Universet oppstod ikke som en tilfeldig fysisk hendelse. Det oppstod fordi VÆREN av nødvendighet må differensiere seg.

Dersom absolutt homogenitet var permanent stabil, kunne ingen erfaring, observasjon eller relasjon eksistere. Men noe eksisterer. Dermed må en første forskjell, en første fornemmelse, nødvendigvis ha oppstått. Dette er ikke en hypotese — det er en logisk nødvendighet som følger direkte av at VÆREN er.

Denne første differensieringen er den opprinnelige separasjonen i homogeniteten — det første skillet mellom det som erfares og det som ikke erfares som identisk. I det øyeblikket forskjell eksisterer, oppstår samtidig grunnlaget for relasjon, observasjon og videre emergens. Ikke som mulighet, men som nødvendighet.

Fra denne første differensieringen følger resten av universets utvikling som en nødvendig konsekvens av to grunnmekanismer: idealistisk emergens og attraktordynamikk, begge opererende gjennom Erfaringssirkelen. Gjennom idealistisk emergens organiseres nye relasjoner kontinuerlig fra tidligere relasjoner og stabiliseres som bestemte mønstre og forståelser. Gjennom Erfaringssirkelen manifesteres erfaring som qualia, observasjon og mening.

Ingenting ytterligere behøves for at universet skal kunne utvikle seg til stadig høyere nivåer av struktur, erfaring og kompleksitet — bortsett fra det som erfarer og som forstår hva det erfarer. Hele den manifeste virkeligheten oppstår som nødvendig reorganisering av relasjoner i VITEN gjennom fokus, observasjon og emergens.

Universet er ikke skapelse fra intet. Det er den nødvendige konsekvensen av at VÆREN er — og at fullstendig homogenitet aldri kan forbli permanent stabil.

« Previous Next »