I ES/HL-teorien vokser attraktorer ved kontinuerlig å innlemme nye relasjoner, forståelser og perspektiver. Hver gang en attraktor utvides eller øker i høyde, øker dens evne til å organisere og stabilisere erfaring. Samtidig øker også kompleksiteten i det relasjonelle landskapet som attraktoren må opprettholde.

Denne veksten skaper en grunnleggende spenning. Nye relasjoner styrker ikke bare den eksisterende attraktoren. De skaper samtidig nye perspektiver, nye kontraster og nye muligheter for reorganisering. Rundt enhver stor attraktor oppstår det derfor kontinuerlig nye potensielle attraktorer i randsonene av det eksisterende landskapet.

Jo større en attraktor blir, desto større blir dens organiserende kraft. Men desto større blir også mengden relasjoner, forskjeller og alternative forståelser som må integreres for at den eksisterende formen skal kunne opprettholdes.

Så lenge attraktoren klarer å innlemme disse nye relasjonene, fortsetter den å vokse. Når den ikke lenger klarer å opprettholde sin eksisterende organisering, nås en terskel.

Terskelen representerer ikke ødeleggelse, men punktet hvor en ny organisering blir mer levedyktig enn den gamle. Det som oppleves som plutselige skifter, sammenbrudd eller gjennombrudd, er derfor vanligvis resultatet av langvarige reorganiseringsprosesser som har bygget seg opp over tid.

Dette prinsippet gjenfinnes på alle nivåer av virkeligheten. Stjerner vokser og reorganiseres. Biologiske organismer utvikler seg, eldes og brytes ned. Samfunn, kulturer og sivilisasjoner bygges opp rundt dominerende attraktorer som over tid utfordres av nye perspektiver og organiseringsformer. Det samme gjelder identiteter, ego-strukturer, teorier og verdensbilder.

Attraktorvekst representerer dermed ikke bare oppbygning. Enhver vekst produserer samtidig betingelsene for fremtidig reorganisering. Sammenbrudd oppstår derfor ikke nødvendigvis fordi en struktur er svak, men fordi dens egen utvikling kontinuerlig skaper nye muligheter for høyere eller alternative organiseringer.

Det som oppleves som et plutselig skifte, er vanligvis det synlige punktet hvor reorganiseringen blir dominerende i erfaringen. Selve reorganiseringen har da ofte pågått lenge før terskelen nås.

Attraktorvekst og reorganisering er dermed ikke motsetninger. De er to sider av den samme dynamikken. Enhver stabil struktur bærer i seg nødvendigheten av sin egen fremtidige omorganisering.

« Forrige Neste »