Etter å ha fulgt teorien fra den første differensieringen i VÆREN, gjennom emergens, observasjon, liv, død, kultur, mening og universets sykliske dynamikk, gjenstår én siste oppgave: å plassere disse innsiktene i forhold til menneskehetens lange spirituelle historie.

Mennesker har til alle tider forsøkt å forstå forholdet mellom det lokale og det universelle, mellom individ og helhet, mellom erfaring og det som ligger bakenfor erfaringen. Religioner, myter, filosofier og spirituelle tradisjoner oppstod ikke først og fremst som primitive forsøk på naturforklaring, men som språk for erfaringer som overskred den ordinære forestillingsverdenen.

Gjennom årtusener har disse erfaringene blitt uttrykt gjennom symboler, ritualer, fortellinger og metaforer. Ordene har variert, men temaene har vært bemerkelsesverdig stabile: separasjon og hjemkomst, lidelse og forløsning, identitet og transcendens, død og gjenfødelse, kjærlighet og enhet. Gang på gang har mennesker forsøkt å beskrive en virkelighet som synes større enn den lokale identiteten og den daglige erfaringen.

Denne seksjonen undersøker disse tradisjonene i lys av ES/HL-teorien. Målet er ikke å avgjøre hvilke religioner som har rett eller galt, og heller ikke å redusere spirituelle erfaringer til psykologi eller kulturhistorie. Ambisjonen er mer beskjeden og samtidig mer grunnleggende: å undersøke om de mange tradisjonene kan forstås som ulike symbolske beskrivelser av de samme underliggende relasjonelle strukturene.

Dersom dette er tilfelle, representerer religionenes og mystikernes språk ikke konkurrerende sannheter, men ulike kart over det samme landskapet. Forskjellene ligger da primært i symbolene, fortellingene og kulturene som formidler erfaringene, mens den erfaringsmessige kjernen forblir bemerkelsesverdig lik.

Punktet som følger undersøker derfor den symbolske kjernen i menneskehetens spirituelle tradisjoner og spør om de, bak sine ytre forskjeller, hele tiden har forsøkt å beskrive den samme bevegelsen: fra separasjon til helhet, fra identifikasjon til gjenkjennelse, fra det lokale perspektivet tilbake til det større landskapet som alle perspektiver springer ut fra.

« Previous Next »