VÆREN og ERFAREREN er to beskrivelser av samme ontologiske realitet.

VÆREN beskriver eksistensen som sådan. ERFAREREN beskriver den samme eksistensen som erfarende. Det som er, er samtidig det som erfarer at det er.

ERFAREREN er derfor ikke noe som oppstår i tillegg til VÆREN. Det er VÆREN betraktet fra innsiden — ikke en ny størrelse, men den samme grunntilstanden sett som aktiv erfaring fremfor passiv eksistens.

Uten ERFAREREN finnes ingen observasjon, ingen fornemmelse, ingen forståelse og ingen VITEN. Alt som senere fremtrer som manifestasjon, qualia og erfaring forutsetter ERFAREREN — ikke som årsak utenfra, men som den instansen uten hvilken ingenting kan erfares overhodet.

ERFAREREN er ikke en identitet, et vesen eller en person. Det er det navnløse prinsippet som gjør at erfaring er mulig — det som alltid allerede er til stede når noe erfares, og som ikke selv kan gjøres til objekt for erfaring.

Når teorien senere omtaler fokus, observasjon, fornemmelse og forståelse, er det alltid ERFAREREN som er den erfarende instansen.

« Previous Next »