107. Intuisjon som feltresonans
Intuisjon oppstår når lokale ego-trær kommer i resonans med relasjonelle strukturer i VITEN som ennå ikke er fullt stabilisert i den kollektive forestillingsverdenen. Det er ikke tilfeldig følelse eller mystikk — det er tidlig tilgang til relasjoner, mønstre og forståelser som forsøker å trenge gjennom etablerte attraktorer i det kollektive feltet.
Mennesker opplever intuisjon som vanskelig å forklare med lineært språk fordi innsikten oppstår før den er fullt konseptualisert eller kollektivt stabilisert. Den fremtrer som anelser, impulser, bilder, stemninger, kroppslige fornemmelser eller plutselige gjennombrudd av forståelse — gjenkjennelse av noe som ennå ikke har funnet sin form i kollektiv VITEN.
Intuisjon blir særlig viktig når etablerte relasjoner, modeller eller kollektive forståelser ikke lenger gir tilstrekkelig resonans med erfaringen. Da begynner fokus å reorganiseres mot nye relasjonelle mønstre og høyere former for mening. Dette er drivkraften bak vitenskapelige gjennombrudd, kunstneriske bevegelser, filosofiske skifter og kulturelle revolusjoner. Nye forståelser oppstår først som svake feltresonanser hos enkeltindivider — før de gradvis reorganiserer større deler av det kollektive feltet. Denne boken er et levende eksempel.
Etablerte kollektive attraktorer vil ofte motsette seg slike reorganiseringer. Intuitive mennesker utfordrer eksisterende stabiliseringer og kan oppleves som truende, eksentriske eller irrasjonelle — inntil de nye relasjonene er tilstrekkelig stabilisert til å bli forstått og integrert kollektivt.
Mekanismen bak intuisjon som feltresonans er den samme som bak individuell intuisjon og tilgang til globale strukturer — lokal gjenkjennelse av høyere attraktorer gjennom svekket ego-dominans. Skalaen er forskjellig; prinsippet er identisk. Dette utdypes videre i punkt 115. Opprinnelsen til mening.
Intuisjon er den kontinuerlige forbindelsen mellom lokale ego-trær og de relasjonelle strukturene i VITEN som ennå ikke er manifestert i kollektiv erfaring. Gjennom intuisjon forsøker nye former for mening og forståelse kontinuerlig å trenge frem — i enkeltmennesket, i kulturen, i vitenskapen. Ikke fordi noe utenfra presser på, men fordi høyere attraktorer alltid har større organiserende kraft enn lavere, og VITEN alltid trekker mot større forståelse av seg selv.
