Frontpage Summary Full text (free) Audiobook (free) Buy the book Videos Podcasts

Summary of the theory:

10.9. Kompleksitetsdynamikk og normalisering

Emergens skjer også om alt er i bevegelse.

En kjempestor ansamling av molekyler kan samlet utgjøre et eple, som da er en emergent tolkning av partikler, atomer, molekyler – og hele veien opp til opplevelsen av eplet. Både molekylene og eplet er i samme bevegelse når eplet faller fra treet. De utgjør en emergent helhet.

Inni eplet har molekylene sin egen bevegelse, atomene sin osv. Kort sagt, alt er i bevegelse. Selv fjell er i bevegelse, det skjer bare svært langsomt i det ytre, og all bevegelse inni fjellets molekyler og atomer ser vi ikke, men den er der.

Disse bevegelsene har sine egne lover. De er mentale, abstrakte, som alt annet i universet. De er enkle og er de eneste som styrer utviklingen i hele universet på alle nivåer og for alle kategorier (det abstrakte, materielle og subjektive).

De går under betegnelsen «kompleksitetslovene» og ble oppdaget på 1960- og 70-tallet. På den tiden ble de gjerne kalt for «kaoslovene».

Dette er de viktigste:
  • Attraktorer: Når noe er «stort og sterkt», dominerer det over det som er «mindre og svakere». Den sterkeste, mest sannsynlige idéen om hva noe er, vinner. Den maskerer for alternative tolkninger. Et eksempel er språk. Når alle i et land snakker et bestemt språk, har alle som blir født inn i landet en sterk tendens til å også snakke språket.
  • Sommerfugleffekten: Dersom det ikke finnes noen sterke attraktorer i et område, kan selv en liten hendelse eller idé utvikle seg til å bli en attraktor, som gradvis får stadig større virkning, ofte gjennom feedback-sløyfer.
  • Feedback: Du har sikkert hørt hylingen når lyden fra høyttalerne på en scene fanges opp av mikrofonene som så sender lyden til høyttalerne igjen. Når resultatet av en prosess fores tilbake til den samme prosessen, kan det skje en voldsom forsterkning slik at alt løper løpsk.
  • Fraktaler og holisme: Ting ser omtrent like ut uansett hvilken skala som benyttes. Kreftene, lovene som danner mønstrene er de samme overalt. Forgreningen av nerveceller i en hjerne ligner dermed på forgreningen til utløpet av en elv – som igjen ligner på strukturer i universet. Bare omgivelsene forteller at det er snakk om svært ulike ting.
Kompleksitetsmekanismene skaper all dynamikk i universet. All utvikling av hva som helst, på alle nivåer, i alle situasjoner, kan og må forstås ut ifra disse lovene.

De er like gyldige for idéer, som for havstrømmer, økonomi, humor, været, psykologi, skoleklasser, musikk og bilkøer. Alt.

Utallige fenomener her i verden som i dag fremstår som ubegripelige, kan enkelt forstås ut ifra disse basale lovene.

Verden er dermed deterministisk, men vi skal se i punkt 11 at fri vilje er tilstede samtidig.

Ok, det var verden, men hva med deg?