Etter å ha fulgt erfaringens syklus gjennom liv, død, reorganisering og mulig videre manifestasjon, gjenstår de mest grunnleggende spørsmålene av alle: Hva er det som aldri forandrer seg gjennom disse prosessene? Hva er det som gjør erfaring mulig? Og hva er den dypeste virkeligheten som alle relasjoner, perspektiver og manifestasjoner springer ut fra?

Gjennom hele teorien har VÆREN, VITEN og Erfareren fungert som implisitte forutsetninger. De har vært til stede som bakgrunn for observasjon, differensiering, emergens og erfaring. Men først nå er grunnlaget lagt for å undersøke disse begrepene direkte.

Denne seksjonen beveger seg derfor under alle manifestasjoner og under alle emergente strukturer. Fokus rettes mot de ontologiske fundamentene som gjør hele mekanismen mulig: VÆREN som den uunngåelige eksistensen, Erfareren som det ultimate subjektet, SJELEN som det lokale uttrykket for denne erfarende instansen, og VITEN som den totale relasjonelle helheten hvor all erfaring organiseres.

Samtidig undersøkes forholdet mellom disse begrepene og de store religiøse, filosofiske og mystiske tradisjonene. Gjennom historien har mennesker forsøkt å beskrive det som ligger bakenfor verden av former, objekter og identiteter. Ordene har vært mange: Gud, Logos, Brahman, Tao, Akasha, Kristusbevissthet og utallige andre. Spørsmålet er om disse betegnelsene peker mot ulike realiteter, eller mot ulike beskrivelser av den samme underliggende strukturen.

Punktene som følger representerer derfor ikke enda et nivå i emergenskjeden, men et forsøk på å beskrive det som gjør hele kjeden mulig. Her flyttes oppmerksomheten fra manifestasjonene til selve grunnlaget for at manifestasjon kan finne sted.

« Forrige Neste »