95. Fundamentale attraktorer og strukturell stabilitet
Til tross for universets kontinuerlige reorganisering finnes det dype strukturer som senere emergens ikke uten videre kan rokke ved. Elektroner er identiske overalt. Fundamentale symmetrier forblir stabile. Naturlovene holder. I ES/HL-teorien er dette ikke tilfeldig — det er en direkte konsekvens av emergenstreets hierarkiske struktur.
De tidligste attraktorene i emergenskjeden er de mest grunnleggende og robuste. Men stabiliteten deres skyldes ikke alderen alene. Den skyldes at all senere emergens bygger videre på disse attraktorene og dermed kontinuerlig bekrefter og støtter dem. Hvert nytt nivå i emergenstreet innlemmer de tidlige attraktorene i sin egen struktur — og styrker dem ytterligere gjennom denne innlemmelsen. Jo mer senere emergens som hviler på en tidlig attraktor, desto større relasjonell støtte har den, og desto vanskeligere er den å reorganisere.
Dette er grunnen til at elektroner er identiske overalt i universet. De springer ut av svært tidlige attraktorer med maksimal relasjonell støtte fra all senere emergens. Å reorganisere et elektron ville kreve reorganisering av alt som siden er bygget på det — hele emergenskjeden over det.
Jo lenger ut i emergenstreet man kommer, desto mer fleksible og lokale blir strukturene. Tidlige attraktorer fremtrer som nesten universelle stabiliteter, mens høyere emergente mønstre lettere reorganiseres, oppløses og transformeres. Bladene på treet beveger seg fritt. Røttene beveger seg ikke.
Bak all reorganisering finnes samtidig en kontinuerlig hjemdragning mot enklere organisering og høyere integrasjon — rekylprinsippets konstante trekk tilbake mot EN, der all emergens er innlemmet i ett. Universet ekspanderer ikke ubegrenset mot stadig større kompleksitet; all emergens bærer i seg den motsatte bevegelsen mot ro, tyngde og enhet. Hva som skjer når denne bevegelsen når sitt ytterpunkt, er drøftet i punkt 83. Sorte hull, reversert emergens og syklisk univers.
Kosmos er verken fullstendig rigid eller fullstendig kaotisk. Det er en dynamisk balanse mellom stabilitet og reorganisering — der de dypeste strukturene holder, og det som er bygget på dem kan forandres.
