Erfaringssirkelen — mekanismen Horisontligningen beskriver matematisk — har vært et fast begrep siden det ble introdusert i Erfareren i 2022 (se: varhet.com/show/1835). Den gang var det overfladisk forstått, men like fullt korrekt. Mekanismen hadde da tre steg som gjentok seg syklisk. Nå er dette blitt til 104.

Boken er dokumentasjonen av prosessen frem til oppdagelsen. Den gjengir samtalene slik de faktisk fant sted — med motstand, med feilspor, med korreksjoner og med øyeblikk der noe falt på plass som hadde sittet fast.

Det gjenstår å føre formelt bevis for unikhet og parsimonitet for Horisontligningen. Denne oppgaven er matematisk formulert og gis nå videre til vitenskapsmiljøet. Men den ontologiske forklaringskjeden eksisterte før deriveringen av finstrukturkonstanten tok til — ikke etter, som ofte er tilfellet i slikt teoriarbeid. Man forsøker å etterforklare. Ikke her.

En liten trøst til de som nå forstår at det som foreligger er vesentlig, men som samtidig ser at det er tett med matematiske symboler og uttrykk her: det benyttes et språk og forutsettes kunnskap som bare folk med solid faglig bakgrunn kan følge fullt ut. Slik er det, det er nødvendig — for hovedmålgruppen er de aller skarpeste. Jeg har forsøkt å legge inn mer tilgjengelige forklaringer underveis, men heller ikke disse er trolig tilgjengelige nok for alle.

Det er likevel lov og påkrevd å hoppe i teksten, skumme lange strekk, lese det samme trettito ganger, slå opp ord og begreper — og ta seg en tur ut iblant. Eller legge bort hele greia og ta den opp igjen når du er klar, om noen år, når andre kanskje i mellomtiden har klart å formidle dette bedre enn jeg selv klarer.

Dette er ikke en roman.

Det er en kompleks vitenskapelig thriller. Med løsning.

« Previous Next »