I moderne vitenskap behandles elektromagnetiske relasjoner og subjektiv opplevelse vanligvis som to adskilte domener. Fysikken beskriver elektriske relasjoner matematisk, mens qualia — opplevelsen av farge, lyd, smerte, varme, tyngde eller glede — behandles som et separat fenomen uten etablert fysisk forklaring.

I ES/HL-teorien er dette skillet sekundært. E og qualia er ikke to separate virkeligheter. De er to samtidige aspekter av den samme relasjonelle hendelsen.

E uttrykker relasjonen som forståelse i VITEN. Qualia uttrykker den samme relasjonen som fornemmelse gjennom Erfaringssirkelen. De oppstår ikke i rekkefølge — ikke først forståelse, deretter opplevelse, eller omvendt. De er samtidige og uadskillelige. Fornemmelsen er ikke noe som legges til relasjonen. Den er den erfarte siden av relasjonen fra første øyeblikk.

Dette er ikke bare et poeng om persepsjon. Det er en grunnleggende ontologisk polaritet. Og den gjenfinnes gjennom hele den manifeste virkeligheten: forståelse og fornemmelse, elektrisk og magnetisk, speiling og rekyl. Ingen av disse er uavhengige fenomener som tilfeldigvis ligner hverandre. De er ulike uttrykk for den samme todelingen — den samme opprinnelige spaltingen som gjør manifest erfaring mulig overhodet (se: 5. DEN FØRSTE POLARITETEN)

E og qualia utgjør dermed teoriens første og mest fundamentale polaritet. Den ene siden uttrykker hva en relasjon er i VITEN. Den andre uttrykker at den samme relasjonen er — slik det kjennes innenfra.

« Previous Next »