10.1. Overgangen til fysikk
Etter å ha etablert de generelle prinsippene for erfaring, emergens og attraktordynamikk, nærmer teorien seg nå grensen der disse mekanismene begynner å fremtre som det vi kjenner som fysikk. Spørsmålet er ikke lenger hvordan relasjoner organiseres i VITEN, men hvordan de første stabile manifestasjonene av rom, tid, energi og fysisk struktur kan oppstå.
Denne seksjonen undersøker Planck-skalaens rolle som den første manifeste erfaringsgrensen og drøfter muligheten for tidligere erfaringsdomener i emergenskjeden. Fokus flyttes dermed fra de generelle ontologiske mekanismene til overgangen mellom abstrakt relasjon og målbar fysisk virkelighet.
Punktene som følger markerer teoriens inngang til fysikken. Her etableres skillet mellom relasjoner som eksisterer i VITEN og relasjoner som kan fremtre som stabil manifest erfaring. Samtidig åpnes perspektivet mot et langt større emergenslandskap enn det som vanligvis inngår i moderne fysikk, hvor vårt observerbare univers forstås som ett bestemt nivå i en langt mer omfattende kjede av relasjonelle stabiliseringer.
