105. Den sokratiske mekanismen
Sokrates’ metode kan forstås som en praktisk anvendelse av gjenkjennelsesprinsippet i attraktordynamikken.
Ved å utfordre etablerte tolkninger forsøkte han ikke å tilføre ny kunnskap utenfra, men å svekke lokale attraktorers dominans slik at høyere forståelser allerede til stede i VITEN kunne tre frem. Den sokratiske dialogen er dermed ikke primært en argumentasjonsform. Den er en reorganiseringsmekanisme for attraktorlandskapet.
Det samme prinsippet ligger bak ikke-styrte dialogformer som Bohm-dialogen. Ved å la forestillinger fra eget ego-tre ligge i ro — ikke umiddelbart aktivere egne tolkninger og konklusjoner — åpnes erfaringen ikke bare mot motpartens forestillingsverden, men mot høyere forståelser fra det kollektive domenet som ellers ville forbli maskert.
Når en lokal ego-tolkning kollapser, frigjøres relasjonelle muligheter som kan reorganiseres til en høyere og mer stabil forståelse. Sokrates arbeidet derfor ikke primært med argumentasjon, men med attraktordynamikk.
