I ES/HL-teorien er intelligens ikke en fast mengde mental kapasitet som enkelte mennesker har mer av enn andre. Alle lokale ego-trær springer ut fra samme VITEN og er i sitt opphav koblet til den samme uendelige relasjonelle helheten.

Forskjeller mellom mennesker skyldes derfor ikke større eller mindre grunnintelligens, men hvordan ego-treet har stabilisert fokus, relasjoner, fryktstrukturer, erfaringer og tilgang til ulike former for reorganisering i VITEN.

Det moderne intelligensbegrepet er bygget rundt lokale ego-baserte prestasjoner innenfor bestemte symbolske systemer. IQ-tester, skoleprestasjoner og analytiske ferdigheter måler hvor effektivt et individ navigerer bestemte former for mønstergjenkjenning og problemløsning innenfor et bestemt kulturelt og relasjonelt rammeverk. Det er reelle ferdigheter — men de uttrykker ikke menneskets totale relasjonelle kapasitet, dybde, sensitivitet, intuisjon, kreativitet eller evne til helhetlig forståelse.

I praksis bruker mennesker bare små lokale utsnitt av den totale relasjonelle helheten de springer ut fra. Ego-treet stabiliserer oppmerksomheten rundt bestemte identiteter, fryktstrukturer, roller og forestillinger, mens langt større deler av VITEN forblir utilgjengelige for den lokale erfaringen.

Høy intelligens i teoriens forstand er evnen til å redusere lokal støy og åpne for høyere tilgjengelige attraktorer gjennom sterkere gjenkjennelse — kapasitet til å reorganisere perspektiv og etablere bredere, dypere og mer helhetlig resonans med relasjoner i VITEN. Det er tilgang innover i seg selv, ikke prestasjon i ytre målinger.

Fra dette perspektivet er intelligenshierarkier uttrykk for ego-baserte kollektive attraktorer — ikke objektive mål på menneskelig verdi eller virkelig forståelse.

« Previous Next »