55. Reversert emergens
I ES/HL-teorien kan høyere organisering opphøre når den ikke lenger kan opprettholdes som en stabil helhet. Reversert emergens beskriver hvordan slik reorganisering finner sted.
Dette innebærer ikke utslettelse. Relasjoner og forståelser forsvinner ikke fra VITEN. Det som opphører er den høyere organiseringen som holder dem samlet som én stabil struktur.
Reversert emergens kan skje på flere måter.
Den vanligste formen er degradering. En eksisterende attraktor mister gradvis sin dominerende posisjon når en nærliggende og mer levedyktig attraktor overtar organiseringen av landskapet. Den opprinnelige attraktoren forsvinner ikke, men videreføres som en underordnet del av den nye organiseringen.
En annen form er innlemmelse. Her absorberes en attraktor fullstendig av en større og mer omfattende attraktor. Den opprinnelige identiteten opphører som selvstendig organisering, men videreføres som en integrert del av den nye helheten. Dette er den normale mekanismen når høyere forståelser oppstår gjennom attraktordynamikken.
Den mest dramatiske formen er fundamenterosjon. Da reorganiseres relasjoner som fungerer som bærende elementer for resten av strukturen. Når slike relasjoner mister stabilitet, kan hele organiseringen opphøre. Jo tidligere i strukturen en relasjon befinner seg, desto større blir konsekvensene av reorganiseringen.
Prinsippet gjenfinnes på alle nivåer av virkeligheten. Radioaktive strukturer henfaller. Stjerner reorganiseres til nye tilstander. Biologiske organismer brytes ned etter død. Samfunn og kulturer kan miste sammenheng og reorganiseres. Identiteter, verdensbilder og ego-strukturer kan oppløses gjennom kriser eller transformasjon.
Radioaktivt henfall er den svake kjernekraftens manifest uttrykk — og det presise eksempelet på fundamenterosjon i subatomær skala. Når en atomkjerne ikke lenger kan opprettholde sin høyere organisering, reorganiseres den mot en mer grunnleggende og stabil attraktor gjennom henfall. Den svake kjernekraften er ikke en kraft i tradisjonell forstand, men mekanismen der ustabile kjernekonfigurasjoner gjennomgår reversert emergens mot lavere og mer stabile relasjonelle strukturer.
Emergenskjeden er derfor ikke fullstendig enveis. Høyere organisering kan opphøre, mens tidligere etablerte relasjoner og forståelser fortsatt består som grunnlag for videre reorganisering.
