La oss si at du står på en strand.

Du kjenner berøring av sand mot føttene, du opplever at håret ditt beveger seg, du tenker og opplever vind.

Du ser myriader av lysglimt fordelt over en stor flate, du ser at de beveger seg, du ser lys og skygger som danner bølger.

Du ser og kjenner varmen fra det som må være Solen, du forstår at glimtene er lys fra Solen som reflekteres i bølgene, du tenker hav.

Du opplever stranden, havet, bølgene og lyset. Det kjennes som noe.

Du opplever det som materielt, du tror bestemt at opplevelsen skyldes at det faktisk finnes en strand, sol, lys, bølger og hav der ute – i objektiv forstand.

Du er på stranden, sier du til alle som spør.

La oss så si at du sitter foran en tv-skjerm og ser lysglimt fra en sol i bølger av lys og skygge. Du tenker at skjermen viser havet som møter stranden hvor du står. Du hører lydene fra skvulping, måker og vind.

Men du vet at du befinner deg foran en skjerm og ikke på stranden.

Du lar deg ikke lure så lett.

Så tar du på deg vr-briller, slik at havet og stranden fyller hele synsfeltet ditt. Du tar på deg hodetelefoner så du hører kun lydene fra stranden. Du trer inn i en flat kasse med sand og tar av deg skoene. Du kjenner at bølger innimellom skyller over tærne dine i sandkassen, i takt med det du ser i brillene. Du kjenner vind fra en ujevn vifte. Lukten av sjø.

Du befinner deg i en simulator som gir deg alle sanseinntrykkene fra en strand, absolutt alle.

Ville du da kunne skille simulering fra virkelighet?

Jo, vi vet fortsatt at vi ikke egentlig befinner oss på stranden. Vi lar oss fortsatt ikke lure.

La det gå en uke.

En måned.

Et år.

Illusjonen vedvarer, det dukker opp flere objekter i den, vi opplever at vi beveger oss til andre steder, mottar andre inntrykk, treffer mennesker og gjør ting sammen med dem.

Fortsatt husker vi hvor vi egentlig hører hjemme, men vi begynner å tvile.

Si nå at du ble født i simulatoren.

Ville du da forstå at alt du opplever ikke er virkelig? Ville du da visst noe som helst om verden utenfor når du aldri har opplevd den?

Garantert ikke. Du ville ikke trodd meg dersom jeg fortalte deg sannheten. Alle dine sanseinntrykk fikk du gjennom simulatoren.

«Virkeligheten» din er summen av alle dine qualia og forestillingene som skapte og deretter tolker dem, gir dem form og setter dem i en sammenheng.

Du er på en måte født inn i en slik simulator. Vi kaller den for verden.

Har jeg overbevist deg om at du kan tro på hva som helst, bare det er troverdig nok?

« Previous Next »