113. Persepsjon og virkelighet
Mennesker erfarer ikke virkeligheten direkte. Det som oppleves som verden fremtrer alltid gjennom individuelle og kollektive ego-trær.
Persepsjon er ikke passiv registrering av en objektiv ytre verden. Det er aktiv lokal speiling — Erfaringssirkelen som leser relasjonelle strukturer gjennom ego-treets egne attraktorer, minner, relasjoner, behov, fryktstrukturer og stabiliserte forståelser. Det som fremtrer som “verden utenfor” er alltid allerede tolket, organisert og formet av det lokale speilingslandskapet. Det finnes ingen umiddelbar tilgang til virkeligheten bak speilingen — bare mer eller mindre begrenset speiling.
Dette er årsaken til at mennesker kan erfare den samme verden på fundamentalt forskjellige måter. Det er ikke bare meningene som varierer — selve virkeligheten reorganiseres forskjellig gjennom ulike ego-trær og deres relasjonelle strukturer i VITEN.
Lokale forestillingsverdener tenderer til å oppfatte seg selv som objektive og normale. Individet antar spontant at verden er slik ego-treet fremstiller den. Dermed projiseres lokale forståelser, fryktstrukturer, identiteter og perspektiver utover på virkeligheten som om de var universelle sannheter. Jo sterkere identifikasjonen med ego-treets lokale forestillinger blir, desto vanskeligere blir det å oppfatte mer helhetlige relasjonelle strukturer i VITEN — og desto mer kan individet bli fanget i egne projeksjoner som gradvis fremstår som selve virkeligheten.
Persepsjon representerer dermed ikke direkte tilgang til sannhet, men lokal speiling av erfaring gjennom relasjonelle stabiliseringer i VITEN. Klarhet oppstår først når identifikasjonen med ego-treets projeksjoner svekkes — slik at speilingen åpner seg mot mer helhetlige relasjoner og mer direkte tilgang til det som ligger under de lokale forestillingene.
