20.5. Eksistensen deg
Sånn. Da har jeg fått strukket og tøyd litt på hjernecellene dine.
Du er preparert for det som kommer.
Nå skal vi, endelig, gi oss i kast med å forstå noe av det aller vanskeligste; eksistensen deg, subjektet deg, din opplevelse av å være et menneske, som samtidig er i stand til å tenke tanker om seg selv, forstå seg selv, og også tenke om det abstrakte, universelle og evige.
Vi mangler fortsatt det siste steget, hvordan den universelle Erfarerens forestilling om deg kan bli til opplevelsen av å være deg.
Nøkkelordene er perspektiv, illusjon, maskering, normalisering, dissosiasjon og hjernen.
For å begripe det hele, kan vi ikke forklare deg fra perspektivet til deg. Da ender vi i denne umulige sirkelen. Vi må i stedet gjøre som vi allerede har gjort mange ganger hittil, starte med perspektivet til den universelle Erfareren – og så indusere, bygge verden derfra.