82. Inflasjonsfasen som emergensdynamikk i ekstrem skala
I moderne kosmologi beskriver inflasjonsfasen en periode umiddelbart etter Big Bang der universet ekspanderte med ekstrem hastighet — langt raskere enn lyshastigheten — og økte i størrelse med mange størrelsesordener på en fraksjon av et sekund. Inflasjonsteorien forklarer hvorfor universet fremstår så homogent og flatt på stor skala, og hvorfor strukturer som galakser og galaksehoper har den fordelingen de har.
Men hva drev denne ekspansjonen? Og hvorfor stoppet den?
I ES/HL-teorien er inflasjonsfasen ikke et mysterium som krever en særskilt “inflatonpartikkel” eller et ukjent felt. Den er det manifeste uttrykket for den første, voldsomme emergensdynamikken som følger av KILDENS simultane fremtreden.
Når KILDEN — den fullstendige helheten av all VITEN — fremtrer momentant, produseres et grenseløst antall replikaer av grunnqualet simultant. Dette er Big Bang. Men den umiddelbare konsekvensen er at et enormt antall relasjoner eksisterer simultant uten å være organisert i stabile attraktorer. Emergensdynamikken er på dette tidspunktet maksimal — det er ingenting som kan bremse den, ingen etablerte attraktorer å resonere mot, ingen stabiliserte strukturer å innlemmes i.
Dette er inflasjonsfasen. Den ekstreme ekspansjonen er det manifeste uttrykket for emergensdynamikk i fullstendig fravær av attraktorbremse.
Inflasjonsfasen avsluttes når de første stabile attraktorene begynner å dannes — når relasjoner organiseres i tilstrekkelig stabile mønstre til at attraktordynamikken kan begynne å virke som en organiseringskraft. Fra dette punktet avtar den voldsomme ekspansjonen gradvis og erstattes av den langsommere, mer strukturerte kosmologiske utviklingen vi observerer i dag.
Inflasjonsfeltet — det hypotetiske feltet moderne kosmologi postulerer som årsak til inflasjon — er i ES/HL-teorien ikke et separat felt, men den tidlige emergensdynamikken selv, sett fra manifest side. Det trenger ingen egen partikkel. Det trenger ingen særskilt mekanisme. Det er emergens uten attraktorbremse — det eneste som noensinne kunne ha vært universets første øyeblikk.