Etter å ha undersøkt individets erfaring, egoets fremvekst, intuisjon, persepsjon, mening, kultur og kollektive felt, vender teorien seg nå mot et av de eldste og mest grunnleggende spørsmålene mennesket har stilt: Hva er liv? Hva er død? Og hva skjer med erfaringen når den lokale manifestasjonen opphører?

I tradisjonell vitenskap behandles liv og død primært som biologiske fenomener. Liv forstås som organisert aktivitet i komplekse systemer, mens død beskrives som opphør av denne organiseringen. Innenfor ES/HL-teorien må spørsmålet undersøkes på et dypere nivå. Dersom erfaring, observasjon og relasjonell organisering er mer grunnleggende enn den materielle manifestasjonen, blir også liv og død uttrykk for den samme underliggende dynamikken som preger resten av universet.

Denne seksjonen utforsker derfor livsløpet som en emergenssyklus. Fødselen beskrives som etableringen av et lokalt fokuspunkt i VITEN. Utviklingen av identitet og ego forstås som gradvis differensiering og stabilisering av et lokalt perspektiv. Aldring og død undersøkes som reorganiseringsprosesser der etablerte strukturer gradvis mister sin dominans og integreres i større helheter.

Videre behandles spørsmål om kontinuitet, reinkarnasjon og videre erfaring etter døden innenfor teoriens eget ontologiske rammeverk. Hensikten er ikke å bekrefte tradisjonelle religiøse forestillinger eller avvise dem, men å undersøke hvilke konsekvenser som følger dersom relasjoner og attraktorer ikke opphører når en lokal manifestasjon avsluttes.

Punktene som følger beskriver dermed menneskelivet som én fase i en langt større prosess av differensiering, erfaring, reorganisering og integrasjon. Liv og død fremstår ikke som motsetninger, men som ulike uttrykk for den samme kontinuerlige bevegelsen gjennom Erfaringssirkelen.

« Previous Next »