Det er et naturlig spørsmål: er ikke dette solipsisme? Dersom VITEN er primær og manifest virkelighet oppstår gjennom erfaring, er da ikke verden bare en konstruksjon i ett enkelt sinn?

I ES/HL-teorien er svaret presist: nei.

Solipsisme hevder at bare det individuelle sinnet er virkelig, og at alt annet — andre mennesker, den fysiske verden, fortiden — er konstruksjoner av dette ene sinnet. VITEN er i denne teorien det motsatte av et privat sinn. VITEN er den universelle, tidløse og fullstendige helheten av alle relasjoner og forståelser — eksisterende uavhengig av ethvert lokalt fokuspunkt.

Det lokale ego-treet er ikke VITEN. Det er et begrenset og dissosiert utsyn mot VITEN. Når et fokuspunkt erfarer, erfarer det relasjoner som eksisterer i VITEN uavhengig av om de erfares eller ikke. Andre fokuspunkter erfarer de samme relasjonene fra sine egne ståsteder. Den manifeste verden er ikke én persons drøm — den er den delte manifestasjonen av relasjoner som er universelt til stede i VITEN.

Teorien er derfor ikke solipsistisk, men idealistisk i teknisk filosofisk forstand — i slekt med Leibniz, Berkeley og Schopenhauer, men med en avgjørende distinksjon: det primære er ikke det private sinnet, men den universelle relasjonelle helheten som alle sinn springer ut av og erfarer fra.

Solipsisme kollapser fordi det mangler en forklaring på hvorfor andre mennesker oppfører seg konsistent og uavhengig av min observasjon. I ES/HL-teorien er svaret enkelt: fordi VITEN er én og felles, og alle fokuspunkter erfarer fra det samme relasjonelle feltet.

« Previous Next »