Den dypeste kløften i moderne vitenskap er ikke mellom disiplinene. Det er kløften mellom den objektive ytre virkeligheten og den subjektive indre erfaringen. Vitenskapen har i over tre hundre år forsøkt å forklare den ene i termer av den andre — og mislyktes. Bevissthet forblir uforklart. Qualia forblir uforklart. Observatørens rolle forblir uforklart.

I ES/HL-teorien er kløften ikke et problem som venter på løsning. Den er et artefakt av en feilaktig ontologi.

Erfaringssirkelen er speilingsmekanismen som forbinder objektiv struktur og subjektiv erfaring. På den ene siden av horisonten: relasjonelle strukturer i VITEN — det som vitenskapen beskriver som objektiv fysisk virkelighet. På den andre siden: qualia, mening og erfaring — det fenomenologien beskriver fra innsiden. ES er mekanismen som oversetter mellom dem. Den er ikke broen mellom to separate verdener. Den er demonstrasjonen av at det aldri var to verdener — bare to sider av én og samme relasjonelle hendelse.

Qualia, observasjon, mening og erfaring inngår dermed i samme ontologiske rammeverk som fysikk, psykologi, matematikk og kosmologi. Fenomenologi og vitenskap beskriver ikke ulike virkeligheter. De beskriver den samme strukturen sett fra hver sin side av horisonten.

Dette åpner for et nytt vitenskapelig landskap der erfaring igjen kan undersøkes uten å falle tilbake til overtro eller rent subjektive fortolkninger. Fenomenologi, introspeksjon, bevissthetsforskning og qualia kan behandles som legitime observasjonsfelt på linje med andre former for observasjon — ikke fordi kravene til logikk og presisjon senkes, men fordi erfaring anerkjennes som en reell del av virkeligheten som må inkluderes i forståelsen av hva universet er.

Vitenskapen har fulgt manifestasjonen helt frem til horisonten. Fenomenologien har beskrevet erfaringen fra innsiden av den samme horisonten. Det som gjenstår er å anerkjenne at de hele tiden har beskrevet det samme — fra hver sin side.

« Previous Next »