Matematikken beskriver naturens regulariteter med bemerkelsesverdig presisjon. ES/HL-teorien peker mot en forklaring på hvorfor dette er mulig. Matematikk og manifest virkelighet springer ut av de samme relasjonelle strukturene i VITEN.

Dette innebærer at matematikken ikke først oppstår når mennesker begynner å beskrive naturen. Matematikken ligger allerede implisitt i emergensdynamikken og attraktordynamikken som organiserer relasjoner i VITEN.

Enhver relasjon etablerer nødvendige forhold mellom likhet og forskjell, nærhet og avstand, helhet og del. Når slike relasjoner reorganiseres gjennom emergens, oppstår stabile mønstre som følger bestemte strukturelle lover. Disse lovene er matematiske før de er fysiske.

Naturens matematiske regularitet er derfor ikke et mysterium. Det ville vært langt mer overraskende dersom universet ikke kunne beskrives matematisk. Fysikken fremtrer som matematisk fordi den manifesterer relasjoner som allerede er organisert matematisk på abstrakt nivå.

ES/HL-teorien peker dermed mot at matematikken ikke begynner med rom, tid, partikler eller felt. Matematikken har sitt opphav i de første relasjonene som oppstår gjennom emergens og videreføres gjennom hele kjeden av stabiliseringer og attraktorer.

Matematikk er derfor ikke bare et språk for naturen. Matematikk er den strukturelle formen emergens og attraktordynamikk tar.

Horisontligningen er ett konkret skritt i retningen av å formalisere denne kjeden matematisk. Dersom mekanismene som presenteres her er korrekte, er det ikke bare mulig — det er nødvendig at en slik formalisering lar seg gjennomføre.

« Previous Next »