Rom er ikke et tomt kar som venter på at ting skal plasseres i det. Rom er ikke substans. Rom er ikke tomhet. Rom er organisert relasjonell erfaring.

Når fokus etablerer stabile relasjoner mellom observasjonspunkter i VITEN, fremtrer samtidig opplevelsen av retning, avstand, dybde og plassering. Det vi erfarer som “her” og “der”, “nær” og “langt borte”, oppstår fordi observasjonen stabiliseres gjennom perspektiv. Rommet er ikke rammen rundt erfaringen — det er erfaringen selv, sett fra et bestemt sted i attraktorlandskapet.

Dette er ikke en abstrakt påstand. Vi kjenner det direkte. Avstander oppleves annerledes når vi beveger oss, når vi drømmer, når vi er redde, når vi er forelsket, når vi fokuserer intenst på noe nært. Rommet krymper og utvider seg med perspektivet. Det er ikke geometrien som endrer seg. Det er den relasjonelle organiseringen som fremtrer ulikt gjennom ulike tilstander i Erfaringssirkelen.

Rom er dermed ikke der først, og erfaring etterpå. Det er omvendt. Romlig struktur fremtrer fordi og når observasjon organiseres gjennom relasjoner i VITEN. Uten erfaring — ingen romlig struktur. Uten relasjon — ingen avstand. Uten perspektiv — ingen her og der.

« Forrige Neste »