15. EPILOG
Jeg er ikke matematiker, ikke fysiker, heller ikke akademiker. Jeg er journalist, medieingeniør og en livslang fritenker — og det er nøyaktig det som krevdes.
Selv om jeg en kort periode jobbet med populærvitenskap som journalist, drev intenst med elektronikk fra 11-årsalder og er en livslang teknisk nerd – så er jeg nokså tåkelagt når det gjelder matematikk. Men når jeg først ser ligningene og får dem forklart, så lysner det.
Slik er det for meg med horisontligningen. Jeg forstår hvert eneste ledd, hver eneste fase, men ikke slik en matematiker eller fysiker forstår den. Jeg nærmest kjenner ligningen i kroppen – og som "absolutt viten". Jeg har selv begrunnet den ontologiske rollen de ulike tallene og leddene har og hvordan de "virker". Og det har vært utallige situasjoner hvor min "innhenting av innsikter" og min kontemplering har vært avgjørende. Uten denne "direkte tilgangen til innsikt", ville ikke horisontligningen eksistert.
Så nå har jeg gjort min del av denne jobben. Arbeidet er herved levert videre til forskere og genier i alle kategorier. Gyv løs på hele konstruksjonen, argumentene bak og formalismen som to AI-agenter (med mine CREATED-instruksjoner) har hjulpet meg med, for å si det forsiktig.
Jeg gjør ikke forsøk på å utvikle dette videre inn i QED, kosmologi, systemdynamikk, lingvistikk, sosiale fag, politisk og økonomisk teori, naturvern og forvaltning, risikovurderinger, psykologi, pedagogikk, kultur, media, reklame, fotonbasert databehandling osv. osv.
Her er det bare for alle å forsyne seg. Hva får horisontligningen å si for ditt fagfelt og din posisjon? Hva blir konsekvensen for "alt" i ditt liv når jeg altså har gitt deg fire helt nye opplysninger:
1. Verden er feilvendt
Den kausale retningen går fra det abstrakte til det manifeste. I dag tror vi det er motsatt. Og dette gjelder absolutt alt i hele universet. Dette betyr at tankene dine og det du vet inni deg er det som skaper virkeligheten du erfarer. Fokuset ditt går mot din indre VITEN og dine ego-tolkninger av det du oppfatter i det ytre. Forestillingene du kontinuerlig danner deg manifesteres gjennom Erfaringssirkelen/Horisontligningen og blir til den verden du opplever rundt og inni deg. Denne opplevelsen er "virkeligheten". Det eksisterer altså ingen ytre, objektiv verden – alt skjer egentlig i et abstrakt domene av VITEN og tanker – i bevisstheten. Med denne boken har tanken oppdaget seg selv.
2. Alt vokser frem av seg selv
Det skjer gjennom idealistisk emergens, eller tanker – eller VITEN, som er det ontologiske grunnstoffet, mens det heter informasjon/kunnskap her i det materielle. Det du tror på, materialiseres – men via mekanismer vi ikke ennå forstår, før nå.
Men så er det en ting til: Det skjer deterministisk. Du har ingen egentlige valg. Fokuset ditt trekkes mot det som er mest "sant" i øyeblikket. Den sterkeste idéen vinner – hver gang. Derfor er det kritisk avgjørende å "tenke rett". Tanker og idéer former verden. Ikke metaforisk. Direkte. Og det ene tar det andre. Emergenssirkelen bare går og går. Resultatet av en erfaring danner grunnlaget for den neste. Det er en absolutt lov, og horisontligningen er det matematiske uttrykket for denne loven. Loven om nødvendighet.
3. Alt påvirker alt gjennom attraktordynamikk
Universet og alt dens "innhold" – både abstrakt og manifest – fremkommer og utvikles gjennom Mekanismen – som du har fått presentert i 132 punkter i denne boken. Det er to konkrete funksjoner som begge springer direkte ut av ES/HL, det jeg kaller idealistisk emergens og attraktordynamikk.
Alt virker på alt. Idéer vokser frem og klumper seg sammen til kollektive forestillinger. De danner et topologisk landskap. Alt er i dette landskapet. Horisontligningen beskriver hvordan resultatet av denne dynamikken "skrus til virkelighet". Det er en rotasjonsbevegelse som går frem og tilbake mellom den elektriske og magnetiske komponenten i den elektriske signalet. En veksling mellom det abstrakte og det materielle. Fotonet som er utenfor tiden som "bølge", og inni som "partikkel".
Dette er det jeg kaller "emergensmotoren". Den driver verden. Livskraften. Viljen. Skjebnen. Osv. Og attraktordynamikken er naturens brutale og vakre spill.
4. Det finnes en horisont mellom det abstrakte og materielle, som alt går inn og ut gjennom kontinuerlig
Det fjerde, som for de fleste er av vesentlig betydning, er at en horisont har to sider. Det eksisterer noe bak den verden vi erfarer. Noe "over", "høyere", evig. Der finnes ingen "feil". Bare ren kjærlighet, for kjærlighet er identisk med VITEN. Det vi vet og kjenner, elsker vi. Over horisonten er ingen frykt, alt er kjent.
Vi går frem og tilbake gjennom denne horisonten. Hvert eneste foton vi tror treffer øyet (du lager det selv) "kommer" fra det høye, "kræsjer" til noe materielt gjennom "horisontskruen", skaper qualia og lidelse – og returnerer tilbake gjennom en "observasjon", et fokuspunkt – som er det du er.
Valget mellom ego og sannhet
Du er et uendelig kjapt, evig fokuspunkt som føler seg som "deg" – og som fyker rundt i dette havet av VITEN og dypper nesen din ned i trøbbel dit attraktordynamikken leder deg, som en trøffel-bikkje i Piemonte. Akkurat nå er du dissosiert inn i en forestilling om et menneske som forestiller seg, og derfor opplever å være seg selv – i materiell form, for det skjer en "selvobservasjon", en selvspeiling. Dette skaper egoet som du tror er deg.
Du er en feedbacksløyfe som ikke slipper taket. Du har bygd et "kondisjoneringsbur" rundt deg for å holde deg trygg. Du er redd. Uten grunn. Det er hva horisontligningen viser. Det er ingenting å frykte. Og du må ingenting. La deg flyte med og nyt reisen. Attraktordynamikken og emergensen tar hånd om deg. Du er her for å erfare nettopp det du erfarer. Nyt det, selv om det måtte være smerte. Det går over. Det blir bra. Lidelse er en nødvendig del av dynamikken. Lykke og ekstase også. Ta alt som det er.
Og her kommer så det kritiske valget. Du kan selv bestemme om du vil forfølge dine egne "små" egotanker og fordommer (ja, egoet forhåndsdømmer) – eller den bakenforliggende, ene sannheten som er VITEN. Hvordan? Ved å stilne egoet. Lytte innover. Se uten å reagere. Ikke-handling.
Prøv det. Ikke reager. Vent. Se hva som skjer. Tenk deg om to ganger. Prøv å se ting fra et høyere perspektiv. "When they go low, we go high", er et uttrykk blant de fargede i USA, og sikkert mange steder. Slik har de forsvart seg i flere århundrer mot uretten de er utsatt for.
Også du er utsatt for urett – av ditt eget og samfunnets egoer. Det er på tide å bryte ut og sette seg selv og andre fri. Ikke godta alt du ser og opplever av urettferdighet og overgrep lenger. Frihet krever kun at du endre ditt tankesett og lytter innover. Det krever mot. Tankene til hvert eneste menneske teller. Stopp dem med tanker som er fundert i frykt og ikke i kjærlighet. Så enkelt kan en total transformasjon av verden og samfunnene våre skje; følg kjærligheten. La den slippe frem.
Veien hjem
En dag "ressosierer" du tilbake gjennom horisonten (tunnelen i NDE) og er igjen fri, på "the mountain top" (Martin Luther King), på "the other side" (The Doors). Du ser alt, vet alt, kjenner alt, elsker alt. Alle identiteter du noen gang kjente, er der. Alt du noen gang gjorde og erfarte, er der. Du, er der. Vi er ett – egentlig.
Det er så gjennomgripende fantastisk godt, at du uten nøling tar en ny runde med "støvlene i møkka" – et liv til, for å vite hvordan akkurat det kjennes. For i det høye gråter ingen. Ingen kjenner på kjærlighetssorg. Ingen frykt, fordi alt er kjent. Vi kom hit for det alene – faktisk; å erfare prosess, tyngde og prøvelser i alle former. For erfart "tyngde" skapes av horisontmekanismen.
Bak horisonten er bare VITEN. Det står der i matematisk klartekst.
Derfor har vi en dyp hjemlengsel i oss. En dragning mot å komme hjem til ... mor, Kilden, vår tilstand i og av VITEN. I kjærlighet og fred. Rusen er en sti dit. Sex en annen. Men de er ytre manifestasjoner. Opphavet er i vårt indre.
Det er komplekst. Man bruker et liv på å lære å være seg selv og komme til klarhet. Nettopp dette er det vi kaller en "oppvåkning", og den skjer før eller senere. Ikke nødvendigvis i dette livet, men gjennom en serie av mange reinkarnasjoner.
Den menneskelige tilstand
Jeg skal, som sagt, ikke forfølge dette videre faglig – for jeg har ingen fag å forsvare. Ligningen er generisk og dekker alle typer faseoverganger og horisonter, så hvor skulle jeg ha begynt?
Men, jo. Det kommer mer.
Jeg lar fagene ligge, men fokuserer heller på vår egen erfaring. Våre blindsoner, bakvendte forståelser, fortielser, frykter, rangeringer, dragninger, kamper, fastlåsinger, traumer, sorger – og på den andre siden våre kapasiteter, talenter, behov, uttrykk, intelligens, varme, humor, kjærlighet, storhet, intimitet, kreativitet og lykke!
Alt dette kan beskrives med horisontligningen. Den sier at hver minste og største hendelse skjer den motsatte veien av det du tror, ikke tidsmessig, men i årsak -> virkning.
Forestill deg dette: Vi tror pillen er årsaken og at reduksjonen i hodepine er virkningen. Det er omvendt. Du tror på virkningen, og derfor virker den. Placebo-effekten er ikke unntaket fra medisinens virkemåte — den er selve mekanismen. Virkningen er reell. Men opphavet er innenfra, ikke utenfra. Vi har allerede begrepet psykosomatisk. Det er sannere enn de fleste forstår.
Slik er det med alt. Det vi tror på, erfarer vi. Ikke det vi vet bevisst at vi "tror", for vi lurer oss selv til å tro på alt mulig. Det er en ytre tro; ego-tro. Dessverre er religioner, politikk, familier, hele samfunnet og stort sett alt menneskelig – basert på forestillingene til det enkelte egoet og kollektive ansamlinger av ego-tanker. Ikke sannheten bakenfor. Ikke "det naturlige".
Det eksisterer en indre – ikke tro, men VITEN. Vår indre VITEN er det som skaper erfaringen. Det som manifesteres. Ikke det som måtte skje i det ytre. Vi forvalter vår egen erfaring, men vi går i flokker og innordner oss, slik at vi ikke "makser" erfaringen. Vi lever ikke fullt og autentisk.
Forskere og folk flest vil skrike i protest, men slik er det. Vitenskapen har enormt mye å forsvare. Millioner av arbeidsplasser, fagtradisjoner som har vokst frem gjennom hundrevis av år, selve fundamentet i hele vår forståelse av verden er med denne boken under "angrep". Slik vil de svare, alle de som har noe å forsvare.
Jeg og alle som tenker som meg – nå med full dekning i fysisk teori og praktisk talt bevist matematikk – vil bli sett på som kjettere. Det vil komme en kamp om hvem og hva som skal definere virkeligheten. Denne kampen er det bestående nødt til å tape. Men det tar gjerne et par hundre år å fullføre et paradigmeskifte. Vi står nå ved begynnelsen. Det er allerede i full gang. Horisontligningen er en avgjørende brikke i denne transformasjonen.
Dette er det jeg vil skrive om i fortsettelsen. Jeg vil vise hvordan vi konkret må forholde oss til den nye kunnskapen. Det blir en tøff fortelling å ta inn, også for den enkelte.
Vår indre guide
Følelsene, ikke tankene, er det direkte uttrykket for hvordan du har det og hva du VET. De er et språk. Du snakker det bare ikke, forstår det ikke. Følelsene er dine følehorn. Bruk dem. De er VARHETEN, det du er. Du opplever nemlig qualia først – deretter kommer tankene.
Slike ting vil jeg skrive om i en neste boken. Den har den tentative tittelen: "Den menneskelige tilstand". Og den vil ta tid å skrive, om ikke ånden kommer over meg igjen.
Jeg avslutter der.
Takk for ditt fokus.
Og lykke til videre på reisen.
Vi møtes nok igjen.
I kjærlighet, fred, frihet og lykke,
– Tom <3
Størst av alt er kjærligheten.
Mekanismen viser det.
