33. Emergens som nødvendig reorganisering
Emergens er ikke tilfeldig kompleksitet eller gradvis oppbygning, men den nødvendige konsekvensen av at enhver relasjonell forskjell umiddelbart etablerer nye relasjoner, kontraster og videre forståelse i VITEN.
Kjernen i denne dynamikken er at Erfaringssirkelen og Emergenssirkelen beskriver den samme mekanismen sett fra to ulike perspektiver. Sett fra manifest erfaring fremtrer mekanismen som Erfaringssirkelen. Sett fra VITEN fremtrer den som en kontinuerlig reorganisering av relasjoner og forståelser — en Emergenssirkel.
Hver erfaring etablerer samtidig nye relasjoner i VITEN, og disse relasjonene danner grunnlaget for videre erfaring. Hver manifestasjon reorganiserer dermed betingelsene for neste manifestasjon. Emergens er derfor den selvrefererende reorganiseringen som følger av at erfaring kontinuerlig relateres tilbake til seg selv gjennom Erfaringssirkelen.
Hver momentane reorganisering i VITEN skaper nye relasjonelle forskjeller som utfordrer forståelsen av hele den berørte delen av landskapet. Den samlede, momentane retolkningen av denne lokale helheten fremtrer deretter som qualia gjennom Erfaringssirkelen — en ny fornemmelse av det som nettopp ble reorganisert.
Attraktordynamikken beskriver hvordan slike relasjonelle muligheter momentant fremtrer som stabile forståelser og dominante lesninger i VITEN. I VITEN eksisterer disse relasjonene samtidig og umiddelbart. Det er først gjennom manifestasjon i Erfaringssirkelen at reorganiseringen fremtrer som sekvens, utvikling, fysikk og tidsforløp i den erfarte verden.
Horisontligningen formaliserer denne dynamikken matematisk. Den beskriver dermed ikke bare forholdet mellom erfaring og forståelse, men selve emergensmekanismen som teorien bygger på. På abstrakt side beskriver mekanismen emergens til høyere attraktorer. På manifest side beskriver den hvordan emergensen fremtrer som qualia, erfaring og manifestasjon.
At Horisontligningen samtidig treffer finstrukturkonstanten med tolv desimalers presisjon, indikerer at denne doble ES-mekanismen er mer fundamental enn hittil antatt.
