Bak menneskehetens mange religiøse språk, symboler og spirituelle tradisjoner finnes en gjennomgående forestilling om en større helhetlig struktur som den manifeste virkeligheten springer ut fra. Denne kjernen beskrives igjen og igjen med ulike navn, på ulike steder, i ulike tider — men peker mot den samme grunnleggende erfaringen: at all manifest erfaring har sitt opphav i et større relasjonelt felt av orden, mening og sammenheng.

I ES/HL-teorien betegnes denne helheten som VITEN — den totale abstrakte og relasjonelle strukturen som ligger til grunn for all manifest erfaring gjennom Erfaringssirkelen og Horisontligningen.

Hinduismens Akasha og Brahman, den kristne mystikkens Logos og Christ Consciousness, taoismens Tao, sufismens guddommelige enhet, moderne bevissthetsforsknings kollektive felt — alle peker mot ulike beskrivelser av den samme underliggende helheten. Forskjellene mellom tradisjonene ligger primært i språk, kultur, symboler og historisk kontekst, ikke i den erfaringsmessige kjernen de forsøker å beskrive.

Dette er årsaken til at mennesker fra svært ulike tradisjoner beskriver bemerkelsesverdig like erfaringer når de beveger seg forbi de mest rigide ego- og kulturstrukturene: erfaringer av enhet, grenseløs kjærlighet, stillhet, klarhet, sannhet og direkte kontakt med noe større enn den lokale identiteten. Det er ikke tilfeldige likheter. Det er det samme landskapet, beskrevet fra ulike innganger.

VITEN representerer dermed ikke bare informasjon eller abstrakt kunnskap, men den totale relasjonelle helheten som alle lokale perspektiver springer ut fra og kontinuerlig reorganiseres innenfor. Det er det som alltid har vært der — under forestillingene, under språket, under ego-treets dominans.

Gjennom historien har mennesker intuitivt erfart denne helheten, men manglet et presist språk for å beskrive mekanismene bak erfaringen. Resultatet har vært symbolske og spirituelle beskrivelser av stor skjønnhet og dybde — som peker mot den samme kjernen uten å kunne forklare den strukturelt.

ES/HL-teorien forsøker å bygge bro mellom disse gamle erfaringene og et eksplisitt ontologisk språk. Ikke for å erstatte tradisjonenes visdom, men for å vise at det de peker mot er reelt — og at det nå kan beskrives med en presisjon som tidligere ikke var tilgjengelig.

« Forrige Neste »