Gjennom de foregående delene har teorien fulgt universets utvikling fra de første ontologiske nødvendighetene til manifest erfaring, liv, bevissthet, kultur, mening og eksistens. Trinn for trinn har nye nivåer av organisering blitt utledet som konsekvenser av det som kom før dem.

Det er blitt beskrevet hvordan relasjoner oppstår, hvordan erfaring organiseres, hvordan observasjon skaper manifestasjon, hvordan ego og kultur vokser frem, og hvordan både individuelle og kollektive strukturer reorganiseres gjennom attraktordynamikk. Universet har gradvis fremstått som én sammenhengende prosess snarere enn en samling separate fenomener.

Likevel gjenstår noen av de mest grunnleggende spørsmålene.

Hvorfor følger utviklingen nettopp denne retningen? Hvorfor oppstår erfaring i det hele tatt? Hva er den dypeste drivkraften bak den kontinuerlige bevegelsen fra differensiering til stadig mer komplekse former for organisering? Og finnes det et underliggende prinsipp som binder sammen hele kjeden — fra den første fornemmelsen til de høyeste formene for bevissthet, mening og selvforståelse?

I denne avsluttende delen samles trådene fra hele teorien. Perspektivet flyttes fra de enkelte mekanismene til helheten de inngår i. Målet er ikke å introdusere nye byggeklosser, men å undersøke hva som fremtrer når hele strukturen betraktes som ett sammenhengende system.

Punktene som følger representerer derfor ikke neste steg i emergenskjeden, men et forsøk på å se hele kjeden samtidig — fra dens første impuls til dens ytterste konsekvens.

« Previous Next »