Det er kompleksiteten i samfunnet som har gjort oss til tenkere, analytikere, Egoer, ikke-autentiske mennesker.
I en naturlig tilstand ute i naturen, det er der vi skal være – er det annerledes.
Vi har laget kunstige relasjoner, kunstige enheter av type skole og arbeidsliv som gjør at vi må regulere ting. Vi må komme til enigheter, lage strukturer og planer vedrørende alt mulig.
Alt det der tvinger oss over i en kognitiv tilstand og væremåte. Dette er ikke menneskets naturlige væremåte.
Den eneste muligheten vi nå har til å komme ut av denne situasjonen, er å redusere og forenkle i alle ledd. Alle utviklede land bør ha et forenklingsdepartement, et forenklingsdirektorat, et politisk kutt-ut-parti.
Forenkle forenkle forenkle.
Nå, umiddelbart, for dette er håpet vårt.
Ingenting annet vil fungere, for kompleksiteten er allerede for stor til at vi klarer å håndtere den.
I min levetid er samfunnet blitt mye mer komplekst, tungdrevet, dyrere å drive og mer ustabilt år for år.
Det er ikke kompleksiteten i seg selv som gjør at det rakner, for vi har dataverktøy og systemer til å håndtere det. Det som rakner først, er folk, fordi folk er natur.
Folk kan ikke behandles på denne industrielle måten, da får vi psykiske problemer. Da undertrykker vi følelsene våre, intuisjonen vår. Da blåser vi opp det kognitive på bekostning av det levende i oss og frykten øker. Vi kommer til å knekke alle som en.
I tillegg har vi styrt hodeløst inn i en vanvittig materialisme. Forenklingsdepartementet må også få ansvar for å redusere det meningsløse konsumet før det er for sent.
Nå.
Dette er ulempen med sauer, de ser bare flokken – alt annet gjør dem forvirret og redde. De flykter. Hadde de visst bedre, kunne de krevd sin rett til å ikke bli servert som fårikål. Fordi de er mange, ville de ha lykkes.
Nå må sauene reagere!
Kom dere ned fra hytta på fjellet og hjem fra turistmaskinen i Syden. Selg bil nummer to og vurder om du kan klare deg uten en Audi, BMW eller Tesla. Bruk klærne før dere kaster dem. Få nesen opp fra mobilen. Forstå at media ikke alltid tjener samfunnet, selv om de påstår at de gjør det. Lær å lage deres egen mat. Finn ut hvordan man vasker uten å spyle gift ut i havet. Reparer tingene dine. Gi bort det du ikke trenger. Lag kollektive ordninger overalt for å beskytte det lille vi har igjen av ressurser.
Ikke alt og alle er slik som jeg beskriver, men altfor ofte er det slik.
Fokuset vårt er stjålet fra oss.
Vi får ikke dekket våre emosjonelle, psykiske og åndelige behov, men tvinges på utspekulert vis til å holde hamsterhjulet igang så pengene klirrer i kassen.
Status er ikke å flashe idioti, det er å utøve stille smartness.
Jeg blir kvalm og jeg skammer meg over landet mitt, byen min og de fleste av mine medborgere. Dere er blinde og dere vet det, men insisterer på retten til å stå først i køen og karre til dere alt av goder og privilegier.
Det er grusomt, for det handler om livet på planeten vår.
Vi er femti år på overtid. Som tidligere nevnt, ble kunnskapen om katastrofen som nå utfolder seg, lagt frem av MIT I 1972 i en analyse som heter
The Limits to Growth. Den viste at hvis vi fortsetter som før, vil verden gå dukken innen 2050-2070.
Den ble feid under teppet.
Jeg er en klarviter, dermed er jeg også en varsler. Varslere vet noe andre ikke vet eller ikke vil vite. Varslere peker på mekanismer, maktmisbruk og uforstand. Mitt varsel gjelder hele sivilisasjonen vår og jeg er nummer ti tusen i rekken. Det jeg sier er ikke nytt eller originalt.
Planeten vår vil bli satt kraftig tilbake, størstedelen av menneskeheten og mesteparten av alt vi har skapt vil bryte sammen. Men Tellus, Gaia, den organiske, levende Jorden, vil regenerere.
Etter katastrofen vil ingen drømme om å igjen bygge opp et samfunn som vårt.
På dager når jeg tenker tanker som dette, og det er dessverre ofte, mest i det daglige når jeg ser alt det vettløse rundt meg, går jeg inn i musikken. Den er ikke jordisk og den dør ikke.
Yeah. Roll on.
Det er ikke den sterkeste arten som overlever, og heller ikke den mest intelligente, men den som reagerer best på endringer.
Charles Darwin
