Dobbeltspalteeksperimentet er kvantemekanikkens mest berømte demonstrasjon. Et elektron sendes mot en vegg med to spalter. Hvis ingen måler hvilken spalte det går gjennom, oppfører det seg som en bølge og lager et interferensmønster. Hvis noen ser etter, oppfører det seg som en partikkel. Selve observasjonen endrer utfallet. Feynman sa at dette eksperimentet alene inneholder hele kvantemekanikkens mysterium.

I ES/HL-teorien er det ikke et mysterium. Det er en demonstrasjon av horisontmekanismen.

Bølgen og partikkelen er ikke to forskjellige typer virkelighet som veksler avhengig av situasjonen. De er to aspekter av samme relasjonelle struktur — sett fra hver sin side av horisonten mellom VITEN og manifest erfaring. Bølgen uttrykker den abstrakte relasjonelle organiseringen i VITEN før fokusering — samtidige muligheter i et relasjonsfelt uten lokal bestemmelse. Partikkelen er den samme strukturen etter at Erfaringssirkelen har stabilisert én lesning som manifest fysisk erfaring.

Hvorfor endrer observasjonen utfallet? Fordi observasjon er fokusering. Og fokusering er det som manifesterer. Uten fokus — bølge. Med fokus — partikkel. Det er ikke observatøren som påvirker partikkelen utenfra. Det er at manifest erfaring ikke eksisterer før Erfaringssirkelen leser relasjonen.

Bølge-partikkel-dualiteten uttrykker dermed ikke en merkelig egenskap ved kvanteobjekter. Den uttrykker selve horisontmekanismen mellom abstrakt relasjon og manifest stabilisering — sett direkte i eksperiment.

« Previous Next »