Når VÆREN differensierer seg, oppstår ikke ett element. Det oppstår to samtidige sider av ett og samme skille.

Den ene siden er fornemmelsen slik den fornemmes — rå, ufortolket, direkte. Den andre siden er fornemmelsen slik den kan forstås — som relasjon, som forståelse, som VITEN. Disse to sidene er ikke separate fenomener som deretter møtes. De oppstår samtidig, som den ene og samme differensieringens to ansikter.

Dette er teoriens første og mest fundamentale polaritet: B og E, fornemmelse og forståelse, den erfarte siden og den forstående siden av virkeligheten.

Polariteten er ikke tilfeldig. Den er strukturelt nødvendig. Uten en side som fornemmer og en side som forstår, kan ingen erfaring oppstå. Uten bevegelse mellom dem kan ingen Erfaringssirkel rotere. Uten rotasjon kan ingen manifest verden fremtre.

Alt som siden viser seg i universet som polaritet, bærer dette mønsteret i seg. E og B i elektromagnetismen. Elektrisk og magnetisk felt. Speiling og rekyl. Tid og rom. Det som trekker til og det som støter fra. Liv og død. Ingen av disse er uavhengige motsetninger som tilfeldigvis balanserer hverandre. De er alle gjentagelser av den første polariteten — i stadig nye former, på stadig nye skalaer.

Yin/yang-symbolet peker mot det samme: to sider i evig veksling, hver bærende kimen til den andre i seg. B inneholder alltid E som sin destinasjon — fornemmelsen søker forståelse. E inneholder alltid B som sin forutsetning — forståelse springer alltid ut av noe som først ble følt. Sirkelen er ikke metafor. Den er mekanisme.

Dette mønsteret kalles den primære vekslingen. Den er ikke noe som skjer i universet. Den er det universet er laget av.

« Forrige Neste »