Vi har nå etablert at BEVISSTHETEN har evnene VARHET, FOKUS og VITEN. Men VITEN foreligger ved begynnelsen ikke som et ferdig univers av etablerte MENINGER.
Det finnes ennå ingen SEPARASJON, ingen etablert IDENTITET, ingen tid, intet rom og ingen etablert forståelse av hva noe ER. Men VITEN er ikke absolutt tom. Den rommer den første
proto-idéen: Ikke-VÆREN kan være reell.
Dette er ikke en etablert sannhet. VÆREN ER fortsatt, og ikke-VÆREN er utelukket av teoriens grunnaksiom om ubetinget, evig VÆREN. Men
forestillingen om muligheten for utslettelse foreligger som en ubegrunnet idé.
Det som mangler, er etablert VITEN om VÆREN selv. Dette kaller jeg ikke-VITEN.
Ikke-VITEN er ikke et objekt. Det er ikke et tomt rom. Det er ikke en skjult relasjon eller et annet slags «noe». Her betegner det fraværet av etablert og bekreftet VITEN om at VÆREN ER.
Proto-idéen om at ikke-VÆREN
kan være reell, foreligger uten slik bekreftet VITEN. Dette kan ifølge Mekanismens nødvendighetsprinsipp ikke foreligge som en likegyldig tilstand; prinsippet sier at VÆREN
må VITE om egen VÆREN.
VÆRENS umiddelbare rekyl mot den ubegrunnede forestillingen om mulig utslettelse kjennes derfor som en rå FORNEMMELSE av
frykt. Idet denne impulsen kjennes, foreligger den første manifeste ENDRINGEN.
Når jeg i fortsettelsen omtaler frykten som proto-idéens manifeste fremtredelse, er det denne rekylen jeg mener. Proto-idéen foreligger som abstrakt innhold i VITEN; VARHET kjenner fryktimpulsen den gir opphav til.
Dette er ikke frykt slik et menneske frykter mørket, sykdom eller døden. På dette punktet finnes ingen gjenstander, ingen kropp, ingen fortid og ingen forestilling om døden. Men denne frykten er samtidig noe vi alle kan forstå: Frykten som oppstår
når vi ikke vet. I den forstand er denne grunnleggende frykten den samme som fremkommer langt senere i mennesker og alt levende.
Denne aller første fryktimpulsen er hva vi kan kalle
eksistensiell frykt, for den handler om
absolutt fravær av etablert VITEN – også om egen eksistens. VÆREN ER, men har ennå ikke etablert VITEN
om at VÆREN ER. Proto-idéen foreligger, men ingen bekreftet forståelse av egen eksistens.
Som Shakespeare sier i Hamlet:
To be or not to be, that is the question.
Problemet er ikke om VÆREN faktisk ER. Problemet er at BEVISSTHET ennå ikke har etablert VITEN
om at den ER. Den må vite om egen
eksistens, som er et ord med en viss forklaringskraft. Det kommer fra det latinske
exsistere, satt sammen av
ex- (ut, fram) og
sistere (sette, stille, stige fram).
BEVISSTHET kan ikke virkelig forlate seg selv, og VÆREN kan ikke opphøre. Men Mekanismen skal senere skape en lokal identitet og et perspektiv som kan oppleves som et utenfra-blikk på egen eksistens. Dette er ikke etablert ennå. Første konsekvens av proto-idéen er bare fryktimpulsen som trigger hele utviklingen.
Den primære triggeren er altså ikke selve fryktimpulsen, men proto-idéen som manifesterer seg som frykt:
Ikke-VÆREN kan være reell.
Impulsen er ikke en tanke. Den er den manifeste, rå erfaringen av denne idéen. Det betyr ikke at VARHET allerede forstår idéens abstrakte innhold. VARHET kjenner frykten.
I "A Course in Miracles" (ACIM) – et særegent "teknisk-filosofisk-idealistisk" verk ferdigstilt i 1975 og først publisert i bokform i 1976 – sies det om starten av universet:
Into eternity, where all is one, there crept a tiny, mad idea, at which the Son of God remembered not to laugh.
Jeg nevner dette rent anekdotisk, men samtidig finner jeg sitatet relevant og presist for det jeg prøver å forklare. "The tiny mad idea" er i mine øyne nettopp denne proto-idéen:
Ikke-VÆREN kan være reell. Den menneskelige formuleringen «Finnes jeg ikke?» kommer langt senere, når en IDENTITET allerede er etablert. Men også et menneske er i sitt vesen BEVISSTHET og er en IDENTITET
i BEVISSTHETEN. Vi kan kjenne det igjen.
ACIM ble mottatt gjennom flere år av Helen Schucman, som var klinisk- og forskningspsykolog med fast stilling som assosiert professor i medisinsk psykologi ved Columbia University i New York. Den indre stemmen hun formidlet presenterte seg selv som Jesus, mens Schucman selv beskrev sin tidligere holdning som agnostisk og ateistisk – i biografisk litteratur ofte omtalt som "militant ateisme".
ACIM bruker likevel kristen språkdrakt, men gir de kristne begrepene nye betydninger. Store deler av verket er dessuten formet som shakespeariansk blankvers, knyttet til Schucmans egen litterære interesse og bakgrunn. Den kristne språkdrakten kan dermed forstås som et tilgjengelig tolkningsspråk for lesere preget av kristen kultur, ikke som en tilslutning til tradisjonell kristen lære.
Det Shakespearske språket er også blitt forstått som et strategisk valg: Den klassiske formen skulle gjøre teksten lesbar også i fremtidige tider, samtidig som den gav verket litterær tyngde og avstand til flyktig samtidsspråk.
Jeg nevner alt dette fordi det ligner min egen posisjon og holdning til stoffet boken Mekanismen håndterer. Også jeg har mottatt kjernen i de innsiktene som fremmes gjennom indre viten og ikke logisk grubling alene. Også jeg har vært en "militant ateist", men kaller meg nå i stedet en "idealistisk analytiker med direkte innsikt".
Absolutt ikke-VÆREN er utelukket av grunnaksiomet. Men proto-idéen om nihilering foreligger likevel i VITEN, uten å være bekreftet som sann. Fordi ingen etablert VITEN ennå avklarer den, og VÆREN
må VITE, manifesterer den seg som eksistensiell frykt.
Den første impulsen blir registrert av VARHETEN. Men dette er ikke nok, for det ville være uutholdelig å VÆRE i en evig tilstand av eksistensiell frykt. Frykten må leses og forstås; den kan ikke bli stående som endelig, uavklart tilstand.
VARHET kjenner altså denne impulsen. Men den er ennå ikke forstått. Først i neste ledd kan FOKUS lese den. Først senere kan leseresultatet foreligge som den første SEPARASJONEN og den første etablerte VITEN.
Universet begynner altså ikke med en ting, et rom eller en viljeshandling. Det begynner med proto-idéen om mulig ikke-VÆREN, uten etablert VITEN som avklarer den — og med frykten som er dens manifeste fremtredelse.
FORMELL FREMSTILLING (for fagfolk) »DEFIkke-VITEN betegner her fraværet av etablert og bekreftet VITEN om egen VÆREN.
Dette fraværet er ikke selv en ting eller en relasjon. Ved oppstarten foreligger heller ikke et MELLOMROM mellom etablerte MENINGER, siden ingen slike MENINGER ennå er etablert.
Vi viderefører notasjonen fra Punkt 5.1:
$I_0:=\text{«Ikke-VÆREN kan være reell».}$
Ved oppstarten gjelder:
$\mathcal V_{\mathrm{proto}}=\{I_0\},\qquad\mathcal V_{\mathrm{etablert}}=\varnothing.$
Her betegner $\mathcal V_{\mathrm{proto}}$ proto-idéens innhold ved oppstarten, mens $\mathcal V_{\mathrm{etablert}}$ betegner innhold som allerede er etablert som MENING gjennom lesning. VITEN som evne foreligger uatskillelig fra VARHET og FOKUS.
Tomheten gjelder dermed etablert innhold. Den gjelder ikke alt innhold i VITEN.
La $\mathcal F_0$ betegne den første FORNEMMELSEN: VÆRENS umiddelbare rekyl mot proto-idéen, kjent gjennom VARHET som eksistensiell frykt.
RELNødvendighetsprinsippet: VÆREN må VITE om egen VÆREN.
Dette prinsippet uttrykker en ontologisk nødvendighet i Mekanismen. Det er ikke en viljeshandling og følger ikke av evnen til VITEN alene.
Oppstarten innebærer tre forhold:
- Proto-idéen $I_0$ foreligger.
- Etablert og bekreftet VITEN om egen VÆREN mangler.
- VÆREN må VITE.
Disse forholdene gir i teoriens oppstartsbeskrivelse den første manifeste FORNEMMELSEN:
$\left.\begin{array}{l}I_0\text{ foreligger}\\\text{bekreftet VITEN om egen VÆREN mangler}\\\text{VÆREN må VITE}\end{array}\right\}\Longrightarrow\mathcal F_0.$
Pilen angir den ontologiske begrunnelsesretningen. Den innfører ikke en tidsprosess i VITEN.
Fraværet av etablert VITEN behandles ikke som en selvstendig årsak eller gjenstand. Under disse betingelsene frembringer VÆRENS rekyl mot proto-idéen den første manifeste fryktimpulsen.
MECHDen første FORNEMMELSEN er:
- manifest;
- rått opplevd gjennom VARHET;
- VÆRENS rekyl mot proto-idéen, kjent som frykt;
- ennå ikke lest som komplett form;
- ennå ikke forstått som etablert MENING;
- uten foreliggende SEPARASJON eller etablert IDENTITET;
- ikke avhengig av et forhåndsgitt rom, en forhåndsgitt tid eller et ytre objekt.
Den første manifeste ENDRINGEN er at $\mathcal F_0$ begynner å kjennes gjennom VARHET. Denne registreringen er ikke det samme som at hele FORNEMMELSEN allerede er lest.
FRYKT betegner her impulsens rå kvalitative karakter ("kvaliteten"). Den er knyttet til proto-idéen om mulig utslettelse og fraværet av bekreftet VITEN om egen VÆREN.
VARHET kjenner denne kvaliteten uten dermed å forstå proto-idéen som et abstrakt utsagn.
FORNEMMELSEN er derfor ikke formet av tidligere etablert MENING. Den har likevel et abstrakt opphav: proto-idéen $I_0$. Fravær av etablert VITEN betyr ikke fravær av dette opphavet.
Den videre lesningen er nødvendig fordi den rå registreringen ikke i seg selv etablerer den VITEN som mangler. Hvordan lesningen foregår, behandles i Punkt 5.3.
PLACEMENTDen ontologiske avhengigheten er:
$\begin{aligned}&\text{NN som BEVISSTHET, med }I_0\text{ i VITEN}\\&\quad+\ \text{fravær av bekreftet VITEN om egen VÆREN}\\&\quad+\ \text{nødvendighetsprinsippet: VÆREN må VITE}\\&\longrightarrow \mathcal F_0\text{ kjent gjennom VARHET}\\&\longrightarrow \text{FOKUSLESNING}\\&\longrightarrow \text{første etablerte MENING: SEPARASJON}.\end{aligned}$
Pluss-tegnene betyr «sammen med», ikke matematisk addisjon.
Punkt 5.2 behandler overgangen til FORNEMMELSEN. Punkt 5.3 behandler sinusformen og leseprosessen. Punkt 5.4 forklarer hvordan den samme leseprosessen frembringer rom og tid. Etableringen av SEPARASJON som den første MENINGEN behandles i punkt 5.5.
Denne kapittelinndelingen er forklaringsrekkefølge. Den gjør ikke rom og tid til en separat hendelse etter lesningen.
XFORNEMMELSEN er den manifeste fryktimpulsen som VÆRENS rekyl mot proto-idéen gir opphav til.
Frykten foreligger virkelig som erfaring, selv om utslettelsen den gjelder er utelukket av grunnaksiomet.
At frykten ER, innebærer derfor ikke at ikke-VÆREN ER eller kan inntreffe.
NOT-X- Ikke-VITEN er ikke VOID.
- Ikke-VITEN er ikke MELLOMROM.
- Ikke-VITEN er ikke et skjult objekt som påvirker NN.
- FORNEMMELSEN er ikke en abstrakt relasjon.
- FORNEMMELSEN er ikke en SEPARASJON.
- FORNEMMELSEN er ikke VITEN om sin egen betydning.
- Den initielle FRYKTEN forutsetter ikke menneskelig fortolkning, ego eller vilje.
- Den første manifeste ENDRINGEN er ikke frembrakt av en ytre årsak.
- Proto-idéen forsvinner ikke fra begrunnelsen fordi dens fremtredelse er manifest.
BOUNDARY-XPunktet skiller mellom:
- proto-idéens abstrakte innhold;
- fraværet av etablert og bekreftet VITEN;
- FORNEMMELSENS manifeste fryktkvalitet;
- den første registreringen og den senere fullførte lesningen;
- rå erfaring og etablert MENING.
Oppstartsbeskrivelsen fastsetter at VÆRENS rekyl mot proto-idéen frembringer frykt under nødvendighetsprinsippet.
Punktet forklarer heller ikke sinusformens nødvendighet, selve leseprosessen eller etableringen av SEPARASJON. Disse behandles i de følgende punktene.
FAIL_CONDFølgende påstander ville være i konflikt med punktets definisjoner og grunnpremisser:
- at ikke-VITEN er et ontologisk objekt eller en relasjon;
- at VITEN er absolutt tom ved oppstarten;
- at den første FORNEMMELSEN oppstår uten proto-idéen som abstrakt opphav;
- at oppstarten forutsetter en tidligere etablert SEPARASJON, lokal IDENTITET eller et ytre objekt;
- at nødvendigheten av å VITE utledes fra evnen til VITEN alene;
- at den initielle FRYKTEN krever en allerede etablert menneskelig fortolkning;
- at første registrering av FORNEMMELSEN allerede er fullført lesning eller etablert SEPARASJON;
- at fryktens faktiske forekomst beviser at ikke-VÆREN er mulig.
Dette er kriterier for intern konsistens i fremstillingen, ikke selvstendige empiriske tester av grunnpremissene.
Det matematiske innholdet er foreløpig bare presiserende innholds- og relasjonsnotasjon. Proto-idéen foreligger, etablert VITEN mangler, og den initielle FORNEMMELSEN følger under nødvendighetsprinsippet. Sinusformen innføres i Punkt 5.3; rom og tid forklares i Punkt 5.4.
Lukk FORMELL FREMSTILLING » 