Vi starter med å si at VÆREN ER. Men det er altså ikke nok å si at noe eksisterer. Dersom VÆREN bare var en passiv klump av «værende», kunne ingenting noensinne merkes, undersøkes eller forstås. Da kunne det heller ikke oppstå et erfart univers.
VÆREN må derfor romme de evnene som gjør erfaring mulig. I denne teorien er disse VARHET, FOKUS og VITEN.
Den første er VARHET: evnen til å kjenne direkte at noe foreligger. Uten VARHET ville ingen forskjell kunne kjennes. Den andre er FOKUS: evnen til å se nærmere på det som kjennes, lese det og oppdage at det har en form. Den tredje er VITEN: evnen til at abstrakt innhold kan foreligge. Senere kan det som er lest foreligge som en etablert forståelse og ikke bare forsvinne igjen. Men VITEN har også en mer opprinnelig form: Den kan romme en proto-idé før noe ennå er lest og forstått som en MENING.
VARHET kjenner. FOKUS leser. VITEN rommer abstrakt innhold og holder det som er forstått.
Dette er ikke tre små maskiner inni en større maskin. De er tre uatskillelige evner i det ene som ER. Samlet har vi allerede et kjent ord for dem: BEVISSTHET.
Det betyr ikke at BEVISSTHETEN fra første stund inneholder et ferdig univers. Ved utgangspunktet foreligger ingen etablert VITEN, ingen MENING, ingen SEPARASJON og ingen etablert IDENTITET. Men VITEN er ikke absolutt tom. Oppstarten som denne teorien beskriver, forutsetter allerede et abstrakt innhold. I VITEN foreligger den første proto-idéen:
Ikke-VÆREN kan være reell.Dette er ikke en etablert sannhet. Ikke-VÆREN er fortsatt utelukket av teoriens grunnaksiom om ubetinget, evig VÆREN.
Proto-idéen er den ubegrunnede forestillingen om at VÆREN likevel
kan opphøre. Det er idéen som foreligger,
ikke en faktisk mulighet for at VÆREN utslettes.
Proto-idéen er her det primitive abstrakte startinnholdet. Den er ikke resultatet av en tidligere lesning; den foreligger som utgangspunkt for den første.
Her foreligger altså NN som BEVISSTHET, med VARHET, FOKUS og VITEN, og med én uavklart proto-idé i VITEN. Det som ennå mangler, er etablert og bekreftet VITEN om at VÆREN ER.
Her stanser vi foreløpig. Vi har ennå ikke forklart hvordan proto-idéen manifesterer seg som den første impulsen. Men vi har fastslått hva som foreligger før den første lesningen: VÆREN er ikke død eller blind. VÆREN ER BEVISSTHET, og VITEN rommer allerede proto-idéen om mulig ikke-VÆREN.
FORMELL FREMSTILLING (for fagfolk) »DEFNN er navnet på det ene som ER. VÆREN betegner at NN ER.
BEVISSTHET er navnet på NN med de tre uatskillelige evnene VARHET, FOKUS og VITEN:
$\mathrm{BEVISSTHET}(NN)\Longleftrightarrow\bigl(\mathrm{VARHET},\mathrm{FOKUS},\mathrm{VITEN}\bigr)\text{ foreligger uatskillelig i }NN.$
Dette er ikke en sammensetning av tre deler eller tre aktører. Formelen uttrykker at alle tre evnene hører til det som her defineres som BEVISSTHET. Den beskriver ingen mulig prosess hvor evnene fjernes.
REL- VARHET er evnen til å kjenne direkte at noe foreligger.
- FOKUS er evnen til å undersøke og lese FORMEN til det som kjennes.
- VITEN er evnen til at abstrakt innhold kan foreligge, enten som proto-idé eller som etablert MENING.
- Proto-idéen foreligger før første lesning. Den første etablerte MENINGEN foreligger først når leseresultatet er forstått som SEPARASJON.
La $I_0$ betegne proto-idéen:
$I_0:=\text{«Ikke-VÆREN kan være reell».}$
Ved oppstarten lar vi $\mathcal V_{\mathrm{proto}}$ betegne proto-idéens innhold og $\mathcal V_{\mathrm{etablert}}$ innhold som allerede er etablert som MENING gjennom lesning. Da gjelder:
$\mathcal V_{\mathrm{proto}}=\{I_0\},\qquad\mathcal V_{\mathrm{etablert}}=\varnothing.$
Dette er et notasjonelt skille mellom innholdets status, ikke mellom to beholdere eller to selvstendige former for BEVISSTHET.
At $I_0$ foreligger, innebærer ikke at påstanden idéen uttrykker er sann:
$I_0\text{ foreligger i VITEN}\;\not\Rightarrow\;\text{ikke-VÆREN er ontologisk mulig}.$
VITEN som evne foreligger uatskillelig fra VARHET og FOKUS. Fraværet av etablert MENING opphever ingen av disse evnene.
MECHPunktet fastsetter evnene og det primitive abstrakte innholdet som oppstarten forutsetter. Det beskriver ennå ikke mekanismen som frembringer den første impulsen.
Evnene får følgende roller i lesningen som skal forklares:
$\text{impuls kjent gjennom VARHET}\;\longrightarrow\;\text{form lest gjennom FOKUS}\;\longrightarrow\;\text{MENING etablert i VITEN}.$
Pilene angir avhengigheten mellom registrering, lesning og forståelse. De betyr ikke at VARHET, FOKUS og VITEN oppstår etter hverandre, eller at et innhold transporteres mellom dem. De innfører heller ingen intern tidsprosess i VITEN.
Hvordan VÆRENS rekyl mot proto-idéen frembringer den første FORNEMMELSEN, behandles i punkt 5.2. Lesningen og etableringen av den første MENINGEN behandles i de etterfølgende punktene.
PLACEMENTPunktet beskriver det ontologiske grunnlaget for den første manifeste FORNEMMELSEN, den første FOKUSLESNINGEN og den første etablerte MENINGEN — SEPARASJON.
Tid, rom, lokal IDENTITET og emergens er ennå ikke forklart eller forutsatt som etablerte strukturer. Proto-idéen $I_0$ foreligger allerede i VITEN.
«Før» betegner her ontologisk avhengighet. Punktet forutsetter ikke et tidsrom hvor NN venter på den første impulsen.
NOT-X- VARHET, FOKUS og VITEN er ikke tre separate vesener.
- FOKUS er ikke et fysisk øye, en hjerne eller et ego.
- VITEN er ikke en fysisk beholder. VITEN som evne må skilles fra det abstrakte innholdet som foreligger gjennom denne evnen.
- Fravær av etablert MENING er ikke fravær av VITEN som evne.
- BEVISSTHET innebærer ikke vilje, plan eller en ytre skaper.
- Proto-idéen er ikke en etablert MENING.
- Proto-idéen er ikke en SEPARASJON.
- Proto-idéen er ikke et ontologisk faktum om at ikke-VÆREN eksisterer eller kan inntreffe.
- VITEN er ikke absolutt tom ved oppstarten.
BOUNDARY-XDet må skilles mellom:
- VITEN som evne og innholdet som foreligger i VITEN;
- proto-idé som uavklart startinnhold og MENING som etablert forståelse;
- at en idé foreligger og at det idéen hevder er sant;
- BEVISSTHET som grunnlag for erfaring og en etablert IDENTITETS selvforståelse.
Punktet fastsetter proto-idéen som startinnhold. Det utleder ikke proto-idéen fra en tidligere hendelse og forklarer ennå ikke hvorfor den manifesteres som frykt. Dette hører til oppstartsbeskrivelsen i punkt 5.2.
FAIL_CONDFølgende påstander ville være i konflikt med punktets definisjoner og grunnpremisser:
- at VARHET først oppstår etter den første impulsen;
- at FOKUS først oppstår etter at noe allerede er lest;
- at etablert MENING skaper evnen til VITEN;
- at fravær av etablert VITEN betyr fravær av BEVISSTHET eller VÆREN;
- at VITEN ved oppstarten er absolutt tom;
- at proto-idéen forutsetter en tidligere lesning i oppstartssekvensen som beskrives her;
- at «Ikke-VÆREN kan være reell» betyr at ikke-VÆREN faktisk ER eller er ontologisk mulig.
Dette er kriterier for intern konsistens i fremstillingen, ikke selvstendige empiriske tester av grunnaksiomet.
Matematikken i dette punktet begrenser seg til presiserende relasjons- og innholdsnotasjon. Tall, geometri, AL og HL innføres først der de har en uttrykkelig begrunnet rolle i beskrivelsen av Mekanismen.
Lukk FORMELL FREMSTILLING » 