Et annet mysterium som nå kan gis en ny beskrivelse, er forholdet mellom entropi, tid og informasjon.

Entropi handler om utbredelsen av energi i universet.

Det startet, igjen ifølge fysikken, med en enorm mengde energi, The Big Bang. Energien var konsentrert i ett punkt. Graden av uorden, kaos, spredning – «entropi», var liten. Energien tilgjengelig for å utføre nyttig arbeid, fri energi, var tilsvarende stor.

Så har denne energien spredt seg utover stadig tynnere i universet. Konsentrasjonene er overalt mindre enn ved starten. Entropien øker.

Det skjer aldri at energi spontant skifter retning, altså at den går fra å være spredt til å bli mer konsentrert igjen. Har du først mistet et glass i gulvet så det knuste, er det umulig å reversere hendelsen.

Jo, energi kan pakkes tett sammen på utallige måter, det skjer stadig vekk, for eksempel i batterier, men aldri spontant, aldri av seg selv. Da må det finnes ytre forhold, skje en påvirkning av energi utenfra.

Fordi entropi bare går i én retning, spekuleres det i at opplevelsen av entropi kan være det som definerer og gjør at vi opplever også tid bare i én retning.

Tiden kan ikke reverseres fordi entropien ikke kan reverseres. Tiden går i én retning og aldri «baklengs».

Visstnok er dette det eneste fenomenet innen fysikken som er slik, alle andre er tids-invariable, som det kalles. Derfor mistenker man at entropi og tid henger sammen.

Så har det vist seg at det likevel kan tenkes situasjoner hvor entropien reverseres. Det finnes et tankeeksperiment som krever en dypere forklaring. Jeg bruker ikke tid på å beskrive eksperimentet her, du kan i stedet se denne videoen, som forklarer det på en utmerket måte.

Konklusjonen fra videoen er at entropi og tid ikke handler bare om energi, men om informasjon.

Når energi fordeles utover, utføres det arbeid. Dette arbeidet fører til endringer, som i essens er informasjon. Også vi i vår teori har jo allerede sagt at endring og energi er det samme.

Informasjon er generelt i ferd med å spille en stadig viktigere rolle i fysikken og overalt ellers, for den saks skyld.

Matematikeren Claude Shannon la fundamentet gjennom sitt teoretiske arbeid for The Bell Labs i USA på slutten av 1940-tallet. Målet var å finne ut hvordan informasjon kan overføres uten tap ved bruk av radiobølger, telefoni, satellitter og alle våre andre digitale og analoge medier. Bell Labs var sentral i utviklingen av omtrent all elektronisk informasjonsteknologi vi nyter godt av i dag (ref).

På 1980-tallet oppdaget to forskere ved IBM (ref) at selv om energi tilsynelatende, som i tankeeksperimentet i videoen, kan øke i konsentrasjon uten at det tilføres ytre energi, så må også det som skjer i hjernen tas med i regnestykket.

Når energi blir spontant konsentrert, skjer det en endring i kunnskapen om energien. Denne kunnskapen blir prosessert i hjernen, hvilket også krever energi. Dersom denne tas med, går visstnok regnestykket opp.

Men samtidig må altså konseptet kunnskap, informasjon, tas i betraktning. Det viser seg at prinsippet om entropi også gjelder for informasjon, og at lovene for informasjon trolig er mer fundamentale enn de termodynamiske lovene for energi.

I dag står informasjonsteori sentralt i mange sammenhenger. For eksempel har den svensk-amerikanske fysikeren Max Tegmark hevdet (ref) at alt fysisk kan føres tilbake til matematikk, altså informasjon – noe abstrakt. Tanke.

Det var fysikken.

Så var det oss.

I en idealistisk verden, skapt av tanke, er dette den naturligste ting av verden. Vi sier jo at det tilsynelatende materielle universet faktisk er en abstraksjon, en mental forestilling.

I vår teori er alt informasjon, kunnskap, og ingenting annet.

De tre tilsynelatende vesensforskjellige og uforenelige fenomenene informasjon (konsepter, tolkninger), energi (tolkningen av endring) og tid (endring av avstander i rommet) – er knyttet sammen i et mentalt årsaksforhold.

Det som i fysikken er et problem, er hos oss selve grunnmekanismen i skapelsen av universet.

Dette har jeg allerede beskrevet.

Abstrakt kunnskap, tolkninger, er selve fundamentet i teorien vår om hvordan mønsteret, nullpunktfeltet, som alt annet er en videre tolkning av, dannes.

Jeg har også viet et eget, lite kapittel på noen tanker om at kunnskap, når den først er etablert, aldri kan forsvinne.

Om den bare eksisterte for en stund, ville det være umulig å utvikle et univers slik vi observerer det. Naturlovene ville da ikke være universelle, men endres og fungere ulikt hver gang nye idéer skulle dukke opp.

Det er heller ikke mulig å ha to idéer om det samme.

Dersom en og samme ting, for eksempel atomene, skulle forstås som noe det ene øyeblikket og deretter som noe annet, ville vi ha et univers hvor byggeklossene ikke er de samme overalt.

Slik er det ikke. Fotoner, grunnstoffer, gravitasjon, energi osv. fungerer likt i hele universet, antar man. Det har så langt vist seg å holde stikk.

Kunnskap huskes universelt.

Erfareren vet hva den selv tenker.

Det gjør du også. Du tenker ikke eple det ene øyeblikket og skiftnøkkel det andre – om det samme.

Riktignok opplever du ofte å være glemsk, du kan til og med bli stokk senil, men det handler om noe ganske annet. Du erfarer verden gjennom en forestilling om en svakelig kropp, fra et svært innskrenket perspektiv.

I kapitlet om dissosiasjon litt senere i boken, er du hovedtema. Der skal vi ta for oss hvordan forestillingen om deg kan tenkes å oppstå og hvordan du dermed ser verden i forhold til slik den universelle Erfareren trolig må se den.

Akkurat nå er poenget følgende: I fysikken fører et allment akseptert resonnement om entropi og tid til konklusjonen at alt i naturen kan vise seg å handle om informasjon.

Det vitenskapelige synet er at også den materielle verdenen i essens kan ha sitt opphav i abstrakt kunnskap, herunder matematikk.

Så konkret er det, at man mener energibruken ved tankeaktivitet i hjernen inngår når man skal beregne og forstå entropi og tid fullt ut.

I dette finnes altså en teoretisk kobling mellom det materielle og mentale som fysikken selv har kommet opp med. Vi aner en vei til en forenet forståelse av tanke og stoff, for å bruke to dagligdagse ord.

Og glem (sic) heller ikke dette, for det er viktig i fortsettelsen: kunnskap kan ikke forsvinne, like lite som energi – fysikkens drivstoff – kan det.

« Previous Next »