Tolkningen av mønsteret skaper abstrakte idéer, som også oppleves. Hvordan foregår dette, rent konkret?
- Du opplever at det ligger noe på bordet,
- du tolker det til å være et eple, og
- du opplever idéen om eplet som «eplete», altså en kvalitet, qualia.
Denne «eplefølelsen» er for øvrig en hybrid, altså en blanding av en haug med idéer og opplevelser som er knyttet til eplet: fargen, formen, tyngden, konsistensen, lukten osv.
Disse tingene samlet utgjør et eple.
Konseptet «eple» er dermed en emergent, altså høyere, tolkning av noe annet.
Det at vi faktisk også opplever denne ikke-eksisterende fantasien med form, tyngde, farge, lukt, konsistens, smak osv., forteller noe svært viktig, nemlig at vi går rundt og opplever fantasier, idéer, som noe virkelig.
Det er i den forstand at verden «eksisterer», fordi vi opplever den, ikke fordi den i seg selv er noe fysisk eller materielt.
Emergens-mekanismen opptrer på alle nivåer i hele universet, fra den første prikken til de største galaksene. Hver gang vi retter fokus mot noe og forstår hva det er, skaper det ytterligere en ny situasjon som også må tolkes.
Dermed holdes fokuset på plass på det samme også i fortsettelsen, og et nytt steg, en ny og høyere orden av emergens skjer.
Slik fortsetter det inntil den høyeste graden av emergens er nådd eller noe annet overtar fokuset og utviklingen fortsetter der.
Hva betyr det at den høyeste graden av emergens er nådd?
Jo, når du har kommet frem til «eple», og det så fortsetter å dukke opp nye opplevelser i umiddelbar nærhet til eplet, så forstår du at det du nå opplever er luften rundt, veggen i bakgrunnen, pyntesløyfen rundt stilken ... hva som helst annet. Du tror ikke at disse tingene hører til konseptet eple og avslutter dermed den emergens-rekken.
Denne kontinuerlige kjeden av emergens er det samme som vekst, kreativitet, nyskaping, utvikling, liv.
