Begrepet mellomrom har tidligere beskrevet et epistemisk fenomen: de forståelsene som ikke er tilgjengelige i vår grove virkelighet fordi egoets umiddelbare attraktorer tar dominansen. Når vi stilner de lokale attraktorene og lytter innover, fremkommer en annen type visshet — gjenkjennelse som ikke er produsert av tanken, men allerede er til stede. Dette er kontakt med VITEN uten egoets filtrering.

Punkt 57. Tidligere emergensbånd som egne, rike og opplevde domener gir dette fenomenet en presis mekanisk plassering.

Det som fremkommer i slike øyeblikk er ikke uspesifisert VITEN i abstraksjon. Det er forståelsene som lever i erfaringsdomenet umiddelbart før vårt — mer finoppløste lesninger av det samme qualialandskapet vi befinner oss i, uten grovmaskingen som egoets dominante attraktorer pålegger erfaringen.

Mellomrommet er ikke en metafor for noe dypere. Det er et reelt erfaringsdomene med egne attraktorer, høyere oppløsning og mer direkte tilgang til relasjonelle strukturer i VITEN — strukturelt sett et trinn tidligere i emergenskjeden enn der vi normalt opererer.

Og prinsippet gjentar seg. Hvert erfaringsdomene har sitt eget mellomrom i domenet som kom forut. Det finnes mellomrom på mellomrom, tilbake mot Kilden.

Dette betyr at det ikke er én terskel å passere, men en åpen emergenskjede å bevege seg langs — innover og bakover, mot stadig høyere oppløsning og stadig tettere tilgang til det som ligger under forestillingsverdenen vår grove virkelighet hviler på.

« Previous Next »