53. Stabilisering som opprinnelsen til virkelighet
I ES/HL-teorien oppstår ikke virkelighet fordi det finnes en grunnleggende materiell substans som senere får egenskaper. Det manifeste fremtrer når relasjoner i VITEN stabiliseres gjennom Erfaringssirkelen og vedvarer som erfaring.
Det vi opplever som partikler, objekter, identiteter, kropper og fysisk verden, er dermed ikke ting i absolutt forstand, men stabiliserte mønstre av erfaring som opprettholdes gjennom resonans, attraktordynamikk og kontinuerlig manifestasjon.
Det er stabiliteten i relasjonene til alt rundt som gjør at noe fremtrer som “fast”, “stabilt” og “virkelig” — ikke en skjult materiell substans i seg selv. Dette ser vi igjen overalt i naturen. Et atom eksisterer bare så lenge relasjonene mellom dets strukturer opprettholdes stabilt. Et menneske oppleves som den samme personen over tid fordi identitet, minner og kroppslige mønstre reorganiseres kontinuerlig rundt stabile attraktorer. Selv samfunn, språk og kulturer eksisterer bare gjennom vedvarende relasjonell stabilisering mellom enorme mengder fokuspunkter.
Jo mer stabil en relasjonell struktur er, desto mer virkelig, massiv, fast og vedvarende fremtrer den i erfaringen. Det som i fysikken beskrives som materie, kan dermed forstås som høyt stabiliserte erfaringstilstander snarere enn som substans i seg selv.
Virkeligheten fremstår derfor ikke primært som stoff, men som stabilisert erfaring manifestert gjennom horisonten mellom VITEN og qualia.
