Normalisering, tepper med støv under, kake og kokte frosker er det som genererer skader i barna våre.

Min mamma var traumatisert. Hun mistet faren sin da hun var fjorten år gammel. Det var ham hun identifiserte seg med, ham hun følte seg knyttet til i stor grad, såvidt jeg har forstått.

Da han døde ble det fortiet. Hun fikk ikke delta i begravelsen.

For henne var det et stort traume og hun fikk ikke anledning til å bearbeide det.

I stedet spiste man kake, i overført betydning og på feil måte.

Det ble ikke snakket. Følelsene ble kapslet inne.

Slikt er skadelig.

Fordi hun ble skadet, ble jeg skadet.

Jeg trenger ikke beskrive detaljene i denne mekanismen, du begynner å skjønne hvordan den mentale verdenen fungerer nå.

Den største arvesynden av dem alle er at vi ikke formidler videre til barna våre kunnskapen om hva de er, nemlig bevisste vesener som skaper sin egen virkelighet. Barna våre burde rett og slett lese denne boken, i barnebokformat, muligens.

I stedet for å pugge de ti bud og Luthers formanende og fryktinngytende forklaringer, burde barna få vite at de er udødelige sjeler og at det er ingenting å frykte.

De er fri og vil alltid være fri.

De aller minste barna vet det allerede godt, for de har ikke glemt det.

De visste aldri om noe annet – ikke før foreldrene, lærerne og alle rundt dem begynte å fortelle dem om en fysikalistisk, objektiv, vitenskapelig verden hvor bevissthet rett og slett ikke inngår.

På én generasjon kan verden bli transformert.

Det kommer til å skje, ikke akkurat nå, men det er ikke veldig lenge til, for vi er på vei dit. Det er absolutt sikkert. Alt jeg skriver om i denne boken underbygger og nødvendiggjør akkurat det.

Det er ganske utrolig, er det ikke?

Vi forklarer tilværelsen vår med et vitenskapelig rammeverk hvor bevissthet ikke inngår.

Samtidig presenterer vi en historie om bevisstheten som er dogmatisk, streng og fryktskapende, underlagt en grusom og hevngjerrig Gud.

Jeg er og blir sint, mest på alle skråsikre, maktsyke, livredde, skadde menn som har skapt dette surret.

Kvinner vet bedre, som regel, men ikke alltid, fordi de ofte står lenger unna det materielle, som er mannens domene. Dessverre er kvinner altfor ofte involvert i kaker og rengjøring av tepper.

« Previous Next »