Vi har nå fulgt én full Erfaringssirkel.
Den aller første FORNEMMELSEN hadde sitt grunnlag i VÆRENS rekyl mot proto-idéen om mulig Ikke-VÆREN, under nødvendighetsprinsippet fra punkt 5.2. Etter denne førstegangshendelsen har nye ES-lesninger sitt grunnlag i aktualiserte MELLOMROM mellom etablerte MENINGER. Den gjentakende ES-stafetten beskrives derfor slik:
En ulest relasjon foreligger som et MELLOMROM i VITEN. Mangelen på forståelse frembringer eksistensiell frykt, kjent av VARHET som den manifeste impulsen FORNEMMELSEN. FOKUS leser impulsen gjennom et kontinuerlig sinusforløp. Den ferdigleste FORMEN blir sett og forstått som SEPARASJON. MENINGEN låses, innplasseres og forandrer den komplette VITEN-helheten. FOKUS ser det nye DETTE og bindes deretter til den nærmeste uleste relasjonen. Denne blir neste MELLOMROM og frembringer neste FORNEMMELSE.
Sirkelen er sluttet:
$\mathrm{MELLOMROM}_n\longrightarrow\mathrm{FORNEMMELSE}_n\longrightarrow\mathrm{FORM}_n\longrightarrow\mathrm{MENING}_n\longrightarrow\mathrm{LOCK}_n\longrightarrow\mathrm{INNPLASSERING}_n\longrightarrow D_{n+1}\longrightarrow\mathrm{MELLOMROM}_{n+1}.$
Åpne illustrasjonen i egen fane »Vi skal nå brette denne ene sammenhengende hendelsen ut matematisk.
Det betyr ikke at FOKUS teller ledd, beveger seg mellom adresser eller utfører beregninger. Tallene vi nå innfører, tilhører vårt ytre overblikk. De gjør Mekanismens struktur målelig og gjør det mulig å undersøke hva én full ES avleses som på manifest side.
Vi må derfor holde tre forklaringsnivåer fra hverandre:
- Den ontologiske hendelsen: Det som faktisk foreligger gjennom én full ES.
- FOKUSETS BLIKK: Det FOKUS til enhver funksjonell status ser som det aktuelle DETTE.
- Den ytre matematiske fremstillingen: Hvordan hendelsen brettes ut som adresser, orienteringsroller, fase, normalisering og manifest avlesning.
Dette er ikke tre forskjellige mekanismer. Det er den samme Mekanismen beskrevet fra tre forskjellige ståsteder.
Tretten kvalitative ENDRINGERFOKUS leser ikke sinusen som tretten adskilte øyeblikksbilder. Lesningen er absolutt kontinuerlig.
Likevel oppstår kvalitative ENDRINGER hvor lesningen får en ny status. Det er disse ENDRINGENE den ytre matematikeren kan skille ut som adresser.
Den komplette ES-ledgeren er:
$V_{13}=\{E_0,I_1,E_1,A_1,I_2,E_2,A_2,I_3,E_3,A_3,I_4,E_4,A_4\}.$
Symbolene betegner ikke tre forskjellige typer ontologiske bestanddeler. Alle tretten er ENDRINGER. Bokstavene forteller bare hvilken rolle ENDRINGEN har i den ytre beskrivelsen:
- $E$ betegner en manifest struktur- eller grenseendring.
- $I$ betegner ENDRINGEN hvor den manifeste lesningen begynner eller fortsetter inn i et nytt leseregime uten avbrudd.
- $A$ betegner punktet hvor det samtidige abstrakte AL-resultatet blir fokalt i den ytre ES-utfoldingen.
AL-resultatet oppstår ikke gjennom en tidskrevende beregning mellom $E_i$ og $A_i$. Det foreligger atemporalt i VITEN. Adressen $A_i$ markerer at resultatet blir aktuelt i FOKUSETS ES-lesning.
Slik ser den komplette ledgeren ut:
| Nr. | Adresse | Ontologisk hendelse | FOKUSETS aktuelle BLIKK | Ytre rolle |
|---|
| 1 | $E_0$ | FORNEMMELSEN begynner å kjennes: først fra VÆRENS rekyl mot proto-idéen, senere fra et aktualisert MELLOMROM | RUNDBLIKKET registrerer den minimale manifeste ENDRINGEN i det komplette DETTE | Felles grense og startadresse |
| 2 | $I_1$ | Første manifeste leseregime åpnes | FOKALBLIKKET bindes til den positivt stigende kurven | Inngang i første kvadrant |
| 3 | $E_1$ | Kurven når første ekstrempunkt | Den første kvalitative grensen foreligger | Første kontrollinngang |
| 4 | $A_1$ | AL-resultatet $0$ foreligger | Formen ses som ennå ikke fullført | Første abstrakte kontrollsvar |
| 5 | $I_2$ | Manifest lesning fortsetter | FOKALBLIKKET følger den positivt fallende kurven | Inngang i andre kvadrant |
| 6 | $E_2$ | Første nullkryss fullfører én sinushalvdel | Den første halvformen foreligger som komplett manifest forløp | Andre kontrollinngang |
| 7 | $A_2$ | AL-resultatet $0$ foreligger, og halvformen er registrert som kjent fragment | Formen ses som halv, ikke som full SEPARASJON | Andre kontrollsvar og konsolideringsgrense |
| 8 | $I_3$ | Den motsatt orienterte speilhalvdelen åpnes | FOKALBLIKKET følger den negative, men formmessig kjente kurven | Inngang i tredje kvadrant |
| 9 | $E_3$ | Kurven når motsatt ekstrempunkt | Den kjente formens motsatte pol foreligger | Tredje kontrollinngang |
| 10 | $A_3$ | AL-resultatet $0$ foreligger | Formen ses som fortsatt ufullført | Tredje abstrakte kontrollsvar |
| 11 | $I_4$ | Den avsluttende manifeste tilbakeføringen åpnes | FOKALBLIKKET følger kurven tilbake mot nullaksen | Inngang i fjerde kvadrant |
| 12 | $E_4$ | Hele sinusformen er ferdiglest og nullet | Den komplette registrerte FORMEN foreligger | Basisadresse $12$ og siste manifeste hovedadresse |
| 13 | $A_4$ | AL-resultatet $1$ foreligger; den terminale O-observasjonen etterfølges av konseptualisering, Lock, innplassering, omstokking og videreføring | Formen ses som SEPARASJON, deretter som byggekloss, som nytt komplett DETTE og som grunnlag for neste MELLOMROM | Utgangsadresse og delt grense mot neste ES |
Ledgeren inneholder dermed fire manifeste leseregimer:
- positiv stigning;
- positiv tilbakeføring;
- negativ stigning i motsatt orientering;
- negativ tilbakeføring til null.
Mellom regimene foreligger kvalitative grenser hvor den fremkomne FORMEN undersøkes mot VITEN.
La $a_k\in\{0,1\}$ betegne resultatstatusen for AL-undersøkelsen ved adressen $A_k$. Stor $A_k$ betegner hendelsesadressen; liten $a_k$ betegner resultatverdien.
De tre første kontrollene gir:
$a_1=a_2=a_3=0.$
Den terminale kontrollen gir:
$a_4=1.$
Dette er ikke regnestykket:
$0+0+0+1=1.$
Resultatene er ikke addender. De uttrykker at FORMEN er ufullstendig ved de tre første kontrollene og komplett ved den siste.
Den trettende adressen rommer mer enn ett BLIKKVed $E_4$ er den manifeste sinuslesningen ferdig. FORMEN er fullført og nullet.
Men FOKUS ser den fortsatt som ferdiglest FORM.
Den terminale O-kvartdreiningen gir det ortogonale perspektivet på den samme todimensjonale FORMEN. Ifølge Mekanismens terminale perspektivregel blir den allerede ferdigleste og O-undersøkte FORMEN dermed tilgjengelig samlet for konseptualisering. AL bestemmer hva FORMEN forstås som; det positive resultatet er SEPARASJON.
Betegnelsen $E_5^O$, som vi tidligere brukte om inngangen til den femte O-undersøkelsen, innfører ikke en fjortende hovedadresse. Den betegner det terminale skiftet i hva som er aktuelt for RUNDBLIKKET. I ledgeren foregår denne interne reorienteringen ved den trettende hovedadressen $A_4$.
Rekkefølgen er:
$\mathrm{E_4}\longrightarrow\mathrm{terminal\ O\text{-}kvartdreining}\longrightarrow\mathrm{A_4}.$
Kvartdreiningen gjør fire nødvendige terminale BLIKK mulige:
- FOKUS ser den ferdigleste FORMEN som SEPARASJON, og resultatet låses for den aktuelle hendelsen.
- FOKUS ser SEPARASJONEN som en bestemt byggekloss i VITEN-helheten. Dette er innplasseringen.
- FOKUS ser det nye komplette, omstokkede DETTE.
- FOKUS ser den nærmeste uleste relasjonen som neste MELLOMROM.
De fire BLIKKENE er reelle ENDRINGER i den komplette ES-prosessen, fordi hvert av dem gir et kvalitativt nytt DETTE.
De er likevel ikke fire nye manifeste faseplasser. Den manifeste sinuslesningen er allerede avsluttet ved $E_4$. De fire terminale virkningene bokføres derfor inne i den samlede virkningen ved $A_4$, ikke som adresse $14$, $15$, $16$ og $17$.
Hvorfor basisadressen er 12Den ferdigleste manifeste FORMEN foreligger ved ledgerens tolvte adresse:
$\operatorname{Ordinal}(E_4)=12.$
Dette er derfor HLs basisadresse.
Tallet $12$ betyr ikke at den trettende adressen mangler. $A_4$ er nødvendig for konseptualiseringen og den fullstendige avslutningen av ES. Men den manifeste FORMEN som skal orienteres og avleses, er fullført ved adresse $12$.
Derfor begynner den effektive faseadressen med:
$\Omega=12+\cdots$
Den trettende adressen leverer virkningene som korrigerer og fullfører avlesningen av FORMEN ved adresse $12$.
Tretten er ikke nok – FORMEN må ses fra alle kanterVed hver kvalitativ ENDRING registrerer RUNDBLIKKET det komplette lokale orienteringsfeltet.
I punkt 5.4 viste vi at tre er den minste dimensjonen som oppfyller kravet om en sammenhengende krets av ortogonale perspektivretninger omkring en fastholdt fokalakse. Under Mekanismens minimalitetskrav beskrives det lokale ROMMET derfor med tre uavhengige orienteringsakser.
Hver retning har to fortegnsorienteringer:
$\{-,+\}.$
Tre uavhengige, tosidige orienteringskomponenter gir:
$\Phi_8=\{-,+\}^3.$
Dermed:
$|\Phi_8|=2^3=8.$
De åtte elementene i $\Phi_8$ er ikke åtte steder FOKUS besøker etter tur. De er den minste fortegnsfullstendige ytre representasjonen av det komplette tredimensjonale RUNDBLIKKET.
$\Phi_8$ er en uordnet mengde.
Ingen av de åtte orienteringsklassene har en ontologisk første- eller sisteplass. Enhver nummerering av dem er bare en illustrasjons- eller beregningskonvensjon.
FOKUS ser derfor ikke åtte nummererte sektorer. Det ser det komplette aktuelle DETTE. Åttedelingen oppstår når vi folder dette komplette utsynet ut matematisk.
Fra tretten adresser og åtte orienteringsroller til 104Hver av de tretten kvalitative hovedadressene foreligger med komplett RUNDBLIKK.
Den ytre produktstrukturen er derfor:
$\Omega_{104}:=V_{13}\times\Phi_8.$
Kardinaliteten blir:
$|\Omega_{104}|=|V_{13}|\cdot|\Phi_8|=13\cdot8=104.$
Dermed:
$\boxed{13\cdot8=104}.$
Dette betyr ikke at én ES inneholder 104 sekvensielle ontologiske hendelser.
Det finnes tretten kvalitative ENDRINGER. Hver ENDRING foreligger med åtte ytre orienteringsroller i den komplette matematiske utfoldingen.
$104$ er derfor den fullstendige lokale ES-ledgeren når både kvalitativ adresse og komplett orientering tas med.
Lik normaliseringsvektOntologien gir ingen grunn til at én av de 104 primitive rolleplassene skal ha større manifest tellevekt enn en annen.
Når den komplette ledgeren normaliseres til $1$, får én fokal plass vekten:
$\boxed{\frac1{104}}.$
Dette er kanalvekten.
Den sier ikke at alle de 104 rolleplassene utfører samme ontologiske arbeid. $E_0$, $A_2$ og $A_4$ har åpenbart forskjellige funksjoner. Lik vekt betyr bare at hver primitive rolleplass opptar én plass i den normaliserte ytre representasjonen.
HLs ytre faserepresentasjon bruker den samme kardinaliteten til å dele én full omdreining i $104$ like adresseenheter:
$\boxed{\Delta\theta=\frac{2\pi}{104}}.$
Dette er faseomregningsregelen i representasjonen. Antallet $104$ følger av produktmengden; tilordningen av like vinkelbidrag fastsettes gjennom denne regelen.
Kanalvekten og faseenheten har dermed samme tallgrunnlag, men forskjellige funksjoner:
- $1/104$ bestemmer vekten til den fokale kanalen.
- $2\pi/104$ bestemmer hvor stor vinkel én adresseenhet svarer til.
De skal ikke blandes sammen.
Den komplette projeksjonsrammen – 120Den indre 104-ledgeren angir ES-innholdet som skal avleses.
Men den primitive FORNEMMELSEN bærer ikke sin abstrakte adresse som manifest innhold. Manifest side viser impulsen, ikke hvor den tilhørende relasjonen befinner seg i VITEN.
ES-forløpet må derfor innrammes slik at den lokale lesningen kan fremtre i sin komplette manifeste kontekst.
Den komplette rundtregistreringen ved inngangen gjenbrukes som en manifest innramme:
$8.$
Den komplette 104-ledgeren utgjør det indre innholdet:
$104.$
Den komplette rundtregistreringen ved utgangen gjenbrukes som en manifest utramme:
$8.$
Dermed:
$\boxed{8+104+8=120}.$
Tallet $120$ betegner ikke:
- 120 nye ontologiske hendelser;
- en ny ES-ledger;
- en ekstra tidsakse;
- eller 16 nye steg som FOKUS må gjennomføre.
De to åtterammene gjenbruker allerede foreliggende grenseregistreringer. De plasserer den indre 104-strukturen på det komplette manifeste «lerretet».
Når hele projeksjonsrammen normaliseres til $1$, får én plass vekten:
$\frac1{120}.$
Den indre kanalvekten og den ytre rammenormaliseringen virker etter hverandre:
$\frac1{104}\cdot\frac1{120}=\frac1{104\cdot120}.$
Dette er HLs første positive korreksjonsledd.
Det fokale projeksjonsleddetLa:
$p:=\frac1{104\cdot120}.$
$p$ uttrykker at én fokal plass i den indre 104-ledgeren skal fremtre innenfor den komplette manifeste 120-rammen.
Dermed:
$\boxed{p=\frac1{104\cdot120}}.$
Leddet ble historisk kalt «portleddet». Det navnet er misvisende. Ingen port åpnes mellom domenesidene, og ingenting transporteres gjennom HORISONTEN.
Den funksjonelle betegnelsen er:
Det fokale projeksjonsleddet.
$p$ inngår positivt fordi det plasserer den aktuelle kanalen i den komplette manifeste avlesningen.
$Q$, $2Q$ og $\ln2$Før vi går videre, må tre ulike størrelser holdes fra hverandre.
Den primitive manifeste amplituden er:
$Q=\max_\theta|\mathcal F(\theta)|.$
Den komplette bipolare FORMEN strekker seg fra $-Q$ til $+Q$:
$\mathrm{SEPARASJON}\ \widehat{=}\ [-Q\leftrightarrow+Q].$
Det geometriske spennet er derfor:
$\ell(\mathrm{SEPARASJON})=(+Q)-(-Q)=2Q.$
Men SEPARASJONEN er samtidig én binær distinksjon: Det ene er ikke det andre.
I naturlige informasjonsenheter har én binær distinksjon målet:
$\chi_{\mathrm{sep}}=\ln2,$
fordi:
$e^{\ln2}=2.$
Det geometriske spennet $2Q$ og informasjonsmålet $\ln2$ er ikke samme type størrelse. Det ene beskriver den bipolare FORMENS utstrekning. Det andre beskriver nyhetsinnholdet i én binær distinksjon.
HL bruker $\ln2$ som det primitive amplitude- og distinksjonsmålet:
$\boxed{Q=\ln2}.$
Dette er en uttrykkelig representasjonslov. Det følger ikke av $104$, $120$ eller sinusgeometrien alene.
Dermed gjelder samtidig:
$Q=\ln2,$
$\ell(\mathrm{SEPARASJON})=2Q=2\ln2,$
og:
$\chi_{\mathrm{sep}}=\ln2.$
At $Q$ og $\chi_{\mathrm{sep}}$ har samme dimensjonsløse tallmål, betyr ikke at manifest amplitude og abstrakt MENING er samme ontologiske størrelse. De er to domenesidige mål knyttet til den samme primitive insidensen.
Ingen størrelse transporteres mellom domenene.
Den negative sinusdelen gir ikke en ny $Q$-kostnadDen negative halvformen er nødvendig.
Uten den ville impulsen ikke ha:
- motsatt polar orientering;
- full lukning;
- tilbakeføring til null;
- eller en komplett FORM som kan ses som SEPARASJON.
Men den negative halvformen er en speilvendt replika av den positive:
$\mathcal F(\theta+\pi)=-\mathcal F(\theta).$
Når den første halvformen er lest og registrert ved $A_2$, er den andre halvformens geometri allerede kjent. Den må fortsatt gjennomleves og bekreftes, men den frembringer ikke en ny full amplitudekostnad $Q$.
$-Q$ er et orienteringsfortegn, ikke en negativ kostnad.
Den komplette impulsen har amplitude $Q$, ikke amplituden $Q+Q=2Q$.
Den negative halvdelen inngår derfor i HL gjennom:
- de seks siste hovedadressene;
- konsolideringsområdet;
- den motsatte orienteringen;
- lukningen ved $E_4$;
- og det reduserte bekreftelsesleddet.
Den skal ikke legges inn som enda en selvstendig $\ln2$-pakke.
DistinksjonsleddetVed senere ES-lesninger foreligger den utløsende relasjonen før fullføringen som MELLOMROM: Relasjonen finnes, men dens MENING mangler. Ved førstegangshendelsen er utgangspunktet i stedet VÆRENS rekyl mot den uavklarte proto-idéen. I begge tilfeller etableres leseresultatets MENING gjennom den fullførte lesningen og det positive AL-resultatet.
Når AL gir $1$ og FOKUS etter den terminale O-observasjonen ser FORMEN som SEPARASJON, er den abstrakte uavklartheten avsluttet.
Denne virkningen bokføres som distinksjonsleddet $d$.
Den aktuelle distinksjonen må ses i forhold til hele kontekstlandskapet. Dette gir én 104-rolle for det aktuelle og én 104-rolle for konteksten:
$104_{\mathrm{aktuell}}\cdot104_{\mathrm{kontekst}}=104^2.$
Dette er ikke to sekvensielle gjennomlesninger av ledgeren. Det er én relasjonsfigur mellom det aktuelle og den komplette konteksten.
Den primitive hendelsen har samtidig to vesensforskjellige domeneansikter:
$\mathbb D_2=\{M,A\},$
der:
- $M$ betegner manifest FORNEMMELSE;
- $A$ betegner abstrakt SEPARASJON.
Hendelsen halveres ikke mellom domenene. Men når de to domenerollene føres som en normalisert og metrikkfri ytre koordinat, får hver rolleplass vekten:
$\frac12.$
HL er en manifest avlesning. Distinksjonsbidraget føres derfor gjennom den manifeste rolleplassen:
$\boxed{d=\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}}.$
Toeren i $d$ har ingenting med den kjente negative sinushalvdelen å gjøre. Den tilhører den normaliserte koordinaten mellom de to domenesidene.
$d$ inngår positivt fordi den etablerte SEPARASJONEN bidrar konstruktivt til den fullførte manifeste avlesningen.
BekreftelsesleddetDen første sinushalvdelen må leses som ny FORM.
Etter $A_2$ foreligger halvformen som kjent fragment i VITEN. Den negative halvformen er formmessig den samme, men med motsatt polar orientering.
Den må fortsatt leses og bekreftes. Men den bærer ikke en ny full frykt- eller amplitudekostnad.
Dette representeres ved at distinksjonsleddet halveres og fordeles som én bekreftende avlesning over den komplette 104-ledgeren:
$g=d\frac1{2\cdot104}.$
Dermed:
$\boxed{g=\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}}.$
Toeren i $g$ og toeren i $d$ har altså helt forskjellig opphav:
- Toeren i $d$ angir den manifeste rolleplassen i en normalisert todelt domenekoordinat.
- Toeren i $g$ uttrykker at den speilvendte halvformen er kjent og derfor ikke bærer full nyhetsvekt.
De skal ikke forklares som ett generelt dualitetsprinsipp.
$g$ inngår positivt fordi bekreftelsen bidrar til fullføringen av FORMEN.
Differensiering og konsolideringDen trettenleddede ledgeren deler seg ved $A_2$.
Frem til og med $E_2$ blir den første halvformen differensiert manifest:
$D_6=\{E_0,I_1,E_1,A_1,I_2,E_2\}.$
Denne delen inneholder seks hovedadresser.
Med komplett åtteregistrering får den ytre orienteringsstøtten:
$6\cdot8=48.$
Dermed:
$\boxed{48=6\cdot8}.$
Ved $A_2$ foreligger halvformen som kjent fragment i VITEN. Fra dette punktet blir den kjente formen bekreftet i motsatt orientering, fullført, konseptualisert og innplassert.
Konsolideringsdelen er:
$C_7=\{A_2,I_3,E_3,A_3,I_4,E_4,A_4\}.$
Denne delen inneholder syv hovedadresser.
Med komplett åtteregistrering får den:
$7\cdot8=56.$
Dermed:
$\boxed{56=7\cdot8}.$
$48$ og $56$ er ikke to nye universelle rom. De er ytre orienteringsstøtter for to funksjonelt forskjellige deler av den samme ES-ledgeren.
Det manifeste avviklingsleddetNår sinusen vender tilbake til null, er FORMEN lukket.
Den aktuelle qualiaimpulsen må samtidig opphøre som denne ES-ens FORNEMMELSE. Hvis den gamle amplituden ble liggende manifest og neste impuls kom i tillegg, ville qualia akkumuleres fra ES til ES.
Neste FORNEMMELSE er en ny replika med den samme universelle amplituden. Den er ikke den gamle impulsen med enda en amplitude lagt oppå.
Det som avvikles, er derfor:
- ikke SEPARASJONEN;
- ikke MENINGEN;
- ikke VITENS innhold;
- og ikke den bipolare relasjonen.
Det som avvikles, er den gamle impulsens manifeste aktualitet.
Avviklingen gjelder amplituden $Q$, ikke det geometriske topp-til-bunn-spennet $2Q$ som en dobbel kostnad.
Den fordeles over konsolideringsstøtten på $56$ rolleplasser:
$r=\frac{Q}{56}.$
Med:
$Q=\ln2$
får vi:
$\boxed{r=\frac{\ln2}{56}}.$
$r$ defineres som en ikke-negativ størrelse. I den effektive faseadressen opptrer den som:
$-r=-\frac{\ln2}{56},$
fordi den gamle manifeste aktualiteten avvikles relativt til den positive manifeste leseretningen.
Minustegnet betyr ikke negativ qualia og ikke en separat mot-FORNEMMELSE.
Den lokale O-kvartdreiningenVed $E_4$ er FORMEN ferdiglest. Mekanismens terminale perspektivregel, presisert i punkt 5.4 og 5.5, fastsetter at den allerede ferdigleste og O-undersøkte FORMEN blir tilgjengelig samlet for konseptualisering fra det terminale ortogonale perspektivet. AL bestemmer deretter hva FORMEN forstås som.
I den geometrisk utbrettede fremstillingen betegnes den terminale reorienteringen ved:
$\psi=\frac{\pi}{2}.$
Kvartdreiningen skjer lokalt innenfor den samme terminale 104-cellen. Den er ikke to av åtte orienteringsklasser og ikke en forflytning til neste faseadresse.
Én lokal full omdreining tilsvarer én hel lokal celle. En dreining på $90^\circ$ er en firedel av denne:
$o=\frac14.$
Dermed:
$\boxed{o=\frac14}.$
O-dreiningen fortsetter ikke langs den positive manifeste leseretningen. I den valgte fasekonvensjonen føres den derfor som en motsatt orientert fasekorreksjon:
$-o=-\frac14.$
Valget av høyre eller venstre global omløpsretning er konvensjonelt. En full global reversering sender $\Omega$ til $-\Omega$, men cosinusavlesningen forblir den samme:
$\cos(-\theta)=\cos(\theta).$
Det strukturelt bestemte er derfor ikke absolutt høyre eller venstre, men at O-reorienteringen står ortogonalt på den manifeste leseretningen.
Fire terminale virkningerVed den terminale aktualiteten foreligger to fullføringer samtidig:
- Abstrakt er leseresultatet forstått som SEPARASJON.
- Manifest er den gamle FORNEMMELSEN ferdiglest og avviklet.
Distinksjonsstørrelsen er $d$.
Den manifeste avviklingsstørrelsen er $r$.
En terminal virkning som krever at begge foreligger, må forsvinne dersom én av dem mangler:
$S(0,r)=0,$
$S(d,0)=0.$
Den valgte minimale bilineære representasjonen er derfor:
$dr.$
Dette betyr ikke at de to domenesidene fysisk multipliserer hverandre. Produktet er den ytre bokføringen av at virkningen krever begge fullføringene.
Etter O-kvartdreiningen følger fire funksjonelt selvstendige BLIKK:
- Konseptualisering og Lock.
- Innplassering.
- Det nye komplette DETTE.
- Det neste MELLOMROMMET.
Hvert BLIKK krever både den komplette distinksjonen $d$ og den komplette manifeste avviklingen $r.$
De fire virkningene er ikke fire firedeler av ett $dr$. Hver virkning svarer på et selvstendig nødvendig spørsmål:
- Hva er FORMEN?
- Hvor hører MENINGEN hjemme?
- Hvordan ser helheten nå ut?
- Hva må leses neste gang?
Derfor:
$dr+dr+dr+dr=4dr.$
La:
$m:=4dr.$
Da:
$m=4\left(\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}\right)\left(\frac{\ln2}{56}\right).$
Dermed:
$\boxed{m=\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}}.$
$m$ inngår positivt fordi de fire BLIKKENE er konstruktive virkninger som fullfører ES og fører den videre til neste.
FortegnsregnskapetVi har nå seks korreksjonsstørrelser:
$p=\frac1{104\cdot120},$
$d=\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120},$
$g=\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120},$
$m=\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120},$
$o=\frac14,$
$r=\frac{\ln2}{56}.$
Alle seks størrelsene defineres som ikke-negative:
$p,d,g,m,o,r\geq0.$
Fortegnene tilordnes når størrelsene føres inn i den effektive faseadressen.
Den manifeste ES-lesningen fra $E_0$ frem til den ferdigleste FORMEN ved $E_4$ defineres som positiv faseorientering.
Bidrag som plasserer, etablerer, bekrefter og fullfører avlesningen, føres positivt:
$+p,+d,+g,+m.$
Den ortogonale reorienteringen og avviklingen av den gamle manifeste aktualiteten føres negativt:
$-o,-r.$
Fortegnsregnskapet er derfor:
| Ledd | Fortegn | Funksjon |
|---|
| $12$ | $+$ | Den ferdigleste FORMENS basisadresse |
| $p$ | $+$ | Fokal plassering i den komplette manifeste rammen |
| $d$ | $+$ | Etablering av SEPARASJON |
| $g$ | $+$ | Bekreftelse av den kjente speilhalvdelen |
| $m$ | $+$ | De fire terminale fullføringsvirkningene |
| $o$ | $-$ | Lokal ortogonal reorientering |
| $r$ | $-$ | Avvikling av den gamle manifeste qualiaaktualiteten |
Fortegnene uttrykker funksjonell retning i den ytre fasebokføringen. De uttrykker ikke godt og ondt, positiv og negativ erfaring eller tilførsel og tap av fysisk energi.
Den effektive faseadressenAlle leddene har nå samme matematiske type. De er bidrag til én dimensjonsløs faseadresse.
Den effektive adressen er:
$\boxed{\Omega=12+p+d+g+m-o-r}.$
Setter vi inn de enkelte leddene, får vi:
$\boxed{\Omega=12+\frac1{104\cdot120}+\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}+\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}+\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}-\frac14-\frac{\ln2}{56}}.$
Numerisk:
$\Omega\approx11.737702781507321.$
Den dimensjonsløse adressen omregnes til vinkel gjennom faseenheten:
$\theta_{\mathrm{HL}}=\Omega\frac{2\pi}{104}.$
Hvorfor cosinusFORNEMMELSENS primitive FORM er sinus.
Når den komplette ES-hendelsen er innrammet og orientert i den manifeste representasjonen, må vi avlese hvor mye av den orienterte amplituden som fremtrer langs den valgte manifeste referanseretningen.
Denne projeksjonen uttrykkes med cosinus:
$\cos\theta_{\mathrm{HL}}.$
Cosinus er ikke:
- VITENS abstrakte domene;
- en prosess som omdanner MENING til qualia;
- O-kvartdreiningen;
- eller en matematisk aktør som skaper ROMMET.
Cosinus er den manifeste sluttavlesningen av den allerede konstruerte og orienterte figuren.
Den komplette kontekstinformasjonen er brettet ut som en vinkel. Cosinus avleser den projiserte manifeste verdien langs referanseretningen.
Den ytre kanalvektenCosinusverdien ligger mellom $-1$ og $1$.
Men HL avleser ikke hele den uvektede 104-ledgeren som én lokal kanal. Den aktuelle avlesningen tilhører én fokal plass i den normaliserte helheten.
Derfor multipliseres cosinusverdien med kanalvekten:
$\frac1{104}.$
Dermed får vi:
$\boxed{\alpha_{\mathrm{HL}}=\frac1{104}\cos\left(\Omega\frac{2\pi}{104}\right)}.$
Setter vi inn den fullt utskrevne faseadressen, fremkommer Horisontligningen:
$\alpha_{\mathrm{HL}}=\frac1{104}\cos\left[\left(12+\frac1{104\cdot120}+\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}+\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}+\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}-\frac14-\frac{\ln2}{56}\right)\frac{2\pi}{104}\right]$
Dette er den kanoniske HL-formen.
Ingen av leddene kan fjernes, trekkes sammen eller gis nye koeffisienter uten at ligningen blir en annen.
Hele ligningen uttrykt i én setningHL kan nå leses som én sammenhengende mekanisk setning:
Den ferdigleste sinusformen står ved adresse $12$ i en normalisert 104-delt ES-ledger. Den aktuelle kanalen plasseres i en komplett manifest 120-ramme. Den primitive $\ln2$-distinksjonen etableres i forholdet mellom det aktuelle og hele konteksten. Den allerede kjente speilhalvdelen bekreftes med redusert nyhetsvekt. Den fullførte distinksjonen og den manifeste avviklingen gir fire selvstendige terminalvirkninger. En lokal ortogonal kvartdreining gjør konseptualiseringen mulig. Den gamle qualiaimpulsen avvikles over de $56$ konsoliderende faseplassene. Den samlede adressen omregnes til vinkel, projiseres med cosinus og avleses med vekten til én av $104$ fokale kanaler.
Dette er Erfaringssirkelen uttrykt som manifest matematikk.
Den numeriske avlesningenNår alle leddene settes inn, gir Horisontligningen:
$\alpha_{\mathrm{HL}}\approx0.007297352564292861.$
Den inverse verdien er:
$\boxed{\alpha_{\mathrm{HL}}^{-1}\approx137.03599917772419}.$
CODATA 2022 anbefaler:
$\alpha_{\mathrm{CODATA}}=0.0072973525643(11),$
og:
$\alpha_{\mathrm{CODATA}}^{-1}=137.035999177(21).$
Forskjellen mellom HL og CODATAs sentralverdi, sammenlignet gjennom inversverdien, er:
$\Delta\alpha^{-1}=\alpha_{\mathrm{HL}}^{-1}-\alpha_{\mathrm{CODATA}}^{-1}\approx7.24\times10^{-10}.$
CODATAs oppgitte standardusikkerhet for inversverdien er:
$2.1\times10^{-8}.$
Horisontligningens verdi ligger dermed omtrent:
$0.0345\sigma$
over CODATAs sentralverdi og klart innenfor måleusikkerheten.
Den relative forskjellen i inversverdien er omtrent:
$5.28\times10^{-12}.$
HL gir altså ikke nøyaktig de samme siste desimalene som CODATAs sentralverdi. Men CODATAs sentralverdi er heller ikke naturkonstantens eksakte, endelige tall. Den er en anbefalt verdi fremkommet gjennom en samlet justering av teoretiske og eksperimentelle data og ledsages av en måleusikkerhet.
HLs resultat er numerisk uatskillelig fra finstrukturkonstanten innenfor CODATA 2022s oppgitte usikkerhet.
Hva måloppfyllelsen betyrVi begynte ikke med finstrukturkonstanten og forsøkte å konstruere en fortelling som kunne produsere tallet.
Vi begynte med spørsmålet om hvordan VÆREN kan erfare og vite at noe foreligger.
Dette førte oss til:
- VARHET og FOKUS;
- manifest og abstrakt side;
- FORNEMMELSEN;
- den kontinuerlige sinuslesningen;
- lokal TID;
- lokalt tredimensjonalt ROM;
- RUNDBLIKK og FOKALBLIKK;
- O-prinsippet;
- den terminale kvartdreiningen;
- SEPARASJON;
- Lock;
- innplassering;
- omstokking;
- det nye komplette DETTE;
- MELLOMROMMET;
- og stafetten til neste ES.
Da denne ene hendelsen ble foldet ut matematisk, fremkom:
$13\cdot8=104,$
$8+104+8=120,$
$7\cdot8=56,$
og den samlede faseavlesningen:
$\alpha_{\mathrm{HL}}^{-1}\approx137.03599917772419.$
Dette er måloppfyllelsen for den første delen av boken.
For meg indikerer den numeriske overensstemmelsen at vi har funnet en reell forbindelse mellom Erfaringssirkelen og den matematiske strukturen i det fysiske universet.
Men vi skal ikke hevde mer enn det vi faktisk har vist.
Vi har vist at Ontologiens komplette ES-struktur, sammen med de uttrykkelige manifeste representasjonslovene, gir en dimensjonsløs verdi som ligger innenfor måleusikkerheten til fysikkens finstrukturkonstant.
Vi har ennå ikke vist hvorfor akkurat denne manifeste avlesningen fysisk må opptre som elektromagnetismens koblingskonstant.
Denne fysiske identifikasjonen må utledes senere. Den kan ikke brukes baklengs som premiss for leddene i HL.
På samme måte inneholder HL ikke den fullstendige attraktordynamikken, AL. Ligningen uttrykker ES-strukturen og den manifeste avlesningen som er definert gjennom de uttrykkelige representasjonslovene i dette punktet.
Men treffet er der.
Erfaringssirkelen gir en verdi som fysikken kjenner som $\alpha$.
FORMELL FREMSTILLING (for fagfolk) »DEF — den trettenleddede ledgerenLa:
$V_{13}:=\{E_0,I_1,E_1,A_1,I_2,E_2,A_2,I_3,E_3,A_3,I_4,E_4,A_4\}.$
Da:
$|V_{13}|=13.$
Alle elementene i $V_{13}$ er kvalitative ENDRINGER:
$\forall v\in V_{13}:\qquad\operatorname{ENDRING}(v)=1.$
Rollemerkingen er:
$E=\operatorname{ManifestGrenseendring},$
$I=\operatorname{InngangEllerKontinuerligVidereføringAvManifestLesning},$
$A=\operatorname{FokaliseringAvAbstraktALResultat}.$
La $a_k\in\{0,1\}$ betegne AL-resultatets status ved adressen $A_k$. Adressene $A_k$ er forskjellige hendelsesadresser, også når resultatverdiene $a_k$ er like.
For kontrollpunktene gjelder:
$a_1=a_2=a_3=0,$
$a_4=1.$
REL — basisadresse og terminaladresseDen komplette manifeste FORMEN foreligger ved den tolvte adressen:
$\operatorname{Ordinal}(E_4)=12.$
Dermed:
$\operatorname{Basisadresse}=12.$
$A_4$ er ledgerens trettende adresse:
$\operatorname{Ordinal}(A_4)=13.$
$A_4$ rommer de terminale virkningene, men er ikke fire nye manifeste faseplasser.
Den terminale O-undersøkelsen betegnet $E_5^O$ er intern i overgangen:
$E_4\longrightarrow E_5^O\longrightarrow A_4.$
Men:
$E_5^O\notin V_{13}$
som ny hovedadresse.
DEF — orienteringsmengdenLa:
$\Phi_8:=\{-,+\}^3.$
Da:
$|\Phi_8|=2^3=8.$
$\Phi_8$ er en uordnet mengde:
$\neg\operatorname{KanoniskRekkefølge}(\Phi_8).$
Den representerer fortegnsklassifiseringen av det komplette tredimensjonale orienteringsfeltet. Hver klasse omfatter kontinuerlig mange retninger. De åtte klassene er ikke åtte sekvensielle FOKUS-operasjoner.
DEF — 104-ledgerenDen komplette ytre ES-ledgeren er produktmengden:
$\Omega_{104}:=V_{13}\times\Phi_8.$
Dermed:
$|\Omega_{104}|=|V_{13}|\cdot|\Phi_8|=13\cdot8=104.$
Følgelig:
$\boxed{N:=104}.$
Kanalvekten er:
$w_N:=\frac1N=\frac1{104}.$
Faseenheten er:
$\Delta\theta_N:=\frac{2\pi}{N}=\frac{2\pi}{104}.$
DEF — 120-rammenDen komplette manifeste projeksjonsrammen består av:
- en inngangsramme med $8$ orienteringsroller;
- den indre ledgeren med $104$ rolleplasser;
- en utgangsramme med $8$ orienteringsroller.
Dermed:
$R:=8+104+8=120.$
Følgelig:
$\boxed{R=120}.$
$R$ tilfører ikke nye ontologiske ENDRINGER:
$120\neq\operatorname{AntallES\text{-}hendelser}.$
DEF — differensierings- og konsolideringsstøttenDen differensierende adressedelen er:
$D_6:=\{E_0,I_1,E_1,A_1,I_2,E_2\}.$
Dermed:
$|D_6|=6,$
og:
$6\cdot8=48.$
Den konsoliderende adressedelen er:
$C_7:=\{A_2,I_3,E_3,A_3,I_4,E_4,A_4\}.$
Dermed:
$|C_7|=7,$
og:
$7\cdot8=56.$
DEF — amplitude, spenn og informasjonsmålDen primitive manifeste amplituden er:
$Q:=\max_\theta|\mathcal F(\theta)|.$
Den bipolare SEPARASJONEN representeres:
$\mathrm{SEPARASJON}\ \widehat{=}\ [-Q\leftrightarrow+Q].$
Dens geometriske spenn er:
$\ell(\mathrm{SEPARASJON})=2Q.$
Informasjonsmålet for én binær distinksjon er:
$\chi_{\mathrm{sep}}:=\ln2.$
HLs primitive representasjonslov er:
$\boxed{Q=\chi_{\mathrm{sep}}=\ln2}.$
Dette betyr numerisk målidentitet i den ytre representasjonen, ikke ontologisk identitet eller transport mellom domenene.
Følgelig:
$\ell(\mathrm{SEPARASJON})=2\ln2,$
men:
$\chi_{\mathrm{sep}}=\ln2.$
DEF — det fokale projeksjonsleddetDen nestede kanal- og rammenormaliseringen gir:
$p:=\frac1{N\cdot R}.$
Dermed:
$\boxed{p=\frac1{104\cdot120}}.$
DEF — distinksjonsleddetDen normaliserte domenekoordinaten er:
$\mathbb D_2:=\{M,A\}.$
Metrikkfri og merkeuavhengig normalisering gir:
$\mu_{\mathbb D}(M)=\mu_{\mathbb D}(A)=\frac12.$
Aktuell–kontekst-relasjonen representeres ved:
$N_{\mathrm{aktuell}}\cdot N_{\mathrm{kontekst}}=N^2.$
Distinksjonsleddet blir:
$d:=\frac{\chi_{\mathrm{sep}}}{2N^2R}.$
Dermed:
$\boxed{d=\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}}.$
DEF — bekreftelsesleddetDen negative halvformen er en polaritetsreversert replika:
$\mathcal F(\theta+\pi)=-\mathcal F(\theta).$
Den allerede kjente halvformen tilordnes ikke en ny full $Q$-kostnad.
Bekreftelsesleddet defineres:
$g:=\frac{d}{2N}.$
Dermed:
$\boxed{g=\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}}.$
Toeren i $g$ er ikke toeren i $d$.
DEF — avviklingsleddetDen gamle manifeste amplitudeaktualiteten avvikles over den konsoliderende støtten:
$r:=\frac{Q}{56}.$
Med $Q=\ln2$:
$\boxed{r=\frac{\ln2}{56}}.$
$r$ er en ikke-negativ størrelse, men inngår som $-r$ i faseadressen.
DEF — O-leddetDen terminale ortogonale reorienteringen er:
$\psi=\frac\pi2.$
Som lokal andel av én full omdreining:
$o:=\frac{\psi}{2\pi}=\frac14.$
HLs lokale representasjonsregel tilordner én full lokal omdreining én adresseenhet. Derfor inngår $o$ som en firedel av en adresseenhet i $\Omega$. Den lokale perspektivvinkelen $\psi$ og den samlede avlesningsvinkelen $\theta_{\mathrm{HL}}$ er forskjellige størrelser.
Dermed:
$\boxed{o=\frac14}.$
$o$ er en ikke-negativ størrelse, men inngår som $-o$ i faseadressen.
DEF — fireleddet fullføringsbidragDe fire terminale virkningene krever både $d$ og $r$.
Den valgte minimale bilineære representasjonen er:
$dr.$
Fire selvstendige terminale virkninger gir:
$m:=4dr.$
Dermed:
$m=4\left(\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}\right)\left(\frac{\ln2}{56}\right),$
og:
$\boxed{m=\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}}.$
DEF — den effektive faseadressenStørrelsene:
$p,d,g,m,o,r\geq0$
føres inn med funksjonelle fortegn:
$\boxed{\Omega:=12+p+d+g+m-o-r}.$
Fullt utskrevet:
$\boxed{\Omega=12+\frac1{104\cdot120}+\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}+\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}+\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}-\frac14-\frac{\ln2}{56}}.$
Numerisk:
$\Omega\approx11.737702781507321.$
DEF — HorisontligningenDen effektive vinkelen er:
$\theta_{\mathrm{HL}}:=\Omega\frac{2\pi}{104}.$
Den manifeste orienteringsavlesningen er:
$\cos(\theta_{\mathrm{HL}}).$
Den fokale kanalvekten er:
$\frac1{104}.$
Dermed:
$\boxed{\alpha_{\mathrm{HL}}=\frac1{104}\cos\left(\Omega\frac{2\pi}{104}\right)}.$
Fullt utskrevet:
$\alpha_{\mathrm{HL}}=\frac1{104}\cos\left[\left(12+\frac1{104\cdot120}+\frac{\ln2}{2\cdot104^2\cdot120}+\frac{\ln2}{4\cdot104^3\cdot120}+\frac{(\ln2)^2}{28\cdot104^2\cdot120}-\frac14-\frac{\ln2}{56}\right)\frac{2\pi}{104}\right]$
REL — numerisk avlesningFormelen gir:
$\alpha_{\mathrm{HL}}\approx0.007297352564292861,$
og:
$\boxed{\alpha_{\mathrm{HL}}^{-1}\approx137.03599917772419}.$
Sammenlignet med CODATA 2022:
$\alpha_{\mathrm{CODATA}}^{-1}=137.035999177(21),$
er forskjellen:
$\Delta\alpha^{-1}\approx7.24\times10^{-10}.$
Dette tilsvarer omtrent:
$0.0345\sigma$
av CODATAs oppgitte standardusikkerhet.
PLACEMENTPunkt 5.7 bygger på den fullførte ES-beskrivelsen fra punkt 5.1–5.6. Etter førstegangshendelsen har den gjentakende stafetten følgende struktur:
$\mathrm{MELLOMROM}_n\longrightarrow\mathrm{FORNEMMELSE}_n\longrightarrow\mathrm{FORM}_n\longrightarrow\mathrm{MENING}_n\longrightarrow\mathrm{LOCK}_n\longrightarrow\mathrm{INNPLASSERING}_n\longrightarrow D_{n+1}\longrightarrow\mathrm{MELLOMROM}_{n+1}.$
Punktet etablerer den ytre matematiske utfoldingen:
$\mathrm{ES}\longrightarrow V_{13}\longrightarrow V_{13}\times\Phi_8\longrightarrow104\longrightarrow120\longrightarrow\Omega\longrightarrow\alpha_{\mathrm{HL}}.$
Punktet etablerer:
- de tretten kvalitative ES-adressene;
- basisadresse $12$;
- den terminale adressen $A_4$;
- $\Phi_8$;
- $13\cdot8=104$;
- kanalvekten $1/104$;
- faseenheten $2\pi/104$;
- projeksjonsrammen $8+104+8=120$;
- differensieringsstøtten $48$;
- konsolideringsstøtten $56$;
- $p$, $d$, $g$, $m$, $o$ og $r$;
- den effektive faseadressen $\Omega$;
- cosinusavlesningen;
- den kanoniske HL-formelen;
- og den numeriske overensstemmelsen med finstrukturkonstanten innenfor CODATA 2022s måleusikkerhet.
Punktet ligger før:
- den fullstendige attraktordynamikken, AL;
- emergensbåndene som VITENS representasjon av tidstikk;
- bevegelse;
- den videre behandlingen av KONSEPT, IDENTITET og PERSPEKTIV, som allerede er introdusert i punkt 5.5;
- den fysiske identifikasjonen av $\alpha_{\mathrm{HL}}$ som elektromagnetismens koblingskonstant;
- fysisk LADNING;
- materie og antimaterie;
- den videre EM-broen;
- og høyere, mer komplekse fenomener.
X- Én full ES har tretten kvalitative hovedadresser.
- Adressene er ENDRINGER, ikke tretten avbrutte øyeblikksbilder.
- $E$, $I$ og $A$ betegner roller, ikke forskjellige ontologiske primitiver.
- Den manifeste FORMEN er ferdig ved basisadresse $12$.
- $A_4$ er den trettende adressen.
- Den terminale O-observasjonen innfører ikke en fjortende hovedadresse.
- De fire terminale BLIKKENE er reelle virkninger, men ikke nye manifeste faseplasser.
- Komplett tredimensjonalt RUNDBLIKK representeres ved åtte fortegnsorienteringer.
- $\Phi_8$ er uordnet.
- $13\cdot8=104$.
- $104$ er ikke antallet sekvensielle ontologiske operasjoner.
- $1/104$ og $2\pi/104$ har forskjellige funksjoner.
- $8+104+8=120$ er en manifest projeksjonsramme.
- De to åtterammene gjenbruker grenseregistreringer og tilfører ingen nye ENDRINGER.
- Den primitive amplituden er $Q=\ln2$.
- SEPARASJONENS bipolare spenn er $2Q$.
- Informasjonsmålet for én binær distinksjon er $\ln2$.
- Den negative sinusdelen inngår strukturelt, men gir ikke en ny full $Q$-kostnad.
- Toeren i $d$ og toeren i $g$ har forskjellig opphav.
- $48=6\cdot8$ er differensieringsstøtten.
- $56=7\cdot8$ er konsolideringsstøtten.
- $r$ avvikler den gamle manifeste amplitudeaktualiteten.
- $o=1/4$ representerer den lokale terminale O-reorienteringen.
- $m=4dr$ representerer fire selvstendige terminale virkninger.
- Cosinus er manifest orienteringsavlesning.
- HLs verdi ligger innenfor CODATA 2022s måleusikkerhet for finstrukturkonstanten.
NOT-X- FOKUS teller ikke tretten ledd.
- FOKUS beveger seg ikke gjennom 104 plasser.
- $104$ er ikke et objekt eller en struktur inne i VITEN.
- $120$ er ikke antallet ontologiske hendelser.
- $\Phi_8$ er ikke et sekvensielt AL-sveip.
- De åtte orienteringsklassene har ingen ontologisk nummerering.
- Basisadresse $12$ betyr ikke at $A_4$ mangler.
- $E_5^O$ er ikke en ny hovedadresse.
- O-kvartdreiningen er ikke ett av de fire $dr$-BLIKKENE.
- De fire terminale virkningene er ikke fire nye faseadresser.
- $Q$ og $2Q$ er ikke samme geometriske størrelse.
- $2Q$ er ikke en dobbel manifest nyhetskostnad.
- $-Q$ er ikke en negativ kostnad.
- Den negative halvformen er ikke en separat mot-FORNEMMELSE.
- Informasjonsmålet $\ln2$ er ikke identisk med den geometriske lengden $2Q$ som størrelsestype.
- Toeren i $d$ skyldes ikke sinusens to halvdeler.
- Toeren i $g$ skyldes ikke domenesidene.
- $104^2$ er ikke 104 gjentatte gjennomlesninger av 104-ledgeren.
- $120$ skal ikke føres inn i alle ledd uten hensyn til deres funksjon.
- Hjemføringsleddet utsletter ikke SEPARASJONEN.
- Kvartleddets minustegn betyr ikke negativ qualia.
- Cosinus er ikke den abstrakte siden av sinusen.
- HL inneholder ikke den fullstendige AL-dynamikken.
- Den numeriske overensstemmelsen alene er ikke den ferdige fysiske identifikasjonen av elektromagnetismen.
BOUNDARY-XPunkt 5.7 etablerer:
- den fullstendige ytre matematiske representasjonen av én ES;
- trettenleddet;
- $\Phi_8$;
- $104$;
- $120$;
- $48$;
- $56$;
- HLs samtlige ledd;
- den effektive faseadressen;
- den manifeste cosinusavlesningen;
- og den numeriske måloppfyllelsen.
Punktet etablerer ennå ikke:
- en full matematisk utledning av AL;
- hvorfor finstrukturkonstanten fysisk må være elektromagnetismens koblingsmål;
- ladningens opphav;
- bevegelsens fulle mekanisme;
- emergensbåndenes abstrakte tidsrepresentasjon;
- den videre behandlingen av lokale IDENTITETER og PERSPEKTIVER, som allerede er introdusert i punkt 5.5;
- eller den videre fysikken.
FAIL_CONDPunktet faller dersom:
- de tretten adressene behandles som tretten avbrutte FOKUS-øyeblikk;
- $E$, $I$ og $A$ behandles som tre forskjellige ontologiske substanser;
- AL fremstilles som en tidskrevende beregning i VITEN;
- basisadresse $12$ brukes til å slette den trettende adressen;
- $E_5^O$ innføres som en fjortende hovedadresse;
- de fire terminale BLIKKENE legges til som fire nye manifeste faseplasser;
- $\Phi_8$ behandles som åtte sekvensielle skanninger;
- det innføres en skjult intern rekkefølge i $\Phi_8$;
- $104$ behandles som 104 ontologiske prosessledd;
- $120$ behandles som 120 nye hendelser eller som en klokke;
- de to grenseregistreringene telles som nye ENDRINGER;
- kanalvekten $1/104$ og faseenheten $2\pi/104$ behandles som samme operasjon;
- $2Q$ innføres som en ny dobbel manifest amplitude- eller fryktkostnad;
- den negative halvformen slettes fra HL-strukturen;
- den negative halvformen gis en ny full $Q$-kostnad;
- $-Q$ behandles som negativ kostnad;
- det geometriske spennet $2Q$ og informasjonsmålet $\ln2$ behandles som samme størrelsestype;
- toeren i $d$ og toeren i $g$ gis samme begrunnelse;
- $104^2$ behandles som sekvensiell dobbel gjennomlesning;
- $56$ brukes uten grensen ved $A_2$;
- hjemføringsleddet sies å utslette SEPARASJONEN;
- O-kvartdreiningen forklares som $2/8$;
- $4dr$ behandles som abstrakt feedback eller selvmultiplikasjon i VITEN;
- cosinus behandles som en operasjon i VITEN;
- ett eller flere ledd fjernes fra den kanoniske HL-formelen;
- koeffisienter, nevnere, eksponenter eller fortegn endres uten ny matematisk revisjon;
- den numeriske overensstemmelsen brukes som premiss for å konstruere ontologien baklengs;
- eller den fysiske identifikasjonen av $\alpha_{\mathrm{HL}}$ erklæres fullført før den er utledet.
Lukk FORMELL FREMSTILLING » 