Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts FAQ
Her er FB-innlegget hvor du kan se evt. kommentarer – og kommentere selv!
–-
I går startet vi i erfaring: i det mange kjenner som uro, oppløsning eller tap av stabilitet. I dag legger jeg på ett perspektiv som kan hjelpe oss å forstå dette dypere – uten å gjøre erfaringen mindre virkelig.
Først en viktig avklaring:
At verden er forestilling, betyr ikke at erfaringen er illusjon. Erfaringen er alltid virkelig som erfaring. Spørsmålet her er et ontologisk spørsmål – altså hva verden er i sitt grunnlag, ikke hvordan den oppleves.
Et kjent eksempel er drømmer.
Når du drømmer, er opplevelsen helt virkelig mens den pågår. Følelser, frykt og glede er ekte. Først når du våkner, ser du at det du opplevde ikke var virkeligheten slik den faktisk er. Opplevelsen var ekte – ontologien var en annen enn du trodde.
Eller solen på himmelen:
Den ser ut til å stå opp i øst og gå ned i vest. Erfaringen er korrekt. Likevel vet vi at det er Jorden som roterer. Hvordan noe oppleves, og hva det er i sitt grunnlag, er ikke alltid det samme.
Et tredje, helt hverdagslig bilde er et kart.
Et kart eller en GPS er svært nyttig – men det er ikke terrenget. Hvis kartet er utdatert, kan du følge det helt riktig og likevel ende feil. Da er det ikke du som tar feil, men kartet som ikke lenger stemmer.
Slik er det også med verden.
Alt vi møter – mennesker, penger, institusjoner, kropp, natur – fremtrer alltid som erfaring i bevissthet. Det finnes ingen tilgang til «ting i seg selv» utenfor erfaring. I denne tekniske betydningen er hele verden forestilling: slik den erfares, ikke nødvendigvis slik den er i sitt ontologiske grunnlag.
Her kommer et viktig begrep: kausalitet. Kausalitet betyr ganske enkelt hva vi mener kommer først og hva som følger etter – hva som er årsak, og hva som er virkning.
Vi er vant til å tenke at verden virker utenfra og inn: at det fysiske først eksisterer, og at bevissthet, tanker og forståelse oppstår som en følge av det. I vårt spirituelle perspektiv er rekkefølgen motsatt.
Kausaliteten er reversert:
Det er endringer i forståelse, mening og forestillinger som former hvordan verden erfares – og først deretter det vi tolker som «ytre» endringer. Til vanlig skjer dette langsomt og umerkelig. Nå skjer det raskt og kollektivt.
Når mange mennesker samtidig slutter å bære de samme «kartene» av virkeligheten, mister verden sin tidligere stabilitet. Ikke fordi erfaringen er feil, men fordi forestillingene som bar den, ikke lenger holder.
Det er dette mange kjenner nå.
Spørsmål:
Hva i livet ditt oppleves fortsatt helt virkelig – men gir ikke lenger samme mening som før?
–-
PS. I går var det en som uttrykte skepsis til ordet spiritualitet, fordi det blir brukt i religion, sekter og manipulasjon. Mitt svar var dette: Du kan bruke ordet "idealisme" i stedet for spiritualitet. Idealismen er en flere tusen år lang filosofisk tradisjon i vestlig kultur som ble overkjørt av vitenskapen – men som nå er på "full fart" inn igjen.
Du kan også erstatte ordet med "bevisshet". Vi er alle bevisste, så det er vanskelig å si at bevissthet/erfaring er noe rart eller spesielt.
Jeg er enig i at ordet spiritualitet er altfor utflytende, det favner jo enhver koko opplevelse og har ingen indre fast kjerne, alle bruker det slik de selv ønsker. Men likevel: spiritualitet er som idealisme: faktisk en enda eldre og kontinuerlig tradisjon. Og dersom man går inn i dette stoffet, finner man at det er store likheter og at det faktisk finnes en kjerne; blant annet at verden er en erfaring og ingenting materielt (tema i morgen). Det vi forsøker her, er å rydde i hva dette egentlig handler om.
Vi kommer til å bruke alle de tre ordene "spiritualitet", "idealisme" og "bevissthet" i fortsettelsen. På ett nivå betyr de det samme: ERFARING, men de har også enkeltvis sin helt presise betydning – og det skal vi komme tilbake til.
–-
Alle innleggene samles fortløpende her:
Der kan du også se hva som kommer videre.