Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts FAQ
Her er FB-innlegget hvor du kan se evt. kommentarer – og kommentere selv!
–-
De siste dagene har vi sett hvordan erfaring organiserer seg gjennom forestillinger, attraktorer, sammenbrudd, nye former for fellesskap og celler.
I dag løfter vi blikket til det globale nivået.
Ikke for å analysere hvem som «har rett» i verdenspolitikken, men for å forstå hvorfor verden akkurat nå føles mer urolig, mer uforutsigbar og mer presset – og hva det betyr for vanlige menneskers liv.
For det er én sammenheng her:
Når verdens maktstruktur reorganiseres, blir hverdagen mer ustabil.
Når hverdagen blir mer ustabil, trenger mennesker enklere, nærere og mer robuste løsninger.
Det er denne broen vi skal se på i dag.
Fra én verdensorden til mange regionale systemer
Etter den kalde krigen levde verden i over tretti år med én dominerende orden.
USA og Vesten fungerte som hovedattraktor.
Økonomi, valuta, sikkerhet, teknologi, kultur og handel var samlet i ett overordnet system.
Dette ga stabilitet.
Men det skapte også ekstrem kompleksitet.
Produksjon ble spredt over hele kloden.
Forsyningskjeder ble lange og sårbare.
Finanssystemer ble abstrakte.
Avhengigheten mellom land økte kraftig.
Systemet fungerte – så lenge alt gikk som planlagt.
Men slike systemer har en grense.
Når kompleksiteten blir for høy, tåler de ikke lenger forstyrrelser.
Og den grensen er nå passert.
Hvorfor den gamle ordenen mister kraft
Det vi ser nå, er ikke først og fremst et maktskifte mellom «gode» og «onde» land.
Det er et strukturelt sammenbrudd i et overglobalisert system.
Flere prosesser virker samtidig:
– høy gjeld
– energiskifte
– klimaendringer
– demografiske endringer
– teknologisk omveltning
– informasjonskaos
– tillitskrise
Resultatet er at sentral styring blir stadig vanskeligere.
Ingen har lenger full oversikt.
Ingen har lenger full kontroll.
Derfor fragmenteres systemet.
Fremveksten av regionale maktfelt
Når én global attraktor mister kraft, oppstår det flere regionale tyngdepunkter.
Vi ser nå konturene av:
– et asiatisk felt rundt Kina
– et eurasisk felt rundt Russland
– et nordamerikansk felt rundt USA
– et splittet europeisk felt
– nye regionale strukturer i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika
Dette betyr ikke nødvendigvis mer krig.
Det betyr mer parallelle systemer.
Flere regelsett.
Flere valutaer.
Flere handelsmønstre.
Flere sikkerhetsordninger.
Verden går fra én stor maskin til et nettverk av mindre maskiner.
Krig, sanksjoner og handelskonflikter som symptomer
Krigene og konfliktene vi ser, er ikke isolerte hendelser.
De er uttrykk for at gamle balansepunkter ikke lenger holder.
Gjennom makt.
Gjennom press.
Gjennom kontroll.
Gjennom blokkering.
Sanksjoner, handelskriger, valutakamp og militær opptrapping er alle deler av samme prosess.
Hva dette betyr for vanlige mennesker
Geopolitisk ustabilitet oversettes direkte til hverdagsliv.
– høyere priser
– mer usikre jobber
– ustabile energikostnader
– svakere valuta
– knappere ressurser
– mer politisk støy
– mer frykt
Det er ikke fordi «verden går under».
Det er fordi gamle systemer ikke lenger klarer å levere forutsigbarhet.
Fra hyperglobalisering til regionale nettverk
Vi går mot:
Kortere forsyningskjeder.
Mer lokal produksjon.
Mer regional handel.
Mer redundans.
Mindre effektivitet – mer robusthet.
Fra store systemer
til nettverk av celler.
Mot slutten: Fra imperier til økosystemer
Ikke imperier.
Men økosystemer.
Ikke total kontroll.
Men koordinering.
Ikke ett sentrum.
Men mange knutepunkter.
Dette er mer komplekst på toppen.
Men enklere nederst.
Og derfor blir celler, resonans og fellesskap fundamentet for fremtidens samfunn.
Spørsmål:
Har du merket at trygghet i livet ditt i større grad kommer fra relasjoner og ferdigheter – og mindre fra «systemet» enn før?
–-
Alle innleggene samles fortløpende her:
Der kan du også se hva som kommer videre.