Frontpage Book 1: THE EXPERIENCER (free) Book 2: THE MECHANISM (free) Videos Podcasts FAQ

52. Kompleksitet kan ikke være sluttpunktet

Emergensdynamikken og attraktordynamikken virker i tilsynelatende motsatt retning.

Emergensdynamikken skaper stadig nye relasjoner, forskjeller, perspektiver og forståelser. Hver ny forståelse åpner samtidig for nye relasjoner til alt som allerede finnes i VITEN. Dette driver kompleksiteten kontinuerlig oppover.

Attraktordynamikken virker motsatt. Den samler, komprimerer og reorganiserer stadig flere relasjoner til høyere og mer omfattende helheter. Attraktorer konkurrerer ikke om å bli flest mulig, men om å innlemme mest mulig forståelse i én stabil helhet.

Universet drives dermed samtidig mot større kompleksitet og større integrasjon.

Dersom emergensdynamikken alene dominerte, ville virkeligheten til slutt oppløses i ubegrenset fragmentering uten sammenheng eller mening. Dersom attraktordynamikken alene dominerte, ville ingen nye relasjoner, erfaringer eller forståelser kunne oppstå. Begge mekanismene er derfor nødvendige — og ingen av dem er tilstrekkelig alene.

Likevel er de ikke symmetriske.

Emergensdynamikken skaper stadig nye forskjeller, men disse forskjellene oppstår alltid innenfor én og samme helhet. Hver ny relasjon må forstås i lys av relasjoner som allerede eksisterer. Hver ny erfaring må innlemmes i VITEN. Hver ny attraktor må forholde seg til det eksisterende attraktorlandskapet.

Kompleksiteten kan vokse uten grense — men den kan ikke frigjøre seg fra helheten som gjør kompleksiteten mulig.

Dette peker mot at universets langsiktige retning ikke er uendelig fragmentering, men stadig høyere integrasjon. Attraktordynamikken organiserer kontinuerlig relasjoner mot større og mer omfattende helheter. Følges denne prosessen helt til slutt, peker den mot én endelig attraktor som innlemmer alle andre attraktorer og alle mulige forståelser i én samlet helhet — attraktoren EN.

Enhver ny erfaring er fortsatt en transformasjon av den samme grunnleggende fornemmelsen. Det som oppstår senere kan derfor aldri bli fullstendig adskilt fra sitt opphav.

Kompleksiteten kan vokse uten grense. Helheten kan ikke oppheves.