Du selv kan ikke tenke motstridende tanker. Du gjør deg opp en mening om alt mulig. Denne meningen blir din sannhet og du kan ikke ha to sannheter om det samme.
Naboen din skaper en annen sannhet. Katten din en tredje. Katten er ikke alltid enig med deg, heller ikke naboen. Dere opplever hver deres individuelle bevissthet med ulike tolkninger og viljer.
«Vilje» er forøvrig, i mitt verdensbilde, det samme som evnen og trangen til å oppleve, denne varheten som Erfareren har, dette behovet for å registrere alt som foregår.
Så fikk vi inn enn definisjon til.
Alle har sin «sannhet».
Den universelle bevisstheten er derimot én og har én tolkning, én mening, én vilje, én sannhet.
Intuisjon er et blikk inn i denne ene, sanne, universelle tolkningen av universet. Intuisjon er et blikk inn i det du allerede «vet». Som vi alle vet. Dette er betydningen av begrepet «absolutt sannhet».
Dette er også betydningen av det vi kaller underbevissthet – det du vet, men ennå ikke har brakt frem i Egoets analytiske bevissthet. Det finnes ingen egen underbevissthet, bare bevissthet som enten er i fokus, eller ute av fokus; maskert.
Egentlig vet du absolutt alt, i hele universet.
Når du går rundt i hverdagen din, går du rundt i den kollektive virkeligheten og opplever alt mulig fra din posisjon i rommet og tiden, som du så gir din egen analytiske tolkning, eller forvrenging, om du vil.
Alle kan se den grønne ballen.
Jeg er i gang med et eksempel.
Du personlig mener riktignok at den er blå, for den tenderer mot turkis. For deg er den blå.
For barnet ved siden av deg, som er to år gammelt, kommer det et begeistret utrop: «Ballong!».
Fra nittini år gamle oldemor kommer det derimot; «For en praktfull, rund, busk!». Hun sitter et stykke unna og har sterkt nedsatt syn.
Alle disse analytiske tankene blander seg meg den kollektive tolkningen og opplevelsen. Dersom du ikke hadde involvert Egoet ditt, ville du bare godtatt ballen og grønnfargen slik den fremstår, uten noen egen tolkning.
Men her står det altså en hel gruppe med levende vesener, for det er hunder, fugler, fluer og meitemark til stede også – i tillegg til et titalls mennesker. Hva er det som bestemmer hva alle disse levende vesenene forestiller seg og opplever, altså ser?
De ser i utgangspunktet den rådende forestillingen, den dominerende tanken, den sterkeste attraktoren. De ser nøytralt, uten noen egen tolkning.
I utgangspunktet.
Så setter Egoene i alle skapningene i gang. Ut ifra tidligere opplevelser hos den enkelte, danner Egoet seg en forestilling om denne litt underlige tingen, for baller er sjelden signalgrønne ... eller knallblå.
«Utgjør dette en trussel?», tenker én.
«Er den spiselig?», tenker en annen.
«Er det en leke?», tenker en tredje.
«Er det en fotball?», tenker den fjerde.
De fleste tenker at det er en ball, ikke en ballong eller busk.
De fleste tenker at den er grønn og ikke blå.
Alle disse tankene, tolkningene, er tilstede i det samme «tankerommet» – de Kollektive.
Den enkelte har kun en opplevelse av sitt eget Egos tanker – som del av egen dissosiasjon, men det er fortsatt snakk om tanker og det finnes bare én tanke, Tanken. Den universelle, Erfarerens – som er oppsplittet i myriader av subjektive opplevelser.
Enkeltindividene opplever ikke hverandres tanker, de kan ikke leses «på tvers» fra dissosierte perspektiver, men de kan alle oppleves fra et høyere perspektiv, Erfarerens.
Hva skjer «der oppe»?
Erfareren ser alle disse motstridende tankene. Grønn eller blå, spiselig eller ikke, leketøy eller ikke, busk eller ball?
Hvilke av disse idéene vinner?
Hvem befinner seg nærmest ballen? Hvem har tanker som best begrunner egen forestilling? Hvem bruker mest tid på å undersøke saken? Hvem er nærmest den kollektive, eksisterende tolkningen?
Hvem har størst definisjonsmakt?
Alle tenkelige (sic) faktorer spiller inn for å avgjøre hvem som vinner.
Står flertallet der og tenker at denne tingen er en spiselig, blå busk?
Neppe, de tenker heller at det er en litt uvanlig, grønn ball, men bestemt en ball.
Kunnskapen i det kollektive skapes gjennom konsensus, altså det gruppen av enkeltindivider som helhet er mest enig om, veid opp imot alle tenkelige faktorer, for å komme frem til den mest troverdige tolkningen. Den som blir attraktor.
De er de sterkeste attraktorene som vinner, de dominerende tankene.
Når noe er blitt en attraktor, en dominerende idé, skal det mye til å endre den. Idéer sprer seg, legger under seg opposisjon, aviser alternative forståelser, skaper konsensus, styrker seg, leder til ensretting og i ekstreme situasjoner nokså ville og farlige vrangforestillinger.
Trump, Putin, Hitler.
Alt henger sammen med alt, det er et eneste stort dynamisk system av mentale tolkninger med tilhørende opplevelser. En gelé. Også kalt livet.
Blant alle mennesker og i alle samfunn utspilles det en dynamikk som skaper mentale attraktorer, som beskrevet i eksemplet med
jentene i skolegården. En attraktor er en idé eller forestilling i folks bevissthet som blir dominerende for videre tenking og utvikling.
Tanke er det som skaper og beveger ting. Enhver tanke skaper nødvendigvis nye tanker, gjennom emergens. Tanken kommer først, deretter skjer manifesteringen, altså opplevelsen av det tenkte som noe «virkelig».
