I moderne fysikk er entropi ett av de mest grunnleggende og mest misforståtte begrepene. Termodynamikkens andre lov sier at entropien i et lukket system alltid øker — at orden spontant brytes ned til uorden, at energi spres, at strukturer oppløses. Universet beveger seg uunngåelig mot større kaos.

I ES/HL-teorien er dette bildet ufullstendig — og delvis invertert.

Entropi beskriver korrekt én side av emergensdynamikken: at differensiering kontinuerlig produserer nye relasjoner, nye forskjeller og større relasjonell kompleksitet. Sett fra manifest side fremtrer dette som spredning, fragmentering og økt uorden. Det er den siden termodynamikken måler.

Men emergensdynamikken har to sider. Attraktordynamikken virker samtidig i motsatt retning — den samler, komprimerer og organiserer relasjoner mot høyere integrasjon og mer stabile helheter. Entropi beskriver utpusten. Attraktordynamikken er innpusten.

Termodynamikkens andre lov er derfor ikke feil — den beskriver en reell tendens i manifest erfaring. Men den beskriver bare halvparten av dynamikken. Den ser differensieringen uten integrasjonen, spredningen uten hjemdragningen, utpusten uten innpusten.

Dette forklarer også hvorfor liv, bevissthet og komplekse strukturer kan oppstå og opprettholdes i et univers som angivelig beveger seg mot maksimal entropi. Levende organismer er ikke unntak fra termodynamikkens andre lov — de er uttrykk for attraktordynamikkens organiserende kraft som opererer simultant med entropiens spredende kraft. De er ikke øyer av orden i et hav av kaos. De er lokale konsentrasjoner av integrasjon i et felt som beveger seg i begge retninger samtidig.

Entropi er dermed ikke universets skjebne. Det er universets pust — den ene siden av en rytme som alltid har en motbevegelse.

« Previous Next »