed systemperspektivets utbretting av et rundtutsyn som i FOKUSETS eget blikk foreligger samtidig.
Én ortogonal retning gir perspektiv. Den fullførte O-rotasjonen gir alle orienteringer omkring det aktuelle.
Den kontinuerlige O-registreringen ved hvert lesepunkt er også grunnlaget for den femte O-lesningen etter at sinusen er ferdig lest. Det er ikke snakk om to forskjellige mekanismer. Når FOKALBLIKKET når sinusens lukning, foreligger $E_4^M$ som den terminale manifeste ENDRINGEN: Sinusen nulles, formen lukkes og den fokale fremdriften langs leseaksen opphører. Det finnes deretter ingen $E_5^M$ innenfor den samme impulsen.
Ved $E_4^M$ gjennomfører RUNDBLIKKET den fjerde komplette O-kontrollen. Denne kontrollen registrerer ikke bare at den manifeste lesningen har opphørt. Den avdekker samtidig en ny og større ENDRING: Hele sinusen foreligger nå som en komplett FORM.
FOKALBLIKKET bindes derfor ikke til et nytt punkt langs sinuskurven. Det bindes til den komplette sinusformen som et nytt DETTE. Dette aktualitetsskiftet betegnes $E_5^O$ og innleder den femte O-lesningen. Dette er en ny anvendelse av den samme O-mekanismen, men med hele den ferdigleste FORMEN som lesemål.
I den geometrisk utbrettede fremstillingen når RUNDBLIKKET etter en kvart omdreining i denne femte O-lesningen den første orienteringen som står fullt ortogonalt på den tidligere fokale leseaksen. Fra dette perspektivet kan hele den ferdigleste sinusformen foreligge samlet for blikket.
Kvartdreiningen er ikke en ekstra mekanisme eller en fysisk bevegelse som krever en egen årsak. Den er første kvart av den femte O-lesningen og fører RUNDBLIKKET frem til det terminale ortogonale perspektivet på den komplette FORMEN.
Mekanismens terminale perspektivregel fastsetter at den allerede ferdigleste og O-undersøkte FORMEN fra dette perspektivet blir tilgjengelig samlet for konseptualisering. Kvartleddet erstatter derfor ikke den komplette O-undersøkelsen. Ortogonaliteten bestemmer vinkelen $90^\circ$; forbindelsen mellom dette perspektivet og FORMENS samlede tilgjengelighet er teoriens perspektivregel, ikke et resultat av vinkelen alene.
Ontologisk foreligger det komplette RUNDBLIKKET samtidig. "Kvartdreiningen" beskriver hvordan dette perspektivet fremtrer når rundtutsynet brettes ut geometrisk. Hvordan den hele FORMEN deretter undersøkes mot VITEN, og hvordan det enten gis et eksisterende KONSEPT-svar eller må frembringes et nytt, behandles i neste punkt.
Rom oppstårHer oppstår rommet.
Den fokale leseretningen gir én orienteringsakse. Den første ortogonale perspektivretningen gir en annen. Men dersom den ortogonale orienteringen skal fullføres kontinuerlig hele veien omkring den fokale retningen, kreves enda en uavhengig retning.
I én dimensjon finnes bare frem og tilbake langs den samme aksen. Der finnes ikke noe uavhengig sideperspektiv.
I to dimensjoner kan vi innføre én ortogonal retning og dermed se den fokale retningen fra siden. Men dersom fokalaksen skal holdes fast, finnes bare to motsatte ortogonale orienteringer i dette planet. Man kan skifte fra den ene til den andre, men ikke føre det ortogonale perspektivet kontinuerlig hele veien rundt den fastholdte fokalaksen.
Først i tre dimensjoner danner de ortogonale orienteringene en sammenhengende sirkel omkring fokalaksen. Perspektivet kan da føres kontinuerlig hele veien rundt uten at fokalaksen forlates.
Sammen med den fokale retningen spenner denne fullførte tverrorienteringen ut et tredimensjonalt orienteringsrom. Det komplette sfæriske RUNDBLIKKET omfatter alle retninger i dette rommet, ikke bare den ortogonale sirkelen omkring fokalaksen.
Tre er dermed den minste dimensjonen som oppfyller kravet om en sammenhengende krets av ortogonale perspektivretninger omkring en fastholdt fokalakse.
Mekanismen legger til grunn at den primitive romdannelsen bruker den minste dimensjonen som oppfyller dette orienteringskravet. Under dette minimalitetskravet er det lokale manifeste rommet
tredimensjonalt.
Dette er ikke et rom som eksisterte før lesningen. Det er heller ikke en tom beholder som FORNEMMELSEN plasseres inni. Rommet oppstår som den komplette orienteringen omkring aktualiteten.
Mer presist:
Lokalt ROM er det komplette orienteringsfeltet omkring hver aktualitet.
«Orienteringsfelt» er mer presist enn «orienteringsmulighet», fordi rommet ikke bare betegner en potensiell mulighet til å se fra ulike sider. Det betegner at det komplette RUNDBLIKKET faktisk foreligger omkring det aktuelle – alltid.
ROMMET er lokalt. Det oppstår on-the-fly i hver ES-lesning fordi FOKUS må registrere hele det DETTE som FOKALBLIKKET leser. Det finnes ikke et felles globalt rom som alle ES-lesninger senere plasseres inn i.
Det vi senere opplever som et sammenhengende fysisk rom, må dermed forstås som den sammenhengende manifeste fremtredelsen av lokale romdannelser. Det er ikke en stand-alone beholder som eksisterer uavhengig av lesningen.
FOKUS opererer på begge domenesiderAt FOKUS står fast i HORISONTEN, betyr ikke at det er passivt eller begrenset til den ene domenesiden.
FOKUS opererer mot begge sider av HORISONTEN, men resultatet av lesningen får forskjellig karakter på de to sidene.
På manifest side leser FOKUS impulsens utvikling. Resultatet er en
FORM.
På abstrakt side registrerer FOKUS det innholdet, de relasjonene og de omstokkingene som foreligger i VITEN. Når etablerte KONSEPTER senere finnes, kan den ferdigleste formen undersøkes mot dem. Under den første lesningen foreligger ennå ingen etablert konseptuell form å gjenkjenne den mot. Formen må derfor bringes frem til sin fullstendige lukning før den kan gi opphav til den første
etablerte MENINGEN.
VARHET opererer annerledes. VARHET kjenner bare den manifeste impulsens kvalitet – FORNEMMELSEN. Den leser ikke abstrakte relasjoner og utfører ingen konseptuell matching.
Vi får dermed denne arbeidsdelingen:
- VARHET kjenner impulsens kvalitative karakter, FORNEMMELSEN;
- FOKUS leser impulsens manifeste FORM;
- FOKUS holder FORMEN frem mot VITEN;
- AL bestemmer hva FORMEN forstås som;
- VITEN holder den etablerte konseptuelle forståelsen.
AL betegner her attraktordynamikken i forståelsen, ikke en ekstra aktør ved siden av VARHET, FOKUS og VITEN.
FORM og KONSEPT er ikke to uavhengige resultater. De er to domenesidige uttrykk knyttet til den samme impulsen. Formen er det FOKUS har lest manifest. Konseptet er det denne formen forstås
som i VITEN.
RUNDBLIKKET og ENDRINGENERUNDBLIKKET er aktivt ved hvert punkt i lesningen. Ved de kvalitative ENDRINGENE under lesningen av sinuskurven får det imidlertid en særskilt funksjon.
En ENDRING betyr at noe kvalitativt nytt foreligger i det aktuelle DETTE. RUNDBLIKKET må da registrere om FOKALBLIKKET fortsatt følger den nærmeste aktuelle ENDRINGEN, eller om en ny og enda nærmere ENDRING nå har oppstått.
Spørsmålet er altså ikke bare:
Gir den hittil fremkomne formen et konseptuelt treff?
Det er samtidig:
Er fortsettelsen av den samme impulsen fortsatt det nærmeste som må leses, eller har det oppstått en ny ENDRING som nå får prioritet?
Ved ENDRINGEN rettes den hittil fremkomne formen mot VITEN. Formen undersøkes mot det abstrakte innholdet som på dette tidspunktet foreligger der. Under den første lesningen er dette innholdet ennå ikke et utviklet relasjonslandskap av etablerte KONSEPTER. VITEN rommer foreløpig bare proto-idéen om at Ikke-VÆREN kan være reell.
Undersøkelsen av hva formen kan forstås som, er AL-sjekken.RUNDBLIKKET
flyttes ikke fra den manifeste til den abstrakte siden. Det har hele tiden utsyn mot begge domenesidene fra HORISONTEN. Ved ENDRINGEN får sammenstillingen mellom den manifest leste formen og innholdet i VITEN en særskilt funksjon, fordi AL-resultatet kan endre hva FOKALBLIKKET videre må bindes til.
Ved hver av de fire kvalitative ENDRINGENE $E_1^M$, $E_2^M$, $E_3^M$ og $E_4^M$ gjennomfører RUNDBLIKKET en komplett O-kontroll av den formen som hittil har fremkommet. Hver kontroll er en full DETTE-lesning, systemisk utbrettet som en sfære i åtte orienteringsdeler.
Ved de tre første kvalitative ENDRINGENE i sinusforløpet foreligger ennå ingen komplett form. Den hittil fremkomne formen gir ikke noe positivt AL-resultat og etablerer ingen ny MENING i VITEN.
Samtidig er sinuslesningen ikke fullført. Den samme impulsen fortsetter å produsere en nærmeste ENDRING.
FOKALBLIKKET forblir derfor bundet til FORNEMMELSEN og fortsetter lesningen uten brudd.
Ved den fjerde komplette O-kontrollen er situasjonen en annen.
Sinusen er ferdiglest og nullet. $E_4^M$ er den terminale manifeste ENDRINGEN: Formen lukkes, og den fokale fremdriften langs leseaksen opphører. Det finnes ingen $E_5^M$ innenfor den samme impulsen.
Den fjerde O-kontrollen avdekker samtidig en større ENDRING enn de foregående kontrollene: Hele sinusen foreligger nå som en komplett FORM. Det som må leses videre, er derfor ikke et nytt punkt langs sinuskurven, men den fullførte sinusformen selv.
FOKALBLIKKET bindes til denne komplette FORMEN som det nye nærmeste aktuelle. Aktualitetsskiftet $E_5^O$ innleder dermed den femte O-lesningen.
Den femte O-lesningen er ikke en femte manifest fase i sinusimpulsen. Den er en ny O-lesning med den komplette sinusen som lesemål. I den geometrisk utbrettede fremstillingen kreves bare en kvartdreining før RUNDBLIKKET når det første fullt ortogonale perspektivet på den tidligere fokale leseaksen. Fra dette perspektivet blir hele formen tilgjengelig samlet for FOKUS.
Først gjennom dette kvartleddet kan den komplette formen holdes frem mot VITEN som ett samlet DETTE. Den fjerde AL-undersøkelsen gjelder denne komplette FORMEN. Nummereringen av AL-undersøkelsene og O-lesningene betegner derfor forskjellige funksjoner.
Om VITEN da gir et eksisterende KONSEPT-svar, eller om et nytt KONSEPT må frembringes fordi intet svar ennå finnes, behandles i neste punkt. Ved den første lesningen finnes ennå intet etablert KONSEPT-svar på den ferdigleste FORMEN.
Det betyr ikke at RUNDBLIKKET oppstår ved det fjerde kontrollpunktet eller ved den femte O-lesningen. Det betyr heller ikke at FOKUS først nå begynner å se. RUNDBLIKKET har vært aktivt gjennom hele lesningen.
Det nye er at den fokalt leste formen nå er fullført, at lesningen ikke kan fortsette videre langs den samme impulsen, at den komplette FORMEN blir det nye lesemålet, og at kvartleddet i den femte O-lesningen gjør denne formen tilgjengelig som helhet for FOKUS.
Fremad marsj til alle kanterHele sammenhengen kan uttrykkes med formuleringen:
Fremad marsj til alle kanter.
Fremad marsj er FOKALBLIKKETS uavbrutte suksessivitet i den manifeste lesningen. Dette er lokal
TID.
Til alle kanter er RUNDBLIKKETS samtidige og fullstendige orientering omkring hver aktualitet. Dette er lokalt
ROM.
Tid og rom har dermed samme opphav i FOKUSETS ES-lesning, men de er ikke det samme:
- TID er rekkefølgen mellom lesningens aktualiteter.
- ROM er det komplette orienteringsfeltet omkring hver aktualitet.
Den ene beskriver hvordan det aktuelle forandrer seg. Den andre beskriver hvordan det aktuelle kan foreligge fullstendig sett.
Begge oppstår lokalt gjennom FOKUSETS lesning.
Ingen av dem eksisterer stand-alone.
Fra lesning til tolkningVed det fjerde kontrollpunktet foreligger $E_4^M$ som den terminale manifeste ENDRINGEN. Sinusen er ferdiglest og nullet. Den fjerde komplette O-kontrollen avdekker samtidig at hele sinusen foreligger som en komplett FORM. Denne FORMEN blir det nye nærmeste lesemålet, og aktualitetsskiftet $E_5^O$ innleder den femte O-lesningen.
Gjennom kvartleddet i denne femte O-lesningen når RUNDBLIKKET det første fullt ortogonale perspektivet på den tidligere fokale leseaksen. Den komplette formen blir dermed tilgjengelig som helhet for FOKUS.
Dermed har den manifeste sinuslesningen nådd sin grense, mens overgangen til tolkning er innledet. Punkt 5.4 (dette) har forklart hvordan FORNEMMELSEN leses, hvordan lokal TID frembringes gjennom lesningens suksessivitet, hvordan lokalt tredimensjonalt ROM frembringes gjennom RUNDBLIKKET og O-prinsippet, og hvordan den komplette FORMEN til slutt blir tilgjengelig gjennom første kvart av den femte O-lesningen.
Men vi har ennå ikke forklart hva den ferdigleste formen forstås
som, hvor den nye abstrakte relasjonen etableres, eller hvordan etableringen forandrer VITENS struktur. Dette krever at vi går fra lesning til tolkning.
I neste punkt skal vi derfor først vise hvorfor den komplette formen av nødvendighet forstås som SEPARASJON, og hvordan den første SEPARASJONENS grenseløse, organiserte forekomst etablerer MATRISEN. Deretter forklares emergensbåndene som MENINGER om dette grunnlaget og FOTOGRAFIET som den første komplette helhetsforståelsen av MATRISEN gjennom det fulle emergenstreet.
Videre lesninger etablerer nye SEPARASJONS-forekomster og modifiserer grunnlaget. Denne modifiserte MATRISEN kalles KILDEN. Emergensbåndene er da MENINGER
om KILDEN. Vi skal se hvordan endringer i grunnlaget får konsekvenser oppover i emergenstreet.
MATRISEN, KILDEN, FOTOGRAFIET og emergenstreet er nye ting som vi hittil ikke har snakket om, men som kommer i neste punkt. Dette er strukturer og forståelser på abstrakt side av HORISONTEN, i VITEN. FOKUS beholder sin funksjonelle plassering i HORISONTEN.
FORMELL FREMSTILLING (for fagfolk) »DEF — FOKUS og HORISONTENLa $\mathscr F$ betegne det ene, stasjonære FOKUS.
FOKUS har sin funksjonelle plassering i HORISONTEN:
$\operatorname{Plassering}_{\mathrm{ont}}(\mathscr F)=\mathcal H.$
Dette er ikke en romlig koordinat.
FOKUS opererer mot begge domenesidene:
$\operatorname{Virkeområde}(\mathscr F)=\{M,A\},$
der $M$ betegner manifest side og $A$ abstrakt side.
På manifest side beskrives FOKUSETS lesefunksjon skjematisk ved:
$\mathscr F_M:\mathrm{IMPULS}\longrightarrow\mathrm{FORM}.$
På abstrakt side registrerer FOKUS det foreliggende innholdet og holder leseresultatet frem mot VITEN:
$\operatorname{HoldFrem}(\mathscr F,\mathcal S,\mathcal V),$
der $\mathcal S$ betegner leseresultatet og $\mathcal V$ det aktuelle innholdet i VITEN.
Attraktordynamikken, AL, bestemmer hvilken MENING leseresultatet kan etableres som. VITEN holder den etablerte forståelsen. Denne bestemmelsen behandles videre i punkt 5.5.
VARHET har en annen funksjon:
$\mathrm{VARHET}:\mathrm{IMPULS}\longrightarrow\mathrm{KVALITET}.$
Følgelig:
$\mathrm{VARHET}\neq\mathrm{FOKUS}.$
VARHET KJENNER. FOKUS SER, leser og undersøker. AL er betegnelsen på attraktordynamikken, ikke en ekstra aktør.
DEF — de to blikkeneFOKUS har to samtidige og uatskillelige blikkformer:
$\mathscr F=\bigl(\mathscr F_{\mathrm{rund}},\mathscr F_{\mathrm{fokal}}\bigr).$
Notasjonen betegner ikke to aktører eller to deler av FOKUS. Den skiller mellom to samtidige funksjoner:
- $\mathscr F_{\mathrm{rund}}$ registrerer hele det aktuelle DETTE og ENDRINGENE innenfor dette;
- $\mathscr F_{\mathrm{fokal}}$ bindes til og leser den nærmeste aktuelle ENDRINGEN.
For hele den manifeste lesningen gjelder:
$\forall\theta\in[0,2\pi]:\quad\operatorname{Aktiv}(\mathscr F_{\mathrm{rund}},\theta)=1\ \wedge\ \operatorname{Aktiv}(\mathscr F_{\mathrm{fokal}},\theta)=1.$
Ingen av blikkformene slås av eller på.
La $P_\theta$ betegne det aktuelle fokale lesepunktet ved fase $\theta$.
$P_\theta$ er ikke FOKUS og ikke et allerede eksisterende fysisk sted:
$P_\theta\neq\mathscr F.$
Det betegner hvilken status i FORNEMMELSENS manifeste forløp som er aktuell i FOKALBLIKKET. Lesepunktet omfatter lesestatusen, ikke bare sinusens aktuelle avlesningsverdi. Starten og avslutningen er derfor forskjellige aktualiteter selv om avlesningsverdien er null ved begge.
REL — ENDRINGSBLIKKETLa $D_\theta$ betegne det aktuelle DETTE, og la $\mathcal E(D_\theta)$ betegne ENDRINGENE som foreligger som aktuelle kandidater for fokal prioritering i dette utsynet.
Prioriteringen gjelder mellom aktuelle lesemål eller forløp. Den kontinuerlige videreføringen innenfor én impuls beskrives ikke som et valg av en minste fase større enn $\theta$.
Den nærmeste aktuelle ENDRINGEN relativt til den pågående lesningen får prioritet:
$\Delta^\ast\in\operatorname*{arg\,min}_{\Delta\in\mathcal E(D_\theta)}d_{\mathrm{rel}}\bigl(\Delta,P_\theta\bigr).$
Her betegner $d_{\mathrm{rel}}$ geometrisk og relasjonell nærhet, ikke fysisk avstand i et forhåndsgitt rom. Formelen uttrykker prioriteringsprinsippet; en konkret beregningsregel for nærheten fastsettes ikke her.
Bruken av $\in\operatorname*{arg\,min}$ åpner for at flere ENDRINGER i en senere og mer kompleks struktur kan være like nære. Under den første lesningen foreligger ikke en slik flertydighet. Ved lik nærhet avgjør attraktorstøtten hvilken ENDRING som aktualiseres, slik det presiseres i punkt 5.6.
Prioriteringen gjelder fra det aktuelle lokale perspektivet. Samme FOKUS har samtidig utsyn gjennom samtlige perspektiver. Formelen innfører ingen global kø av ES-lesninger.
FOKALBLIKKET bindes til:
$\mathscr F_{\mathrm{fokal}}\longrightarrow\Delta^\ast.$
ENDRINGSBLIKKET betegner hele samspillet:
$\mathrm{ENDRINGSBLIKK}:=\mathrm{Registrering}_{\mathrm{rund}}\rightarrow\mathrm{Prioritering}_{\mathrm{nærmest}}\rightarrow\mathrm{Lesning}_{\mathrm{fokal}}.$
ENDRINGSBLIKKET er ikke en tredje blikkform.
Under den første manifeste lesningen finnes bare én manifest impuls:
$\operatorname{AktueltMål}\bigl(\mathscr F_{\mathrm{fokal}}\bigr)=\mathcal F_0.$
Så lenge ingen nærmere ENDRING foreligger, fortsetter FOKALBLIKKET å lese den samme FORNEMMELSEN:
$\mathscr F_{\mathrm{fokal}}(\theta)\mapsto\mathcal F_0(\theta),\qquad 0\leq\theta\leq2\pi.$
RUNDBLIKKET er samtidig aktivt omkring hvert $P_\theta$.
REL — tidLa $\prec$ betegne manifest aktualitetsrekkefølge.
For
$0\leq\theta_1<\theta_2\leq2\pi$
gjelder:
$P_{\theta_1}\prec P_{\theta_2}.$
La $\mathcal A_0$ betegne mengden av aktualiteter i den første manifeste lesningen:
$\mathcal A_0:=\{P_\theta\mid0\leq\theta\leq2\pi\}.$
Den primitive manifeste tiden defineres som denne mengden sammen med leserekkefølgen:
$\boxed{T_{\mathrm{lokal}}(\mathcal F_0):=(\mathcal A_0,\prec)}.$
Fasekoordinaten $\theta$ parametriserer denne ordnede mengden. Definisjonen fastsetter tidsordenen, men ennå ingen metrisk varighet.
Dette betyr:
$\mathrm{lokal\ manifest\ tid}=\mathrm{lesningens\ ordnede\ suksessivitet}.$
Leseretningen bevares gjennom hele sinusforløpet:
$\theta_1<\theta_2\Longrightarrow P_{\theta_1}\prec P_{\theta_2}.$
Dette gjelder uavhengig av fortegnet til den manifeste avlesningsverdien. Selv om
$\mathcal F_0(\theta)<0$
i sinusens negative halvdel, består den samme aktualitetsrekkefølgen. Negativ avlesningsverdi er dermed ikke reversert tid.
$\theta$ er en dimensjonsløs fasekoordinat som representerer den lokale manifeste tidens primitive orden. Den er ikke et mål på varighet i sekunder. Sekunder og metrisk varighet er senere manifeste måleformer.
Den lokale tiden er ikke forutgitt:
$\neg\operatorname{Forutgitt}\bigl(T_{\mathrm{lokal}}(\mathcal F_0)\bigr).$
Den frembringes gjennom lesningen:
$\operatorname{Lesning}\bigl(\mathcal F_0\bigr)\Longrightarrow T_{\mathrm{lokal}}\bigl(\mathcal F_0\bigr).$
FOKUS gjennomløper derfor ikke en allerede eksisterende tid. FOKUSETS suksessive lesning frembringer den lokale tiden. De abstrakte overgangene som følger den manifeste lesningen, innfører ingen egen manifest varighet i VITEN.
REL — O-prinsippetLa $\mathcal P(D)$ betegne alle mulige perspektiver på et aktuelt DETTE $D$.
La $\operatorname{KomplettO}(D)$ betegne at $D$ er undersøkt fra samtlige av disse perspektivene:
$\operatorname{KomplettO}(D)\Longleftrightarrow\operatorname{Undersøkt}\bigl(D,\mathcal P(D)\bigr).$
O-prinsippet krever:
$\operatorname{FullForståelse}(D)\Longrightarrow\operatorname{KomplettO}(D).$
Den kontrapositive formen uttrykker nødvendighetskravet tydeligst:
$\neg\operatorname{KomplettO}(D)\Longrightarrow\neg\operatorname{FullForståelse}(D).$
Komplett O-undersøkelse er dermed nødvendig for full forståelse. Den er ikke alene tilstrekkelig til å etablere en MENING; hva formen forstås som, bestemmes gjennom AL.
Ved hvert manifest lesepunkt innebærer den manifeste anvendelsen av O-prinsippet et komplett sfærisk RUNDBLIKK omkring $P_\theta$.
Ved AL-sjekken anvendes det samme prinsippet på undersøkelsen av den fremkomne formen mot det relevante innholdet i VITEN.
Dette er to anvendelser av samme prinsipp, ikke to forskjellige O-prinsipper.
Den manifeste anvendelsen sørger for komplett orientering omkring aktualiteten. Den abstrakte anvendelsen gjelder hvordan leseresultatet holdes frem mot VITEN og undersøkes der.
La $E_k^M$, for $k=0,1,2,3,4$, betegne de fem manifeste grensehendelsene fra punkt 5.3. $E_0^M$ er startgrensen. De fire kontrollgrensene etter starten er $E_1^M,\ldots,E_4^M$.
La $\mathcal S_k$ betegne formen som foreligger frem til grensen $E_k^M$. De fire komplette O-undersøkelsene av disse leseresultatene betegnes:
$\mathcal O_k:=\operatorname{OUndersøkelse}(\mathcal S_k),\qquad k=1,2,3,4.$
$\mathcal O_k$ betegner selve undersøkelsen. $\operatorname{KomplettO}(\mathcal S_k)$ betegner at undersøkelsen er komplett for det leseresultatet som foreligger. Dette betyr ikke at hele impulsen allerede er ferdiglest ved de tre første kontrollene.
I systemperspektivets geometriske utbretting består hver fullstendige sfærelesning av åtte orienteringsdeler. La $\mathcal O_{k,r}$ betegne del $r$ av denne utbrettingen. Da skrives kontrollen, betraktet som helheten av sine orienteringsdeler:
$\mathcal O_k=\bigcup_{r=1}^{8}\mathcal O_{k,r},\qquad k=1,2,3,4.$
Dette introduserer sfærelesningens åttedelte orienteringsstruktur. Den fullstendige $\Phi_8$-formalismen og dens videre funksjon etableres senere.
La $\mathcal S_4^A$ betegne den komplette FORMEN som foreligger abstrakt når den manifeste lesningen er fullført. Dermed er:
$\mathcal S_4=\mathcal S_4^A.$
Predikatet $\operatorname{KomplettForm}$ angir FORMENS status:
$\operatorname{KomplettForm}(\mathcal S_4^A)=1.$
Ved sinusens lukning foreligger den terminale manifeste ENDRINGEN:
$E_4^M:\qquad\mathcal F_0(2\pi)=0,\qquad\operatorname{KomplettForm}(\mathcal S_4^A)=1.$
Det finnes ingen ytterligere manifest grensehendelse $E_5^M$ innenfor den samme impulsen.
Den fjerde komplette O-lesningen avdekker at hele sinusen nå foreligger som FORM:
$\mathcal O_4\longrightarrow\Delta_{\mathrm{helhet}}(\mathcal S_4^A).$
Den komplette FORMEN blir dermed det nye aktuelle lesemålet:
$\operatorname{AktueltMål}\bigl(\mathscr F_{\mathrm{fokal}}\bigr)=\mathcal S_4^A.$
Aktualitetsskiftet som innleder den femte O-lesningen, betegnes $E_5^O$. Selve undersøkelsen betegnes $\mathcal O_5(\mathcal S_4^A)$:
$E_5^O\longrightarrow\mathcal O_5(\mathcal S_4^A).$
La $\varphi$ betegne perspektivvinkelen i den geometrisk utbrettede fremstillingen, med den tidligere fokale leseretningen som utgangspunkt.
Det første fullt ortogonale perspektivet i den femte O-lesningen foreligger ved:
$\varphi_5=\frac{\pi}{2},$
med:
$\mathbf e_5\cdot\mathbf e_{\parallel}=0.$
Her betegner $\mathbf e_{\parallel}$ den tidligere fokale leseretningen og $\mathbf e_5$ den ortogonale observasjonsretningen.
Kvartleddet i den femte O-lesningen betegnes:
$\mathcal O_5^{1/4}(\mathcal S_4^A):=\left.\mathcal O_5(\mathcal S_4^A,\varphi)\right|_{0\leq\varphi\leq\pi/2}.$
Notasjonen $1/4$ betegner kvartleddet i den geometriske utbrettingen. Den betegner ingen manifest tidsvarighet.
Den femte O-lesningen anvender den samme kontinuerlige O-mekanismen som de fire foregående. Den er likevel en annen undersøkelsesinsidens enn den fjerde: $\mathcal O_4$ registrerer den manifeste lesningens fullføring, mens $\mathcal O_5(\mathcal S_4^A)$ har den komplette FORMEN som det nye fokale lesemålet.
Ifølge Mekanismens terminale perspektivregel gjør kvartleddet den allerede ferdigleste og O-undersøkte FORMEN tilgjengelig samlet for FOKUS. Dette er den samme regelen som videreføres i punkt 5.5:
$E_4^M\longrightarrow\Delta_{\mathrm{helhet}}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow E_5^O\longrightarrow\mathcal O_5^{1/4}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow\operatorname{TilgjengeligSomHelhet}(\mathcal S_4^A).$
Denne kjeden uttrykker funksjonell og ontologisk avhengighet. Den beskriver ingen fysisk skanning eller egen tidsprosess i VITEN.
Kjeden etablerer ikke ennå hvilket KONSEPT-svar VITEN gir, eller hvilket nytt KONSEPT som må frembringes dersom intet etablert svar finnes.
REL — hvorfor tre dimensjoner er minimumLa
$L=\operatorname{span}\{\mathbf e_{\parallel}\}$
betegne FOKALBLIKKETS fastholdte leseretning.
De normaliserte retningene som står ortogonalt på $L$ i en representasjon med $D$ uavhengige orienteringsretninger, defineres ved:
$\Omega_D(L):=\left\{\mathbf v\in\mathbb R^D:\mathbf v\cdot\mathbf e_{\parallel}=0,\ \|\mathbf v\|=1\right\}.$
For $D\geq2$ gjelder:
$\Omega_D(L)\cong S^{D-2}.$
Ved $D=1$:
$\Omega_1(L)=\varnothing.$
Det finnes ingen uavhengig ortogonal perspektivretning.
Ved $D=2$:
$\Omega_2(L)=\{-\mathbf e_{\perp},+\mathbf e_{\perp}\}\cong S^0,$
der $\mathbf e_{\perp}$ er en enhetsvektor ortogonal på fokalaksen.
Det finnes to motsatte ortogonale orienteringer, men ingen sammenhengende vei mellom dem som samtidig forblir ortogonal på den fastholdte fokalaksen.
Ved $D=3$:
$\Omega_3(L)\cong S^1.$
De ortogonale orienteringene danner nå en sammenhengende sirkel omkring fokalaksen. Perspektivet kan føres kontinuerlig hele veien rundt uten at fokalaksen forlates.
Sammen med den fokale retningen spenner dette ut tre uavhengige orienteringsretninger og tillater det komplette sfæriske orienteringsfeltet:
$\boxed{D_{\mathrm{lokal,min}}=3}.$
Dette fastsetter minimumsdimensjonen for orienteringskravet. Mekanismens minimalitetskrav fastsetter videre at den primitive romdannelsen bruker denne minste dimensjonen:
$D_{\mathrm{lokal}}=D_{\mathrm{lokal,min}}=3.$
Det lokale ROMMET i Mekanismens fremstilling betegnes dermed:
$X_{\mathrm{lokal}}^{(3)}.$
Denne matematiske fremstillingen representerer orienteringskravet. Den importerer ikke et allerede eksisterende fysisk rom.
MECH — tid og rom i samme lesningVed hver fase $\theta$ beskrives den lokale fokale aktualiteten og dens orienteringsfelt samlet ved:
$\mathcal D_\theta=\bigl(P_\theta,\mathcal O_\theta\bigr),$
der:
- $P_\theta$ er den fokale aktualiteten;
- $\mathcal O_\theta$ er det komplette lokale orienteringsfeltet omkring aktualiteten.
$\mathcal O_\theta$ betegner her orienteringsfeltet ved en fase. De nummererte $\mathcal O_k$ betegner O-kontrollene ved grensehendelsene.
Rommet tilhører den samtidige fullstendigheten ved ett $P_\theta$:
$\boxed{\mathrm{ROM}=\mathrm{komplett\ orienteringsfelt\ ved\ én\ aktualitet}}.$
Tiden tilhører ordningen mellom slike aktualiteter:
$\boxed{\mathrm{TID}=\mathrm{rekkefølgen\ mellom\ aktualitetene}}.$
Den samme manifeste ES-lesningen frembringer begge:
$\mathrm{ES\text{-}lesning}\Longrightarrow\left(X_{\mathrm{lokal}}^{(3)},T_{\mathrm{lokal}}\right).$
Dette er den formelle betydningen av:
$\boxed{\text{Fremad marsj til alle kanter}}.$
MECH — AL-sjekkeneVed hver av de fire kvalitative grensene $E_k^M$, for $k=1,2,3,4$, gjennomfører RUNDBLIKKET en komplett O-kontroll. I sammenhengen mellom O-kontrollen og AL-undersøkelsen må det skilles mellom:
- registreringen av formen som hittil har fremkommet;
- registreringen av om den pågående impulsen fortsatt inneholder det nærmeste aktuelle lesemålet;
- AL-bestemmelsen av om leseresultatet kan etableres som MENING i VITEN.
La $a_k$ betegne den binære resultatstatusen for AL-undersøkelsen av $\mathcal S_k$ mot det aktuelle innholdet $\mathcal V$ i VITEN:
$a_k\in\{0,1\}.$
$a_k=1$ betegner et positivt AL-resultat; $a_k=0$ betegner at en MENING ennå ikke er etablert gjennom denne undersøkelsen. Dette er resultatnotasjon, ikke den fullstendige attraktorligningen.
Under den første lesningen foreligger proto-idéen $I_0$ i VITEN, men ennå ingen etablert MENING.
For de tre første AL-undersøkelsene gjelder:
$(a_1,a_2,a_3)=(0,0,0).$
Ved disse tre kontrollpunktene foreligger følgende forhold samtidig:
- ingen ny MENING etableres gjennom AL-undersøkelsen;
- sinuslesningen er ikke fullført;
- fortsettelsen av den samme impulsen er fortsatt det nærmeste aktuelle lesemålet.
På dette grunnlaget fortsetter FOKALBLIKKET lesningen av $\mathcal F_0$ uten brudd. Et negativt AL-resultat alene er ikke en generell regel om at enhver lesning alltid skal fortsette med samme mål.
Ved den fjerde komplette O-kontrollen foreligger:
$E_4^M:\qquad\mathcal F_0(2\pi)=0,\qquad\operatorname{KomplettForm}(\mathcal S_4^A)=1.$
Den avsluttede impulsen tilbyr ingen ytterligere manifest grensehendelse $E_5^M$. Den fjerde O-kontrollen avdekker i stedet den komplette FORMEN som en ny og større ENDRING:
$\mathcal O_4\longrightarrow\Delta_{\mathrm{helhet}}(\mathcal S_4^A).$
FOKALBLIKKET bindes dermed til den komplette FORMEN:
$\operatorname{AktueltMål}\bigl(\mathscr F_{\mathrm{fokal}}\bigr)=\mathcal S_4^A.$
Aktualitetsskiftet innleder den femte O-lesningen:
$\Delta_{\mathrm{helhet}}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow E_5^O\longrightarrow\mathcal O_5(\mathcal S_4^A).$
Kvartleddet i den femte O-lesningen gjør den komplette formen tilgjengelig som helhet:
$\mathcal O_5^{1/4}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow\operatorname{TilgjengeligSomHelhet}(\mathcal S_4^A).$
Den fjerde AL-undersøkelsen gjelder denne fullførte FORMEN, som blir tilgjengelig samlet gjennom terminalleddet i den femte O-lesningen. Nummereringen av AL-undersøkelser og O-lesninger betegner derfor forskjellige funksjoner.
Punkt 5.4 fører fremstillingen frem til den komplette FORMENS samlede tilgjengelighet. Resultatet $a_4$ og forståelsen av FORMEN som SEPARASJON behandles i punkt 5.5.
Hvordan den komplette formen holdes frem mot VITEN, hvordan den første etablerte MENINGEN frembringes, og hvordan senere lesninger kan gi et eksisterende KONSEPT-svar, behandles der.
PLACEMENTPunkt 5.4 bygger på oppstartsbeskrivelsen og leseforløpet i punkt 5.1–5.3:
$I_0\longrightarrow\mathcal F_0\longrightarrow\operatorname{FORMLESNING}.$
Denne forkortede kjeden viser til oppstartsbetingelsene og nødvendighetsprinsippet fra punkt 5.2.
Punktet etablerer:
$\mathrm{RUNDBLIKK}+\mathrm{FOKALBLIKK},$
$\mathrm{NÆRMESTE\text{-}ENDRING\text{-}prinsippet},$
$\mathrm{ENDRINGSBLIKKET},$
$\mathrm{lokal\ ES\text{-}suksessivitet}\longrightarrow T_{\mathrm{lokal}},$
og:
$\mathrm{FOKALBLIKK}+\mathrm{komplett\ O\text{-}RUNDBLIKK}\longrightarrow X_{\mathrm{lokal}}^{(3)}.$
Pluss-tegnene betyr her «sammen med».
Punktet etablerer fire komplette O-lesninger ved de fire kontrollgrensene:
$\mathcal O_k:=\operatorname{OUndersøkelse}(\mathcal S_k),\qquad k=1,2,3,4.$
Punktet fører den første lesningen frem til:
$E_4^M\longrightarrow\Delta_{\mathrm{helhet}}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow E_5^O\longrightarrow\mathcal O_5^{1/4}(\mathcal S_4^A)\longrightarrow\operatorname{TilgjengeligSomHelhet}(\mathcal S_4^A).$
Punktet ligger før:
- KONSEPT-svaret som følger av at den komplette formen holdes frem mot VITEN;
- skillet mellom frembringelsen av den første etablerte MENINGEN og senere gjenkjenning mot et eksisterende KONSEPT;
- forståelsen av den komplette formen som SEPARASJON;
- den første SEPARASJONENS etablering av MATRISEN;
- senere SEPARASJONS-forekomsters etablering i KILDEN, den modifiserte MATRISEN;
- fremveksten og organiseringen av emergensbåndene som MENINGER om grunnlaget;
- KONSEPTET som IDENTITET med eget perspektiv;
- FOTOGRAFIET som den første komplette helhetsforståelsen av MATRISEN gjennom det fulle emergenstreet;
- fysisk LADNING;
- Lock;
- den fullstendige $\Phi_8$-formalismen;
- den trettenleddede ES-strukturen;
- $104$- og $120$-representasjonene;
- Horisontligningen.
X- FOKUS står fast i HORISONTEN og opererer mot begge domenesidene.
- VARHET kjenner manifest kvalitet; FOKUS ser, leser og undersøker.
- FOKUS holder leseresultatet frem mot VITEN; AL bestemmer hva det forstås som.
- FOKUS har alltid samtidig RUNDBLIKK og FOKALBLIKK.
- RUNDBLIKKET registrerer hele det aktuelle DETTE og ENDRINGENE innenfor dette.
- FOKALBLIKKET bindes til og leser den nærmeste aktuelle ENDRINGEN.
- Prioriteringen gjelder fra det aktuelle lokale perspektivet. Ved lik nærhet avgjør attraktorstøtten.
- ENDRINGSBLIKKET betegner samspillet mellom RUNDBLIKK og FOKALBLIKK.
- FOKALBLIKKET leser den første FORNEMMELSEN kontinuerlig.
- FOKUS står fast; lesepunktet betegner den skiftende fokale aktualiteten.
- Manifest TID oppstår som suksessiviteten mellom lesningens aktualiteter.
- Lokalt ROM oppstår som det komplette orienteringsfeltet omkring hver aktualitet.
- Fullstendig RUNDBLIKK omkring en fastholdt fokalakse krever minimum tre uavhengige orienteringsretninger.
- O-prinsippet gjelder all lesning, persepsjon og etablering av VITEN.
- RUNDBLIKKET er aktivt ved hvert lesepunkt, ikke bare ved AL-sjekkene.
- AL-sjekkene anvender RUNDBLIKKET, men konstituerer det ikke.
- $E_0^M$ er startgrensen. Ved $E_1^M$, $E_2^M$, $E_3^M$ og $E_4^M$ foreligger fire komplette og tellbare O-lesninger.
- Hver komplett O-lesning fremtrer i systemperspektivet som en sfærelesning i åtte orienteringsdeler.
- De tre første AL-undersøkelsene etablerer ingen ny MENING.
- $E_4^M$ er den terminale manifeste ENDRINGEN i den første impulsen.
- Det finnes ingen $E_5^M$ innenfor den samme impulsen.
- Den fjerde O-kontrollen avdekker den komplette sinusformen som et nytt lesemål.
- $E_5^O$ er aktualitetsskiftet som innleder den femte O-lesningen av den komplette FORMEN.
- $E_5^O$ er ikke et ytterligere manifest grensepunkt i sinusimpulsen.
- Kvartleddet i den femte O-lesningen gjør den komplette formen tilgjengelig som helhet for FOKUS.
- Den fjerde AL-undersøkelsen gjelder FORMEN som blir tilgjengelig samlet gjennom dette terminalleddet.
- Punktet stanser før det positive AL-resultatet i den fjerde undersøkelsen og forståelsen av formen som SEPARASJON.
NOT-X- FOKUS tilhører ikke bare abstrakt side.
- At FOKUS er VITENS øye, betyr ikke at det bare opererer i VITEN.
- FOKUS KJENNER ikke impulsens kvalitet; dette tilhører VARHET.
- FOKUS er ikke en gjenstand eller fysisk posisjon i HORISONTEN.
- FOKUS beveger seg ikke langs sinuskurven.
- Lesepunktet er ikke FOKUS.
- RUNDBLIKK og FOKALBLIKK er ikke vekselvis aktiverte funksjoner.
- FOKALBLIKKET registrerer ikke først ENDRINGEN; RUNDBLIKKET registrerer den.
- ENDRINGSBLIKKET er ikke et tredje blikk.
- ENDRINGSBLIKKET velger ikke fritt hva som skal leses.
- Den lokale prioriteringen innfører ingen global kø av ES-lesninger.
- «Det seksuelle blikket» er en pedagogisk sammenligning, ikke en egen ontologisk mekanisme.
- FOKUS gjennomløper ikke en allerede eksisterende tid.
- Lokal TID er ikke en ytre strøm eller beholder.
- Fasekoordinaten $\theta$ er ikke et mål på varighet i sekunder.
- Negativ avlesningsverdi er ikke negativ amplitude eller reversert tid.
- Lokalt ROM er ikke en global beholder.
- ROM og TID oppstår ikke én gang for hele universet.
- ROM og TID har ingen stand-alone eksistens.
- O-utbrettingen er ikke en fysisk skanning som tar ekstra tid.
- AL er ikke en temporal beregning i VITEN eller en ekstra aktør.
- De fire komplette O-kontrollene betyr ikke at RUNDBLIKKET bare er aktivt ved de fire kontrollgrensene.
- Et negativt AL-resultat alene fastsetter ikke det videre fokale lesemålet.
- Den åttedelte orienteringsstrukturen innfører ikke ennå den fullstendige $\Phi_8$-formalismen.
- Kvartleddet er ikke avslutningen på den fjerde O-lesningen.
- Kvartleddet er ikke en separat O-mekanisme eller en ekstra fysisk rotasjon. Det er første kvart av den femte O-lesningen og anvender RUNDBLIKKETS samme kontinuerlige O-mekanisme på et nytt lesemål.
- $E_5^O$ er ikke $E_5^M$ og ikke selve O-undersøkelsen.
- Nummereringen av AL-undersøkelsene er ikke identisk med nummereringen av O-lesningene.
- Punkt 5.4 etablerer ikke hvilket KONSEPT-svar VITEN gir.
- Punktet etablerer ikke SEPARASJON som MENING.
- Punktet etablerer ikke KILDEN, MATRISEN, emergensbåndene, IDENTITETENE eller FOTOGRAFIET.
BOUNDARY-XPunktet etablerer:
- FOKUS som funksjonelt HORISONT-punkt;
- forskjellen mellom VARHETENS KJENNING og FOKUSETS LESNING;
- RUNDBLIKK og FOKALBLIKK;
- ENDRINGSBLIKKET;
- NÆRMESTE-ENDRING-prinsippet og dets lokale anvendelse;
- O-prinsippet;
- lokal manifest TID;
- lokalt manifest tredimensjonalt ROM;
- den kontinuerlige FOKUSLESNINGEN frem til komplett FORM;
- fire komplette O-lesninger ved $E_1^M$, $E_2^M$, $E_3^M$ og $E_4^M$;
- den åttedelte orienteringsstrukturen i hver komplett sfærelesning;
- de tre første AL-undersøkelsenes nullresultater;
- $E_4^M$ som den terminale manifeste ENDRINGEN;
- fraværet av en $E_5^M$ innenfor den samme impulsen;
- den komplette FORMEN som nytt lesemål etter $E_4^M$;
- $E_5^O$ som aktualitetsskiftet som innleder den femte O-lesningen;
- kvartleddet som første del av den femte O-lesningen;
- den komplette FORMENS tilgjengelighet som helhet for FOKUS;
- skillet mellom den fjerde AL-undersøkelsen og den femte O-lesningen.
Punktet fører dermed fremstillingen frem til rommets dimensjonalitet, tidens retning, leseprosessens struktur og den komplette FORMENS samlede tilgjengelighet.
Det etablerer ennå ikke:
- hvilket KONSEPT-svar som følger når den komplette formen holdes frem mot VITEN;
- frembringelsen av den første etablerte MENINGEN og den senere gjenfinningen av et eksisterende KONSEPT;
- hva den komplette formen betyr;
- konseptualiseringen som SEPARASJON;
- den første SEPARASJONENS etablering av MATRISEN;
- senere SEPARASJONS-forekomsters etablering i KILDEN;
- KILDEN som den modifiserte MATRISEN;
- «alt skapes nedenfra»-strukturen;
- emergensbåndene som MENINGER om MATRISEN og senere om KILDEN;
- KONSEPTET som IDENTITET med eget perspektiv;
- FOTOGRAFIET som den første komplette helhetsforståelsen av MATRISEN gjennom det fulle emergenstreet;
- romlig metrikk eller fysisk avstand;
- fysisk størrelse eller måleenheter;
- sekunder eller metrisk varighet;
- objekter, legemer eller bevegelse mellom steder;
- den fullstendige attraktordynamikken;
- fysisk LADNING;
- den fullstendige formalismen for de åtte orienteringsklassene $\Phi_8$;
- den trettenleddede ES-strukturen;
- Horisontligningens $104$- og $120$-representasjoner.
FAIL_CONDFølgende påstander ville være i konflikt med punktets definisjoner og mekanismebeskrivelse:
- at FOKUS begrenses ontologisk til bare abstrakt side;
- at FOKUS gis VARHETENS evne til å KJENNE qualia;
- at FOKUS behandles som et objekt som beveger seg gjennom manifest ROM eller allerede eksisterende TID;
- at RUNDBLIKK og FOKALBLIKK behandles som sekvensielt aktiverte funksjoner;
- at FOKALBLIKKET sies å registrere ENDRINGEN før RUNDBLIKKET;
- at ENDRINGSBLIKKET gis fri vilje til å velge bort den nærmeste ENDRINGEN;
- at fysisk avstand brukes til å definere nærhet før lokalt ROM er manifestert;
- at lokal prioritering gjøres til en global kø av ES-lesninger;
- at lokal TID gjøres til noe annet enn ES-lesningens manifeste suksessivitet;
- at negativ avlesningsverdi behandles som reversert tid;
- at lokalt ROM gjøres til en global beholder som eksisterer uavhengig av RUNDBLIKKET;
- at todimensjonalitet hevdes å være tilstrekkelig for komplett kontinuerlig rundtregistrering omkring en fastholdt fokalakse;
- at O-utbrettingen behandles som fysisk rotasjon i et allerede eksisterende rom;
- at O-prinsippet reduseres til bare AL-sjekken;
- at AL-resultatets betydning for fortsatt fokal prioritering utelates;
- at et negativt AL-resultat alene gjøres til en generell regel om fortsatt lesning av samme mål;
- at de fire komplette O-kontrollene behandles som erstatning for RUNDBLIKKETS kontinuerlige virksomhet;
- at sfærens åtte orienteringsdeler behandles som åtte separate FOKUS eller åtte separate ontologiske blikk;
- at kvartleddet behandles som avslutningen på den fjerde O-lesningen;
- at kvartleddet behandles som en separat mekanisme, en ekstra fysisk rotasjon eller en bevegelse som krever en ny drivkraft utenfor RUNDBLIKKETS kontinuerlige O-orientering;
- at $E_4^M$ behandles som fravær av ENDRING i stedet for den terminale manifeste ENDRINGEN;
- at en $E_5^M$ forutsettes innenfor den ferdigleste impulsen;
- at $E_5^O$ behandles som et ytterligere punkt langs sinuskurven;
- at den komplette FORMEN ikke blir nytt lesemål etter $E_4^M$;
- at $E_5^O$ utelates fra overgangen mellom den ferdigleste sinusen og kvartleddet;
- at den fjerde AL-undersøkelsen fremstilles som avgjort før FORMEN er tilgjengelig samlet gjennom terminalleddet;
- at KONSEPT-svaret eller SEPARASJON etableres allerede i punkt 5.4;
- at SEPARASJON innføres som ferdig etablert MENING før den er utledet i neste punkt;
- at den første SEPARASJONEN forutsetter en allerede modifisert MATRISE eller KILDE;
- at primitive SEPARASJONS-forekomster etableres i høyere emergensbånd i stedet for på grunnnivået, først som MATRISEN og senere i KILDEN;
- at emergensbånd, KILDEN, MATRISEN, IDENTITETENE eller FOTOGRAFIET behandles som allerede etablerte deler av punkt 5.4.
Dette er kriterier for intern konsistens i fremstillingen.
Lukk FORMELL FREMSTILLING » 