1.13 En opplevelse av noe mer, emergens

Summary:
Bevisstheten både skaper og opplever det den har skapt. For at ikke alt bare skal være et meningsløst kaos av "prikker", må den forstå hva det skapte er. Dermed oppstår emergente forestillinger, altså noe som har vokst frem, blitt dannet, oppstår som en konsekvens av noe annet.

Det oppstår en abstraksjon, en illusjon som er mye, mye større enn det faktiske innholdet. Denne illusjonen er vår verden, vårt univers.
1.13.0-1  Vi har allerede observert noe annet som er helt sentralt. Bevisstheten har en dobbeltfunksjon.

1.13.0-2  Den forestiller seg aktivt disse prikkene. Det er bevisstheten som "skaper" dem, fordi tanken er på hugget, den er aktiv. Den både skaper og opplever det den har skapt.

1.13.0-3  Det som skapes er forestillingen om prikkene og dermed en opplevelse av at de er virkelige. Alt som er i tanken din opplever du som "virkelig". Det er det som ER virkeligheten din.

1.13.0-4  Prikkene danner et mønster. Dette ER ikke noe i seg selv, det har ingen opplevd stofflighet. Det er en opplevelse som en konsekvens av prikkene.

1.13.0-5  Også mønstret må forstås av tanken. Tanken kan ikke velge å tenke om noe som den opplever, men ikke om noe annet. Prikkene vet den om. De har den selv "skapt" og de er derfor forstått. Men mellomrommene og mønstret krever også tolkning.

1.13.0-6  Mønstret er det man med et fint ord kaller "emergente" fenomener, altså noe som har vokst frem, blitt dannet, oppstår som en konsekvens av noe annet. Mønstret er ingenting i seg selv, det er en observasjon som følge av en fordeling av prikker.

1.13.0-7  Blir det for abstrakt? Ok, du skal få to eksempler som demonstrerer det vi snakker om.

1.13.0-8  1. Tale blir til noe mer: Den engelsk-amerikanske psykologen Diana Deutsch har vist at dersom man hører på et lydklipp med tale og dette gjentas mange ganger, vil du i sinnet ditt plutselig gi det en ny tolkning, som senere er umulig å glemme.

1.13.0-9 

1.13.0-13  2. Et bilde viser seg å være noe annet: Videoen under viser et bilde av den berømte forskeren Nikola Testa. Det viser seg å være dannet av noe du ikke forventet å se. Poenget er at "bildet av Tesla" kunne vært lagd av hva som helst. Så lenge tanken din har tolket seg frem til at motivet viser hr. Tesla, er det umulig å endre denne oppfatningen, selv om den viser seg å være søkt.

1.13.0-14 

1.13.0-18  Bevisstheten har altså to funksjoner som egentlig er den samme: Den skaper og den opplever. Man kan ikke skape uten å samtidig oppleve det skapte – for ellers ville man ikke vite at det var skapt, det ville ikke "eksistert", for alt som eksisterer må oppleves og forstås, altså erfares i bevisstheten – som er det eneste som faktisk eksisterer.

1.13.0-19  Bevisstheten skaper opplevelsen av avstander og ansamlinger. Men bevisstheten er dessuten nødt til å oppleve det som vokser frem som en følge av dette; mønsteret og mellomrommene. Disse må også forstås.

1.13.0-20  Det interessante i vitenskapelig forstand, er at det ikke går an ut ifra mønstret å si noe om hvordan det er skapt. Mønsteret er ikke en fysisk egenskap ved prikkene. Det er i dette tilfellet noe som oppstår når mange prikker opptrer sammen. Mønsteret kunne like gjerne vært lagd av noe annet enn prikker, for eksempel farger. Når du opplever mønsteret, kan du altså ikke med sikkerhet si hva det var som dannet det eller hva det består av. Man pleier å si at det ikke finnes noen fysisk årsakssammenheng.

1.13.0-21  Ok, dette er litt tungt – ikke fortvil. Jeg tar det med for å vise noe som skal bli viktig senere i boken, nemlig at tanken kan skape forestillinger, tolkninger som er "større" enn det "fysiske" som den selv har forestilt seg tidligere. Dette kan forklare hvordan opplevelsen av musikk kan oppstå fra molekyler i luften. Eller ord fra mønstrene i bokstaver. Eller mening fra en sammenstilling av ord. Alt dette er mønstre på toppen av "noe". Bokstavene og ordene er utformet høyst ulikt på forskjellige språk, men i tanken formidler de det samme innholdet.

1.13.0-22  Det oppstår en illusjon som er mye, mye større enn det faktiske innholdet. Det åpner for at et helt univers kan utvikle seg fra forestillingen om én enslig avstand og at mesteparten av den består av … ingenting, men er bare idéer i bevisstheten.

1.13.0-23  Det som er sagt her om emergent-fenomener får to direkte følger i det mikroskopiske universet vi så langt har foran oss.

1.13.0-24  "Mer" og "mindre" prikker skaper et mønster som tanken må forstå. Den forstår mønsteret ved å oppleve gravitasjon, en "kraft" som trekker på prikkene. Prikkene må dermed ha noe ved seg som gjør at mange prikker trekker på få prikker, som gravitasjonen kommer fra. Dette skaper ideen om masse, tyngde.

1.13.0-25  De krumme buene som prikkene – tilsynelatende og ifølge tankens tolkning – beveger seg langs, skaper ideen om kurver og bølger. Vi har nå både partikler og bølger. Mens avstandene i mønsteret har "direkte eksistens", er bølgene et emergent-fenomen – bare er en tolkning av noe som egentlig ikke finnes. Avstandene og ansamlingene finnes, bølgene er en tolkning.

1.13.0-26  Bølger og partikler … pluss tredimensjonalt rom, tid, hastighet, gravitasjon, masse og emergent-fenomener – alt dette er forklart. Vi er kommet utrolig langt bare med noen ganske få "prikker".